Få kjenner USAs høyreekstreme like godt som norske Vegard Tenold Aase. Aase er journalist og har levert saker til blant annet Dagens Næringsliv, The New York Times og Rolling Stone Magazine. Fra 2010 og fram til Trump vant valget i 2016 levde han tett på ulike høyreekstreme grupper i USA – alt fra erke-amerikanske Ku Klux Klan, til nynazistene i National Socialist Movement og den da gryende alt-right-bevegelsen.
Resultatet ble blant annet den kritikerroste boka «Alt du elsker, skal brenne». Aase tror ikke på noen gjentakelse av angrepet på Kongressen 6. januar 2021 etter årets valg.
– Mest fordi verden i dag er veldig, veldig annerledes enn den var i 2020-21, sier Aase til Dagsavisen.
Pandemi og bråk
– 6. januar 2021 var vi midt i covidpandemien. Det var trolig mye som skjedde på samme tid i en verden der folk var helt gale av å sitte inne. Folk var redde, hadde ikke arbeid, vi fikk Black Lives Matter-bevegelsen og drapet på George Floyd og folk tok til gatene for å demonstrere hele tiden for alt mulig, sier Aase og legger til at han har ikke tall på hvor mange høyreekstreme protester og gatekamper som det var i tiden som ledet opp til 6. januar.
– Bare den høsten i forkant var det tre-fire store protestmarsjer, såkalte march-on Washington. Det var som om det var noe i luften og i vannet som trakk folk ut på gatene for å slåss, både høyreekstreme, antifa og venstreradikale grupper. Det ser vi ikke like mye til nå.
Vegard Tenold Aase merker tydelig at amerikanere er luta lei politikk. En annen årsak er at flere av de som deltok i høyreekstreme demonstrasjoner har fått merke på kroppen at det å marsjere offentlig for hat og rasisme har kostet dem dyrt i form av tap av jobber og det å få sine private detaljer offentliggjort.
Det var som om det var noe i luften og i vannet som trakk folk ut på gatene for å slåss.
— Vegard Tenold Aase
– Flere som ble arresterte etter 6. januar fikk lange fengselsdommer og sitter fortsatt inne, folk som Enrique Tarrio, Joe Biggs, Ethan Nordean, Zach Rehl – ledende Proud Boys-gutter vil bli sittende lenge inne hvis ikke Trump vinner valget og benåder dem. Folk så at dette fikk en relativt høy prislapp og det var kanskje ikke dette de hadde blitt med på for å gjøre, litt på samme måte som vi så flere av de mer tradisjonelle høyreekstreme gruppene kollapse etter Charlottesville i 2017.
Unite the right
Den 11. og 12. august 2017 fant en «Unite the Right»-demonstrasjon sted i Charlottesville i Virginia. Dette var en av de største og mest voldelige sammenkomstene i USA på flere tiår. Demonstrasjonen samlet ulike rasistiske, antisemittiske, hvite nasjonalistiske og hvite rasistiske grupper, inkludert alt-right, nynazister og Ku Klux Klan.
Jason Kessler, arrangøren av demonstrasjonen, hevdet at målet med demonstrasjonen var å redde statuen av sørstatsgeneralen Robert E. Lee. Under demonstrasjonen kom hundrevis av mennesker til Charlottesville for å marsjere og vise sine antisemittiske og rasistiske synspunkter. Demonstrantene ropte «dere vil ikke erstatte oss», «jøder vil ikke erstatte oss» og «blod og jord», et direkte ekko av slagordene som ble brukt i Nazi-Tyskland.
Mange hadde med seg fullt kamputstyr, inkludert fakler, våpen, skjold og flagg med nazistiske eller Konfødererte insignier, gjorde åpenlyst nazihilsen under marsjene. Det var mange slagsmål med motdemonstranter i løpet av dagen. Volden endte med et dødelig angrep på motdemonstranter, da en bil kjørte inn i en folkemengde, hvor én person ble drept og én ble skadet.
Blant gruppene som trådte fram var Proud Boys, en høyreekstrem, nyfascistisk, militant organisasjon bestående av menn, og som fremmet politisk vold. Lederen Enrique Tarrio har fått den desidert strengeste straffen så langt – 22 års fengsel – etter stormingen av kongressen i 2021.
– Proud Boys eksisterer fortsatt, men er i mye større grad gått tilbake til å bli slik de var da de startet: en gjeng sulliker som likte å drikke og snakke skit om hvor vanskelig livet var for hvite menn. Du ser dem ikke de store gateprotestene lenger, sier Vegard Tenold Aase.
– Så engasjementet er ikke lenger like sterkt?
– Ja, det engasjementet er interessant. Jeg tror mange av dem som møtte opp den 6. januar 2021 i utgangspunktet ikke hadde noen intensjoner om å storme kongressen og sette hele demokratiet i fare. Jeg tror bare de lot seg rive med, at det ikke var noen nøye planlagt revolusjon. Lederskapet hadde kanskje lagt noen planer, men mange av folka tror jeg bare likte tanken på en helg der de drakk seg dritings med kompisene i DC. De likte bravadoen, kameratskapet. Og plutselig befant de seg på innsiden av kongressen og alt var ute av kontroll. Og jeg tror at mange i ettertid har lurt på hva i helvete de var med på. At det ble mye mer alvor med langt større konsekvenser enn de kanskje hadde tenkt.
Mer urovekkende
Vegard Tenold Aase, som bor i Brooklyn, merker at amerikanere generelt er ganske lei hele valgsirkuset og han tror trettheten har ført til noe som er mer urovekkende enn gatekamper og demonstrasjoner.
– Jeg merker at amerikanere på begge sider er drittlei av politikk generelt, både høyre og venstresiden, de bare orker ikke mer. Og den mer konspirasjonsteoretiske delen er i stor grad blitt foldet inn i det republikanske partiet.
– Dersom Trump taper valget tror jeg eventuelle protester eller tumulter i etterkant vil komme til å utspille seg i forskjellige rettssaler rundt om i landet, og ikke på gatene. Det republikanske partiet er blitt så gjennomsyret av konspi-teoretikerne, til og med av mange av de mer ekstreme QAnon-teoretikerne. Folk er ikke like sultne på gatekamper som de engang var, sier Vegard Tenold Aase.
At mange av de ekstreme nå heller ønsker å føye seg inn i den mer spiselige delen av politikken er en urovekkende utvikling. Han mener vi må bruke begrepet alt-right – alternativt høyre – med største varsomhet, fordi det handler om de samme gamle fascistiske ideene, bare i ny innpakning – og alt-right begrepet brukes for å sminke bevegelsen, gjøre den mer stueren.
– Det er kjempeskummelt og det er nok dette som var drømmen til Heimbach og mange andre høyreekstremister tidlig da jeg begynte å dekke aktivitetene deres. De ville være med å danne alt right – og var veldig åpne om at de var ikke interesserte i å marsjere i gatene og sloss med Antifa. Planen var å komme inn i varmen til det republikanske partiet. Ikke for å skjære alle over en kam, men vi ser helt tydelig i dag at det republikanske partiet har fått noen fascistiske, antidemokratiske strømninger som er veldig urovekkende, sier Aase.
Han understreker at det er viktig å være oppmerksom på innholdet i politikken, ikke hvordan folk ser ut eller hvordan de aksjonerer.
– Som alle andre bevegelser så endrer den høyreekstreme bevegelsen seg også mye over tid. I Norge hadde vi tidligere demonstrasjoner med Nordic Resistance Movement og Pegida. De tendensene de representerer manifesterer seg på forskjellige måter ettersom forskjellige generasjoner kommer til, men som samfunn tror vi de har forsvunnet om de ikke ser ut slik de gjorde sist vi så dem. Og det var litt sånn alt-right bygget seg opp her i USA, man trodde de skulle være skinheads og Ku Klux Klan, folk det var lett å få øye på, litt sånn som Vigrid og Boot Boys i Norge. Det er en felle vi har en tendens til å falle i.
Les også: Beregne pensjon? Ikke gå i denne fella, advarer ekspert (+)
Høna og egget
Vegard Tenold Aase ikke helt sikker på om hvorvidt Trump ble populær på grunn an den misnøyen som allerede var i samfunnet da han kom til makten, eller om han selv var skyld i å bygge opp misnøyen.
– Det blir litt som høna og egget – hvem kom først? Sannheten befinner seg mest sannsynlig et sted midt imellom, sier Vegard Tenold Aase.
– Trump er et symptom, likt det vi også ser i Sverige, Tyskland og flere andre land. Vridningen til ytre høyre er ikke en årsak i seg selv, men et symptom på et eller annet problem som mange vestlige demokratier har, ved at mange mennesker føler seg forlatt av det politiske systemet. Her i USA er det ikke rart at mange er sinte, at unge menn føler seg forlatt og uten kontroll over egne liv. Superkapitalisme og dereguleringen av USA har skapt en verden der arbeiderklassen hele tiden blir skviset, og der mennesker som tidligere følte de hadde en plass ikke lenger har det. Dette er begge partiers feil, men Trump har nøret opp under sinnet i stor grad. I denne valgkampen har vi sett hvordan han går spesielt etter sinte, unge menn, online og gjør intervjuer med ytterliggående bloggere. Han har sett at de er sinte og er god på å utnytte det.
Les også: UDI snur: Sara Valieva får likevel opphold: – Veldig lettet (+)
Alle bør med
I boka si skriver Aase om hvordan ekstremisme vokser fram der mennesker føler de ikke lenger har en stemme. Han mener dette er noe vi også bør være oppmerksomme på her i Norge.
– Vi må sørge for at alle, også de vi ikke er enige med, har en grunn til å delta i demokratiet, for i det de mister troen på demokratiet, mister troen på sin egen fremtid i et demokratisk system, så skjer det veldig fort veldig skumle ting.
– Hvordan blir livet annerledes om Trump vinner valget?
– Jeg, som bor midt i Brooklyn kommer neppe til å merke noen nevneverdig forskjell. De som kommer til å merke det mest er marginaliserte grupper generelt som er sårbare for republikansk politikk. I tillegg er jeg selvsagt bekymret for fremtiden til Nato under Trump, og klimaet.
Les også: SSB-utredning: Uføre bør ikke tjene mer (+)
---
Fakta om stormingen av Kongressen
- Tusenvis av Donald Trump-tilhengere var 6. januar 2021 samlet i Washington for å protestere mot valgresultatet og vise sin støtte til presidenten.
- I en tale til dem gjentok Trump de udokumenterte påstandene om omfattende valgfusk og oppmuntret de frammøtte til å gå mot kongressbygningen på Capitol Hill.
- Demonstrantene fulgte oppfordringen og stormet deretter Senatet, der senatorene var i ferd med å godkjenne valgresultatet.
- Anslagsvis 2.000 demonstranter tok seg inn i bygningene der de folkevalgte gjemte og barrikaderte seg før de ble evakuert.
- En av demonstrantene ble skutt og drept av vakter da hun forsøkte å trenge seg inn en barrikadert dør, og en politimann døde senere av skader han ble påført. Tre andre døde i det politiet betegner som medisinske nødhendelser.
- Over 50 politifolk ble skadd i sammenstøtene.
- Samtidig med stormingen av kongressbygningen, tvitret Trump nok en gang at valget var stjålet fra ham. Han la også ut en video der han sa at han elsker demonstrantene, men ba dem om å gå hjem.
- Drøyt seks timer etter at de ble evakuert, samlet kongressmedlemmene seg igjen i Senatet og Representantenes hus, hvor Bidens valgseier etter hvert – lenge på overtid – ble formelt godkjent av visepresident Mike Pence og Kongressen.
- Flere enn 720 personer er hittil tiltalt etter stormingen. Over 100 av dem er pågrepet, og minst 25 er terrorsiktet. Nærmere 70 er dømt.
---
