Den norske regjeringen vil trolig i løpet av høsten be Stortinget innlemme fornybardirektivet fra 2018 i EØS-avtalen. Dermed blir dette lov i Norge. Det skjer etter press fra EU.
Direktivet er en ny versjon av det opprinnelige fornybarenergidirektivet som er innlemmet i EØS for mange år siden. Den presise betegnelsen på 2018-versjonen er RED II.
I utgangspunktet satte EU-kommisjonen frist til midten av august på å innføre RED II. Nå jobber regjeringen med en avklaring i høst, ifølge statsminister Jonas Gahr Støres uttalelser til Nationen nylig.
Internt i regjeringen er dette en het potet, fordi Sp har motsatt seg å innføre direktivet (RED II) som er en del av den såkalte ren energipakke, eller EUs fjerde energipakke som den kalles av dem som ikke liker den.
Vedum frykter for kommunene
– Fornybardirektivet er kontroversielt fordi det innebærer utbygging av fornybar energi i et hurtig tempo. I tillegg frykter flere at kommunene mister sin vetorett i vindkraftsaker, sa Sp-leder og finansminister Trygve Slagsvold Vedum til Nationen tidligere i år.
Erfaringene fra Sverige tyder på at frykten Vedum viser til når det gjelder vetorett er ubegrunnet.
I første halvår i år sa kommunene nei til 12 av 16 prosjekter i Sverige. I tre av de sakene der kommunene sa ja, sa det svenske forsvaret nei. Dermed var det bare ett av 16 prosjekter som slapp igjennom nåløyet. I perioden 2020-23 har avslagene fra kommunene ligget på 66 prosent, ifølge Svensk Vindenergi.
Dermed har de kommunale avslagene økt etter at Fornybardirektivet fra 2018 ble innført i Sverige.
– Det er alvorlig at så mye mulig ny svensk energiproduksjon stanses, når det er behov for å øke den kraftig. Regjeringen har mulighet til å endre forutsetningene ved raskt å gjennomføre forslag som sikrer rettssikkerheten og gir incitament til kommunene, sa Daniel Badman som er direktør i Svensk Vindenergi, da rapporten ble presentert.
Også i Norge har Forsvaret stanset vindparker, fordi de kan forstyrre for eksempel radarsignaler.
Mer omfattende veto i Sverige
Norske kommuner har vetorett i spørsmål om lokalisering av vindkraft. Vetoretten trådte i kraft i juli i fjor og er hjemlet i plan og bygningsloven. Nylig offentligjorde Kommunal- og distriktsdepartementet en veileder til kommunene om den nye makten som kommunene har fått.
De svenske kommunenes vetorett ble nedfelt i den svenske miljøloven (miljøbalken) i 2009. Dette har ført til at de fleste utbyggere som søker om å bygge ut vindkraft får nei. Og det er ikke noe staten kan gjøre med det.
En betydelig forskjell mellom Norge og Sverige er at i Norge får vindkraftkommuner inntekter. I Sverige tar staten alt av det vindkraftselskapene betaler i skatt. For kommunene i Norge utgjør dette betydelige summer, for 2024 er dette anslått til 390 millioner kroner. Dette lokkemiddelet finnes ikke for svenske kommuner.
Statkraft rammet
Konsekvensene av det svenske kommunale veto fikk Statkraft merke for et år siden. Da slo Mark og overmiljødomstolen fast at selskapet ikke fikk bygge ut Vindkraftparken Tribbhult i Västervik kommune i Kalmar län i sør i Sverige.
Allerede i 2014 leverte Statkraft søknad om å bygge og fikk først ja av kommunene to ganger, før den i 2022 snudde og sa nei. Og Statkraft tapte i retten i fjor.
I dag kan en svensk kommune stanse et vindkraftprosjekt helt frem til konsesjonsmyndigheten har gitt konsesjon. Det betyr at kommunene kan ombestemme seg flere ganger, slik det skjedde i Statkrafts sak.
Tribbhult-saken har ført til en omfattende debatt om det kommunale veto i Sverige. En rekke instanser har bedt regjeringen foreslå endringer for at prosessen skal bli mer forutsigbar og i tillegg at kommunene får inntekter.
Det er en ordning mer lik den norske som flere i Sverige ønsker seg.
Det var vært utredet å endre det svenske kommune veto, men den svenske regjeringen har så langt ikke fremmet forslag om det.
Les også: Mímir Kristjánsson: – Verdens eldste selvbedrag er å ta én øl (+)
Nytt direktiv på vei
I 2023 vedtok EU å skjerpe fornybardirektivet i en tredje versjon (RED III) som skal øke fornybarandelen til 42,5 prosent av EUs energimiks. Det mest kontroversielle punktet i RED III, som også har vært på høring i Norge, er at EU-landene innen 2025 skal lage såkalte akselerasjonsområder for fornybar kraft. I disse områdene skal det være lett å få konsesjon, ned til et halvt års behandlingstid.
Det kan ta år før dette direktivet kommer til behandling i EØS. Imens skal svenskene innføre det.
Analytiker Amanda Ros hos Energimyndigheten skriver til Energi og Klima at det i dag ikke foreligger noen beslutning om at det kommunale veto skal endres, men at Energimyndigheten har fått i oppdrag å utrede de såkalte akselerasjonsområdene innen 25 oktober.
Vindkraft: veto ligger fast
Ina Müller Engelbrektson er jurist hos Svensk Vindkraft som både presser på for mer vindkraft og at det kommunale veto skal reformeres.
Hun viser til at vindkraften ikke er nevnt spesielt i mandatet til utredningen. Der det i den svenske originalversionen heter:
«Energimyndigheten ska prioritera områden, helst större sammanhängande områden, som skulle kunna pekas ut som accelerationsområden för i första hand solenergi och värmepumpar, till exempel bebyggda ytor som ligger i tätortsmiljöer, industriområden eller vid lantbruk.»
«Om staten velger å peke ut akselerasjonsområder tas kommunenes synspunkter med i den prosessen. Jeg bedømmer derfor ikke at det kommunale veto strider mot fornybardirektivet,» skriver hun i en e-post til Energi og Klima.
Inntrykket som Svensk Vindkraft har, er at regjeringen planlegger en meget begrenset gjennomføring av de akselerasjonsområdene som fornybardirektivet av 2023 krever. I e-posten skriver hun at det ikke virker som «områdene kommer til å omfatte vindkraft, selv om Svensk Vindkraft har ønsket det.»
Les også: Anmeldelse: Judas drar i land en mørk og seig «Jesus Christ Superstar» (+)
Kommunene følger med
Sveriges KS, Svenske kommuner og regioner (SKR), følger utredningen nøye og skriver i en e-post til Energi og Klima at det ennå ikke er avklart hvordan akselerasjonsområdene skal forholde seg til reglene om kommunenes veto.
Og avslutter:
«Generelt understreker SKR alltid viktigheten av at det kommunale planansvaret for bruk av areal og vann ikke settes i fare og viktigheten av at kommunene fortsatt har avgjørende innflytelse på lokalisering av vindkraft.»
SKR viser også til den pågående utredningen som skal være klar 25. oktober.
Når dette direktivet eventuelt skal behandles i EØS, er uklart og fremkommer ikke i den høringen som Energidepartementet har gjennomført. Den ble avsluttet i april. På regjeringens nettside oppgir departementet bare at saken er «under behandling».
---
Alf Ole Ask er Energi og Klimas korrespondent i Brussel. Ask skriver om det som skjer innen klima- og energifeltet i EU, og hvordan dette påvirker oss i Norge. Energi og Klima er Norsk klimastiftelses nettavis. Stillingen i Brussel er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.
---
Les også: Mener Trump kan ha valgt feil visepresidentkandidat (+)