Rødt-politikeren sitter også i gruppen som skal forhandle fram et nytt barnehageforlik på Stortinget.
Tirsdag skrev Dagsavisen om hvordan underbemanning i barnehager i flere år har ført til uholdbare forhold - ikke bare for de ansatte, men også barna og deres foreldre.
Facebook-gruppen «Foreldreopprøret 2024» ba sine 21.000 medlemmer å sende inn deres erfaringer med underbemannede barnehager. Nær 100 anonyme foreldre har fortalt om hvordan skralt mannskap i barnehagen skal ha ført til:
- Smertefulle bleiesår fra bleier som ikke blir byttet
- Barn som får i seg mat de er allergiske mot
- Barn som daglig blir klort og slått av andre barn, eller stukket med gaffel i øyet
- Bleiefrie barn som ingen har tid til å hjelpe på do, og i stedet må begynne med bleie igjen
- Flere barn som rømmer fra barnehagen
- Ansatte som må velge mellom hjelpetrengende barn
Ifølge historiene blir også ettåringer jevnlig sittende fastspent, ansatte står alene med store ungeflokker, og barn med spesialbehov kommer bakerst i køen når hjelp skal gis til alle barna samtidig.
Det er ikke opplyst om historiene stammer fra private eller offentlige barnehager.
Fortvilte foreldre i opprør
Foreldre som har fått nok har gått sammen i et opprør, der de krever bedre bemanning i barnehagene. Rødts stortingsrepresentant Hege Bae Nyholt lover at hun, som eneste med barnehagebakgrunn i forhandlingsgruppen, vil tale deres sak.
– Dessverre er dette noe vi fortsatt må kjempe for, etter så mange år med varsku-rop fra sektoren. Jeg lovet mine kolleger i barnehagen at jeg på Stortinget skulle kjempe for bemanning i alle mulige situasjoner og arenaer.
Historiene som har kommet fram med aksjonsgruppen «Foreldreopprøret 2024» er høyst gjenkjennelig for henne.
– Det kunne ha vært meg. Jeg har selv opplevd å stå alene om morgenen med 17 barn til frokost. Man er hele tiden i en situasjon der man opplever å ikke strekke til, og må ta valg mellom ulike hastesituasjoner, som å trøste et barn, bryte opp en slåsskamp eller stoppe en konflikt fra å eskalere. Da er det alltid barnet som trenger trøst som taper, beskriver Rødt-politikeren.
Les også: Bruker du mye penger i matbutikken? Eksperten har råd: – Slik kan du spare 60.000 kroner i året
Også for organisasjonstillitsvalgt Toril Kalsås i Utdanningsforbundet Bergen er historiene gjenkjennelige.
– Men samtidig må jeg tilføye at dette ikke er vanlige hendelser i barnehagene, selv om de er en del av virkeligheten. Disse historiene er ekstreme utslag, har Kalsås uttalt til Dagsavisen.
– Smurt tynt utover
Barnehageansatte har også bidratt til Foreldreopprørets rapportering, og forteller om høyt stressnivå, så høyt at det for noen fører til uutholdelige arbeidsdager:
«Jeg begynte å gråte en morgen foran en mamma. (...) Jeg sto alene på tidligvakt. Det var totalt ti barn, hvor alle trengte en del av meg. Jeg fikk nesten panikkanfall.»
Slike opplevelser fyller den ansatte med frykt, skriver vedkommende.
«Med en gang jeg får høre at noen er syke fra avdelingen min, begynner panikken å snike seg på.»
Nyholt peker på et høyt sykefravær blant barnehageansatte, og mener stress har mye av skylden.
– Sektoren har det høyeste legemeldte sykefraværet, og mye handler om det emosjonelle stresset knyttet til stort sprik mellom det du ønsker å gjøre og det som faktisk er mulig. Ansatte er smurt tynt utover allerede, og det gjør det ekstra sårbart i sykdomsperioder. Jeg har stått desperat og ringt bemanningsbyrå etter bemanningsbyrå for å få tak i vikarer, uten å få napp.
Et par setninger
Eksemplene fra egen arbeidshverdag skal supplere kravene om at en styrket grunnbemanning må inn i det nye barnehageforliket. Men i et brev til familiedepartementet skriver den tverrpolitiske forhandlingsgruppen mest om hvordan de vil fokusere på driftstilskudd og finansieringsmodeller. Bemanningsproblematikken omtales i noen få setninger:
«Partiene ønsker å legge til rette for en bedre bemanningssituasjon. Partiene ber departementet jobbe videre med målrettede tiltak for å redusere sykefraværet i barnehagesektoren, styrke rekruttering av barnehagelærer og barne- og ungdomsarbeidere, styrke grunnbemanningen, og mulig krav til når det skal settes inn vikarer.» heter det i brevet fra gruppen.
– Det er litt symptomatisk for hvilken plass bemanningen kan få i forhandlingene hvis vi ikke passer på. Men når Elise Waagen i Arbeiderpartiet står på TV2 og sier at bemanningen må være en del av forhandlingene, da har jeg tenkt å holde henne ansvarlig til det. Vi kan ikke la være å lytte til Foreldreopprøret og de ansatte, sier Nyholt.
Les også: Dette mener folket om norsk asylmottak i Afrika (+)
Også initiativtaker til Foreldreopprøret, Ida Madslien, frykter bemanningsproblemene vil koke bort i kålen.
– Mye av forhandlingene vil dreie seg om økonomi og statlige tilskudd, og vi er veldig redde for at bemanningen vil komme i bakgrunnen. Derfor er dette en god anledning for oss å rope litt. Det er på høy tid at vi backer de ansatte, som er i en veldig fortvilende og uholdbar situasjon. De må kunne gi omsorg til barna våre, uten å måtte jobbe seg syke. Stortinget er nødt til å gjøre noe med dette nå, har Madslien uttalt til Dagsavisen.
Å overse underbemanning vil straffe seg, advarer stortingsrepresentant Nyholt.
– Prisen for å ikke satse på bemanning vokser for hver dag som går. Derfor kan vi ikke la være å bruke den anledningen vi har nå. Det er i barnehagen at barna lærer å være et individ i en gruppe, en lærdom de tar med seg inn i skolen og videre i livet. Det er en arena for språkutvikling, sosial kompetanse, mestring og er helt avgjørende for utvikling. For meg og Rødt er bedre bemanning en forutsetning for å være med på en avtale.
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun deler bekymringen til foreldrene, men påpeker samtidig at 14 kommuner i år får 205 millioner kroner ekstra til nettopp det formålet. Neste år vil 250 millioner av kommunens frie inntekter være tiltenkt barnehagene.
– Barnehageforliket er det partiene på Stortinget som nå jobber med, og jeg er overbevist om at man får et resultat som kan gjøre norske barnehager enda bedre fremover, har hun uttalt i en e-post til Dagsavisen.
Les også: Østfold er norgesmestere i utenforskap: – Å ha jobb betyr enormt mye for et menneske (+)
Orker ikke stå lenge i jobb
I fjor rapporterte Sintef at seks av ti barnehagelærere føler seg utslitt i jobben delvis eller hele tiden. Mange oppgir at de ikke orker å stå i jobb til de når ordinær pensjonsalder. Fafo har også dokumentert at flere blir uføre før de når dagens tidligpensjonsgrense på 62 år.
Samtidig har barnehagelærerne i årevis ropt varsku om situasjonen. Lønnen er lav, sammenlignet med andre yrker med tilsvarende lang utdanning.
Ifølge en undersøkelse av Utdanningsforbundet vurderer nesten en av tre barnehagelærere å slutte innen 1–3 år, meldte Utdanningsnytt. Hovedgrunnen er altfor lav bemanning. De neste årsakene er for dårlig lønn, og mangel på faste vikarer.
Les også: Mener dette er nøkkelen for å få flere flyktninger i jobb (+)
Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)
Les også: «Mr. Normal» erstatter Stoltenberg: – Én oppgave skiller seg ut (+)
