Nyheter

Har du hørt om Kristianiakrakket i 1899?

Lørdag 10. juni 1899 utløste et løsmunnet bankbud en økonomisk krise som lammet Kristiania. Kristianiakrakket førte til at tusener ble arbeidsløse over natta og kastet ut i fattigdom.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Industrivekst og byggetid dro folk strømmet til Kristiania. Folk trengte bolig, og de mange byggeprosjektene trakk igjen folk. Det var byggetid og jobbetid. Den enorme etterspørselen etter byggevarer, og særlig murstein gjorde at prisene skjøt i været. Spekulanter fikk gode dager med lettjente penger uten stor innsats. Unge forretningsmenn, særlig jurister, satset på masseutbygging av leiegårder til arbeidere.

Etter Kristianiakrakket grep Norges Bank inn og fungerte for første gang som «långiver i siste instans». Opptelling på Norges Bank 1900 til 1905.

Kortsiktige spekulanter

Eiendomsspekulasjonen ble organisert fra nye aksjeselskaper. Aksjemarkedet i Kristiania ble etablert i 1894, og fra 1. mai 1897 offentliggjorde vekselmeglerne de ukentlige fellesnoteringene. Mellom 1896 og 1898 ble det etablert seks nye banker, men kredittekspansjonen sto ikke i forhold til Norges Banks gullbeholdning.

Enkelt fortalt: Det var flere penger i omløp enn det var gull i hvelvet. Samfunnsøkonom og historiker Wilhelm Keilhau skrev i 1935: «Men det bekymret spekulantene sig ikke om: De la neppe merke til det. De tenkte bare fra dag til dag, høist fra uke til uke».

Redaktøren i det økonomiske tidsskriftet «Farmand», Einar Sundt, mente grensen mellom «legitim spekulation og svindel» ble nådd da kommandittaksjeselskapet Arntzen, Schmidt & Co overtok Jakob E. Dybwads bankierforretning dannet Den norske Diskontobank med kontorer i Kirkegata 30 i 1897.

Les også: Hansy Petra – «verdensdivaen» på Dovrehallen i Oslo (+)

Sundt var kritisk til de nye bankene og eiendomsspekualsjonen. Han beskrev at «en forholdsvis liden klik av de inviede» tegnet for store aksjeposter som de finansierte ved lombardering (belåning) i andre banker. Med fabrikkerte «overkurser» lurte de folk til å kjøpe aksjer.

Vittighetsbladet Vikingen med illustrerende karikatur av spekulantene «Udfor Crack-Fossen» i papirbåten merket «Svindel».

Boblen sprakk

Samtidig med at byggeboomen nådde toppen i 1898, satte Norges Bank opp renta. Innstrammingen i pengemarkedet ble ikke fulgt opp, og i februar 1899 satte Norges Bank ned renta som ga fart til nye spekulasjoner. Så i mars opp igjen, men overkurser og pengeflyt fortsatte som før. Men noen spekulanter begynte å slite. Cellulose- og tremassefirmaet Chr. Christophersen & Co holdt til i den flotte villaen i Drammensveien, hvor Nobelkomiteen holder til i dag. De hadde filialer i London, Paris og Göteborg, men skyldte mellom tolv og fjorten millioner kroner, noe som tilsvarte tjue prosent av statens utgifter. Mesteparten var lånt i Diskontobanken.

Les også: Den bitre arbeidskonflikten i 1924 (+)

Lørdag 10. juni sprakk boblen. Et bankbud avslørte at det nok var siste dagen Christophersen «innfridde sine veksler». Utsagnet skapte panikk. Diskontobanken ble nødt til å innstille betalingene, og bankene tapte 17 millioner kroner.

Norges Bank grep inn, men Diskontobanken og Aktiebanken gikk snart under sammen med de andre nyopprettede bankene. Banksjef Arntzen i Diskontbanken hadde bidratt til spekulasjoner og svindel, og han ble dømt til tjue dagers vann og brød. Avisa Socialdemokraten anklaget den planløse økonomien, og hevdet at den økonomiske utviklingen «maatte gi os soscialister ret i meget».

Norges Bank på Bankplassen 4 ca. 1900.

Massearbeidsløshet

Konkursene spredte seg som en epidemi. Bordene sto tomme på byens kafeer. Byggeplassene lå øde. Socialdemokraten skrev i september: «Paabegynte, halvfærdige og endog næsten færdige bygninger staar der overalt her i byen og arbeidet ligger stille. Kalken staar igjen i trugene paa murene og tørker, tomterne skyldes med vand, og dødens stillhed ruger over det hele. Der er ikke penge til at bygge for, og disse bygninger vil komme til at staa slig vinteren over».

Massearbeidsløshet var resultatet. I 1905 gikk 28 000 uten jobb samtidig som tusenvis flyttet fra byen eller emigrerte til USA. Nøden var stor, og fattigvesenet klaget på at folk hadde brukt opp alt de hadde spart: «Mange almindelige dagarbeidere, bygningsarbeidere og andre, selv fuldt arbeidsføre personer, har maatet understøttes, naar de havde familie at forsørge … Til arbeidsløsheden kom ogsaa dyrtid paa de almindeligste levnetsmidler og en streng, lang vinter».

Les også: – Denne ene løgnen har hjemsøkt meg hele livet

Les også: Ane Dahl Torp: – Peer Gynt er verdensklasse, kort og godt (+)

Les også: – Vi opplevde alle hundeeieres mareritt (+)

Karl Johans gate 33 med plakett som viser at det ble bygget i 1899.

Kilder

Bård Alsvik, Kristianiakrakket 1899, Tobias 2/2009

Norges Bank, Norges Banks historie, 1899 Kristianiakrakket

Social-Demokraten 23. august 1899

Espen Søbye, Kristianiakrakket 1899, Statistikk og historie, Statistisk sentralbyrå, 2000

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Byggeboomen førte til raske byggeprosjekter med stor inntjening på slutten av 1800-tallet, noe som førte til dårlig kvalitet. Gipsmakerne var blant de som klaget. Eksempel på stukkatur i gips.
Vittighetsbladet Vikingen var ikke nådige da de portretterte en av eiendomsspekulantene som en rotte som kikket inn på Norges Banks beholdning.
Spekulantene gjorde seg rike på verdiløse aksjer og lån, men ballongen måtte sprekk. Det skjedde 10. juni 1899.
Einar Sundt grunnla bladet Farmand. Ugeskrift for Norges Næringsveie etter modell av engelske The Economist. Han var for frihandel, men kritisk til spekulasjonene som førte til krakket. Karikaturen i vittighetsbladet ber «Renovationsmanden Einar (U)sundt» feie for egen dør.