Ifølge Politiets sikkerhetstjenestes (PST) siste nasjonale trusselvurdering utgjør Kina en «betydelig etterretningstrussel» i 2024. PST skriver at kinesiske etterretningsaktører opererer i gråsonen mellom lovlig og ulovlig virksomhet, at de er teknisk avanserte, og at de kinesiske etterretningstjenestene rekrutterer norske borgere for å få tilgang til sensitiv og gradert informasjon.
Denne uken inviterte PST til møte med pressen i sine lokaler i Nydalen. Temaet var den tiltakende etterretningstrusselen fra Kina.
Avsnittsleder ved PSTs kontraetterretningsavdeling Kristian Takvam Kindt, sier at norske borgere blant annet rekrutteres gjennom tilbud på sosiale plattformer.
– Det er ulike metoder. Vi ser at de ikke nødvendigvis møter deg ansikt til ansikt. Det kan være en digital forespørsel, for eksempel via LinkedIn, om et jobbtilbud som virker helt legitimt. Så kommer man i kontakt, og da blir man kanskje invitert til Kina, man blir kanskje bedt om å gjøre noe mot betaling. LinkedIn har vi sett flere eksempler på internasjonalt.
– Vi ser også at tenketanker med tilknytning til kinesisk etterretning blir brukt. Da kan man bli bedt om å skrive en artikkel for en tenketank mot relativt god betaling, og senere bli invitert inn på en forskerkonferanse, kanskje de dekker alt av utgifter. Da får de deg på hjemmebane, det er en fordel, for da er det vanskeligere for oss å følge med, sier Kindt.
– Hvordan skal folk flest forholde seg til det dere sier er en økende etterretningstrussel fra Kina?
– Det er viktig å være klar over alvorligheten i trusselen mot ytringsfriheten som ligger i det at Kina både kartlegger de som uttaler seg kritisk mot regimet, og at de prøver å true dem til taushet. Det ser vi konkrete eksempler på under konferanser, og arrangementer. Dette er lite forenelig med ytringsfrihet som kjernen i et fungerende demokrati. Selv om ikke alle har noe behov for å uttale seg kritisk om Kina, er det likevel en trussel mot våre kjerneverdier, sier Kindt.
Ifølge PST jobber kinesisk etterretning også med å rekruttere personer de i fremtiden tror kan få en sentral posisjon i norsk samfunn.
– Kina er ikke bare interessert i høyteknologi. De er også interessert i alt som har med politikk å gjøre, og deler av sivilsamfunnet. De rekrutterer ikke bare de som er i posisjon i dag, men også de som kan komme i posisjon i fremtiden. Det kan for eksempel være en student som studerer statsvitenskap, som har en utveksling til Kina, eller noen som holder på med noe Kina tror kan gjøre at de kommer i en posisjon senere.
– Vi prøver ikke å si at alt samarbeid med Kina skal stenges ned, eller problematiseres, men etterretningen har et bredt nedslagsfelt., og vi ser et behov for økt bevissthet om at det ikke bare er Russland, sier Kindt.
Les også: Synnøve Vereide Trampe: Kvinner kan velge og vrake. Menn kan velges – eller vrakes (+)
For dårlige retningslinjer fra norske myndigheter
Øystein Tunsjø er professor og leder av sikkerhetspolitikk i Asia-programmet ved Forsvarets høgskole. Han var også medlem av Forsvarskommisjonen som i 2023 avla rapport om norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk, og behovene for norsk forsvar i årene fremover. Tunsjø sier noe av det som gjør etterretningstrusselen fra Kina vanskelig, er at våre egne myndigheter ikke har klare nok retningslinjer på hvordan man skal forholde seg til den.
– Det som er interessant for kinesisk etterretning er områder Norge skiller seg ut som ledende på. Det kan for eksempel være innen offshoreteknologi, romfartsteknologi, eller andre industrier der Norge er i front. Etterretningen handler typisk om ting som er avgjørende for Kinas interesser, men hva disse interessene er har man ikke alltid like godt oversikt over, sier Tunsjø til Dagsavisen.
– Noe av det som gjør spørsmålet om etterretning vanskelig, er at det ikke er klare retningslinjer fra våre egne myndigheter om hvordan man skal forholde seg til denne sikkerhetsutfordringen. Det finnes en rekke nordmenn som jobber for selskaper som Huawei, som er styrt av Det kinesiske kommunistparti. Man har forskere som jobber for både vestlige og kinesiske universiteter. Vi har også eksempler på nordmenn som fungerer som konsulenter for kinesiske selskaper og myndigheter. Vi kan ikke si at alle disse driver med spionasje for Kina, men vi har for dårlige retningslinjer fra egne myndigheter på hvordan vi skal sette grenser, sier Tunsjø.
Nordområdene og Arktis trekkes ofte fram av norske myndigheter som et sentral område for kinesisk etterretning. Tunsjø registrerer ikke at det er der prioriteringen til Kinas hemmelige tjenester ligger.
– Norge er langt nede på radaren for Kina. Mange andre land er vesentlig mer interessante for Kina. Vi hører at Arktis er veldig viktig for Kina, men det har vært liten kinesisk aktivitet i Arktis, og trolig er regionen ikke en prioritet blant lederskapet i Kina. Problemet er igjen at vi ikke har myndigheter som er tydelige på hvordan man skal forholde seg til Kina i disse spørsmålene, sier Tunsjø, og fortsetter:
– Det må vi ha klarhet i, samtidig som at vi ikke skal skape en unødvendig stor mistanke og mistillit i måten vi forholder oss til Kina som samfunn.
I tillegg peker Tunsjø på eksempler hvor staten selv har gått inn på store kontrakter med kinesiske selskaper, hvor han mener de ikke har vurdert sikkerheten tilstrekkelig.
– Equinor, vårt største statlige selskap, har inngått store kontrakter med det statseide kinesiske riggselskapet Cosl. Flyteriggene brukes blant annet til leting etter olje- og gass, og klargjøring av produksjonsbrønner. Et samlet storting ville se på avtalen, og Equinor måtte ta en ny runde med PST, E-tjenesten og NSM. Likevel fortsetter avtalen, og det understreker bare at det er uklart hvilken etterretningstrussel Kina utgjør. Hvordan kan et selskap som Equinor invitere inn et kinesisk selskap i vår mest sårbare infrastruktur uten at noen griper inn?
Les også: Mener Wolt gjemmer seg bak uføretrygdede (+)
Omstridt lov
Ifølge den kinesiske etterretningsloven plikter enhver kinesisk borger, virksomhet og organisasjon å bistå etterretningstjenestene dersom de blir bedt om det. En konsekvens av dette er at en aldri med sikkerhet kan skille private aktører fra aktører som bidrar til ulovlig etterretningsvirksomhet til fordel for den kinesiske stat. Kinesiske selskaper eller studenter som i utgangspunktet har legitime hensikter, kan beordres til å spionere på vegne av partistaten, skriver PST i nasjonal trusselvurdering for 2023.
Pressetalsperson for leting, prosjekter, produksjon og boring Norge, Gisle Ledel Johannessen, skriver til Dagsavisen i en e-post at debatten som oppsto etter at Equinor inngikk avtalen med Cosl var en viktig påminnelse om sikkerhetsarbeidet på norsk sokkel, men at kontrakten ikke påvirkes.
– Hvilke konsekvenser, om noen, har Stortingets vedtak fått for kontrakten?
– Kontraktene ble inngått etter grundige risikovurderinger og i tråd med gjeldende regelverk på norsk sokkel, inkludert sikkerhetsloven. Debatten som fulgte var en viktig påminnelse om viktigheten av sikringsarbeidet på norsk sokkel og at vi har god dialog med norske myndigheter om forhold knyttet til sikring. Kontrakten blir håndhevet i samsvar med gjeldende regler og krav, skriver Johannessen.
– Har Equinor vært i kontakt med norske sikkerhetsmyndigheter for å vurdere sikkerheten i kontrakten etter at Stortinget grep inn?
– Vi har jevnlige møter med norske sikkerhetsmyndigheter for å sikre felles risiko- og situasjonsforståelse i vår virksomhet. Gitt de konkrete spørsmål som oppsto i etterkant av offentliggjøring av kontrakten, var det naturlig at vi snakket med relevante myndigheter om saken, skriver Johannessen.
– Hvordan arbeider Equinor med sikkerhet overfor kinesiske selskaper som er underlagt den kinesiske etterretningsloven?
– Vi følger norske myndigheters anbefalinger. I en mer usikker geopolitisk situasjon har vi økt årvåkenhet og gjør ulike risikovurderinger og tiltak knyttet til sikring. Dette gjelder særlig når det er tilknytning til definerte høyrisikoland, skriver Johannessen.
Dagsavisen har spurt den kinesiske ambassaden i Oslo om en kommentar til saken, og om hvordan de stiller seg til det PST sier er en tiltakende trussel fra kinesisk etterretning i Norge. Blant annet om de hadde forståelse for at norske politikere ønsket å undersøke sikkerheten rundt avtalen mellom Equinor og Cosl, og om nordmenn burde være bekymret for kinesisk etterretning i Norge.
Dette svarer Kinas ambassade
Torsdag ettermiddag svarer den kinesiske ambassaden at karakteristikkene PST kommer med er grunnløse og uansvarlige.
– Beskyldningene i spørsmålet utgjør ikke annet enn grunnløse injurier og ærekrenkelser. Vi har allerede svart på de såkalte «etterretningstruslene». Den relevante norske institusjonen har, uten noe faktagrunnlag, gjentatte ganger kommet med uansvarlige bemerkninger, og ut fra «forfølgelsesvrangforestillinger» og ideologiske fordommer, merket all forretningsvirksomhet, vitenskapelig samarbeid og utveksling mellom folk og Kina som «trussel», noe som bare vekker frykt og panikk og forstyrrer bilateralt samarbeid. Vi er sterkt imot slike handlinger, skriver ambassaden i en e-post til Dagsavisen.
Ambassaden skriver også at kontrakten mellom Equinor og kinesiske Cosl ikke bør bli ondsinnet «hypet» opp.
– Når det gjelder kontrakten mellom COSL og Equinor, har de involverte partene allerede svart. Vi mener at normal forretningssamarbeid ikke bør bli ondsinnet hypet opp, og håper at den norske siden kan tilby et rettferdig, og ikke-diskriminerende forretningsmiljø for bedrifter fra ulike land, inkludert Kina, skriver ambassaden videre.
Les også: Hit bør du ikke reise hvis du vil unngå hetebølge i sommer (+)
Les også: Festivalsommeren: Stor oversikt
