Nyheter

Syke kan stå uten inntekt i flere måneder – nå foreslår Kristjánsson en kriseløsning

Norge har hatt et slags mistillitstyranni overfor trygda mennesker, mener Mímir Kristjánsson i Rødt.

Dagsavisen kunne tidligere melde om at saksbehandlingstiden i Nav har økt med fire uker siden i fjor. Resultatet er at folk blir stående uten inntektssikring i mange uker, både når det gjelder AAP, sykepenger og dagpenger.

– Folk som blir syke og arbeidsløse har som oftest ikke sparepenger på konto som tilsvarer fire måneders lønn sånn at de kan klare seg økonomisk i ukevis. Det er helt urealistisk. Dermed står mange helt uten inntektssikring, og vil få betalingsproblemer og andre problemer som gjør at de blir svekket økonomisk på sikt, sier Rødts Mímir Kristjánsson.

Han foreslår å endre kontrollsystemet til et system som bygger på tillit.

– Ideelt sett bør Nav bli så effektive at de behandler søknader fortere. Men når du ser på det etterslepet de har og hvor store problemene er, så tror jeg vi må få til en slags kriseløsning her, sier Kristjánsson til Dagsavisen.

Ventestøtte

Når det gjelder å sørge for at ingen blir stående helt uten inntekt har Mímir Kristjánsson flere forslag til løsninger som kan bli effektive umiddelbart. Det handler om tillit.

– En løsning kan være at staten betaler ut ytelsene – enten det er snakk om APP, dagpenger eller sykepenger – fra dag én. Altså, at man betaler ut først, og spør om dokumentasjon etterpå. Hvor mange vil søke om penger på feil grunnlag for å svindle dersom de vet at Nav krever tilbake? Ikke så mange tror jeg, sier Mímir Kristjánsson.

– Det kan helt sikkert by på noen problemer, men de problemene er i alle fall ikke større enn at folk står uten noen form for inntektssikring i uker og måneder. Det er uansett bedre å betale ut en krone for mye enn å betale ut ganske mange kroner for lite. Et alternativ kan være en form for «ventestøtte» mens man venter på å få søknadene sine behandlet, for poenget er at folk må få penger. Under Covid fikk folk dagpenger på dagen for da var det så mange som ble arbeidsløse. Og jeg kan ikke forstå hvorfor vi ikke har beholdt denne ordningen nå, når man ser at ventetidene er som de er, sier Mímir Kristjánsson.

Les også: – Jeg skal dø av den jobben jeg har gjort for staten (+)

Mistillitstyranni

Når det gjelder forenkling av saksbehandling, uttalte Nav-direktør Stine Olsen tidligere til Dagsavisen at eventuelle endringer i regelverket må gjøres av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

– Hvorfor skjer det ikke noe fra politikerne for å endre på Nav-byråkratiet?

– Det er ingen overdrivelse å påstå at man i Norge har hatt et slags mistillitstyranni overfor trygda mennesker. Derfor har det føltes opportunt for mange politikere å vedta strengere og strengere regler med mer kontroll. Man er redde for at det skal forsvinne ut penger på feil steder, men i realiteten har man bare laget mer byråkrati, som kanskje til og med koster staten masse penger, sier Mímir Kristjánsson.

Det er ingen overdrivelse å påstå at man i Norge har hatt et slags mistillitstyranni overfor trygda mennesker.

—  Mímir Kristjánsson

– Jeg tenker at det reelt strukturelle vi kan gjøre for å endre systemet er å godta litt mindre kontroll og krav og dokumentasjonsplikt. Fått en gjennomgang av hele Nav-systemet, kvittet oss med masse papirarbeid. Da ville Nav spart penger og fått mer ressurser til å hjelpe folk.

Les også: Kalle Moene: – Venstresida bør forenkle velferdsstaten (+)

Økt bemanning

Sosialpolitisk talsperson i SV, Freddy André Øvstegård mener økt bemanning også ville bidra til å gjøre saksbehandlingen hos Nav mer effektiv.

– Når saksbehandlingstida i Nav øker, så må regjeringa komme på banen, og sikre ytterligere midler til økt bemanning eller andre tiltak som øker rekrutteringa. Lang ventetid på viktige avklaringer om egen økonomi er ekstremt krevende, og sånn kan ikke systemet fungere, sier Freddy André Øvstegård.

Freddy Andre Øvstegård

I Dagsavisens intervju med Stine Olsen fra Nav pekes det på rekordhøyt sykefravær i 2024 som en del av årsaken til at det tar så lang tid å behandle folks søknader. Øvstegård kaster ballen til arbeidsgiverne i Norge, som han mener må ta sin del av ansvaret for at folk ikke står i jobb.

– De økte tallene på sykefravær er bekymringsfulle, og viser at arbeidsgivere må gjøre en mye større jobb med tilrettelegging og forebyggende arbeid, sier Freddy André Øvstegård.

Les også: Hva tjener folk, egentlig? Sjekk denne oversikten over lønn i Norge

Les også: Hun ga landets overfylte skittentøykurver et ansikt (+)

Les også: Konfirmasjonstiden: – Barn kaller hverandre «First Price» og «Hennes & Mauritz»-unger

Mer fra Dagsavisen