– Nå ble jeg mer misfornøyd enn jeg var

Ap og Sp var nemlig blant partiene som stemte imot da Stortinget nylig behandlet forslag fra Venstre om høyere bestandsmål for både ulv, jerv og gaupe.

Og ikke bare det – klima- og miljøministeren varslet dessuten at regjeringen kan komme til å redusere bestandsmålene for alle disse tre artene, og i tillegg for brunbjørn.

Det liker Venstres Ola Elvestuen dårlig.

– Nå ble jeg egentlig mer misfornøyd enn det jeg var, sa han etter å ha fått beskjed om disse planene.

Utreder reduksjoner

Stortinget har tidligere bestemt at bestandsmålet for ulv skal være fire til seks årlige ulvekull. Tre av dem skal være helnorske mens resten kan fødes i revirene som holder til både i Norge og Sverige. Venstre ønsker seg åtte til 12 årlige ulvekull, seks av dem helnorske.

Under debatten i Stortinget, gjorde klima- og miljøministeren kort prosess med det ønsket.

– Denne regjeringen vil utrede bestandsmålet for ulv, men da med utgangspunkt i en eventuell reduksjon, sa Andreas Bjelland Eriksen.

– Det er ikke tatt endelig stilling til saken, men dersom regjeringen kommer til at bestandsmålet bør reduseres, vil det selvfølgelig bli lagt fram for bred behandling i Stortinget, tilføyde han.

Venstre ønsker også å øke bestandsmålet for jerv, fra 39 til 64 årlige valpekull.

Igjen vendte Eriksen tommelen ned, og mer enn det.

– Denne regjeringen vil utrede bestandsmålet også for jerv, nærmere bestemt en reduksjon i de nordligste delene av landet. Utgangspunktet for det er at særlig den samiske reindriften framholder jerven som problematisk, sa Eriksen.

– Dette er et arbeid som ikke er påbegynt ennå, men dersom regjeringen kommer til at bestandsmålet bør reduseres, vil det selvfølgelig også på jervområdet bli lagt fram for behandling i Stortinget, fortsatte Eriksen.

Les også: Når nordmenn byr på seg sjæl: Trender på Tinder

Og flere reduksjoner

Når det gjelder gaupe mener Venstre at bestandsmålet må øke fra 65 til 75 ungekull i året.

Men heller ikke gauper har klima- og miljøministeren spesiell lyst til å ha flere av.

– Som for jerv er også gaupe framholdt som særlig utfordrende av den samiske reindriften. Regjeringen tar denne typen tilbakemeldinger på alvor, og vi har derfor også sagt at vi vil utrede en reduksjon av bestandsmålet for gaupe i de nordligste delene av landet, sa Eriksen under debatten i Stortinget.

– Det vil selvfølgelig også, som for de andre bestandsmålene, eventuelt legges fram for Stortinget, hvis vi kommer fram til å foreslå en endring, fortsatte han.

Venstre hadde også levert et forslag om brunbjørn.

«Stortinget ber regjeringen, der det er nødvendig, vedta soner for leveområder for bjørn som er bedre tilpasset bjørnens naturlige leveområder og vandringsmønstre.»

Eriksen responderte ved å vise til at «regjeringen bygger på den regionale forvaltningsmodellen og ønsker å styrke rovviltnemndenes rolle.»

– Jeg ser det derfor som lite aktuelt for regjeringen å frata nemndene ansvaret for å fastsette sonene for områder der brunbjørn skal ha prioritet. Samtidig ser jeg at det er en sammenheng mellom oppnåelse av bestandsmålet og avgrensing av bjørnesonene, og dersom regjeringen kommer til at bestandsmålet bør endres, vil jeg ikke utelukke at det kan være naturlig å se flere ting i sammenheng.

Les også: Boligbobla vi snakker for lite om

– Strammeste i Europa

Ola Elvestuen fra Venstre reagerte på alt dette med et hjertesukk.

– Nå ble jeg egentlig mer misfornøyd enn det jeg var, for her åpner man jo for muligheten til å redusere bestandsmål for flere bestander, til og med bjørn, sa den tidligere klima- og miljøministeren.

Både brunbjørn, jerv og gaupe har status som sterkt truet i Norsk rødliste for arter 2021, mens ulv er i kategorien kritisk truet.

– Da er det viktig at et bestandsmål er et mål, og at man gjerne må ligge over det dersom det ikke fører til andre negative konsekvenser – altså større tap (av husdyr til rovdyr, journ. anmrk.), argumenterte Elvestuen i Stortinget.

Samtidig påpekte Elvestuen at han har stor respekt for rovviltforvaltningen i Norge.

– Og den todelte målsettingen med beitedyr og rovdyr virker. Tap av sau til rovdyr de siste 12–13 årene er vel omtrent halvert, så dette virker. Det er også bakgrunnen for at vi fra Venstres side legger fram forslag om en moderat økning i rovviltbestandene.

– Vi skal huske at dette er moderate endringer i en rovdyrforvaltning som er den strammeste i hele Europa, påpekte Elvestuen også, før han utfordret klima- og miljøministeren.

– Mener statsråden at arter som er rødlistet – sterkt truet eller kritisk truet – skal beholdes som sterkt eller kritisk truet? Burde det ikke heller være et mål at vi kan ha en økt bestand hvis vi klarer det uten at det gir negative konsekvenser?

Les også: Når kommer feriepengene, og hvor mye får du?

– Aktivitet i hele landet

Til det svarte Andreas Bjelland Eriksen slik:

– Mitt poeng er at bestandsmåltallet er satt nettopp for å avveie de to viktige hensynene vi skal veie mot hverandre. Det er ingen målsetting i Norge å ha arter som er rødlistet.

– Vi skal ta vare på rovviltbestandene i Norge samtidig som vi legger til rette for aktivitet i hele landet vårt. Da er det avgjørende at vi setter bestandsmålene våre riktig og følger opp i tråd med det.

– Jeg må få lov til å legge til at for eksempel ulv, har Høyesterett bekreftet at bestandsmålet vårt er i tråd med våre forpliktelser etter Bernkonvensjonen (om vern av ville planter og dyr og deres naturlige leveområder, journ. anmrk.).

– Det viser at det er fullt mulig – gjennom en kunnskapsbasert tilnærming, å ha en bestandsmålmetodikk hvor man fastsetter det på det grunnlaget at vi skal ta vare på rovviltbestandene våre, men samtidig kunne drive med aktivitet i hele landet vårt, fortsatte Eriksen.

– På den måten sørger vi for å ta vårt ansvar overfor artene og dempe de interessemotsetningene og potensielle konfliktene som ligger i rovdyrpolitikken.

Til det hadde Elvestuen følgende svar:

– Bestandsmålene i Norge er overhodet ikke faglig satt. De er rent politisk besluttet på Stortinget gjennom forhandlinger. De er satt som mål fordi det var de eneste målene man klarte å bli enig om tilbake i 2011, og det er blitt strammet inn i 2015 for ulv. Alt har vært politikk.

Bare MDG og SV stemte med Venstre for forslagene om økte bestandsmål for ulv, jerv og gaupe, og de ble dermed nedstemt. Forslaget om bedre leveområder for bjørn fikk i tillegg støtte fra Rødt, men det holdt heller ikke til å bli vedtatt.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Les også: Kalle Moene: – Venstresida bør forenkle velferdsstaten (+)