Verden ser til Oslo for å løse klimaproblemene

– Prosjektet blir kopiert av hundrevis av byer i Norge og rundt om i verden, konstaterer den globale ideelle forskningsorganisasjonen World Resources Institute, (WRI) med hovedkvarter i USA, på sine nettsider.

Nå er Oslo derfor nominert til WRIs pris for bærekraftige byer – «WRI Ross Center Prize for Sustainable Cities», på 250.000 dollar – tilsvarende nær 2,7 millioner kroner, i konkurranse med over 200 klimatiltak i 148 byer i 62 land.

Byområdene er ansvarlig for anslagsvis 70 prosent av de globale utslippene av klimagasser, ifølge FNs miljøorganisasjon UNEP.

– Har systematisert arbeidet

Det var i 2017 at Oslo fikk sitt første klimabudsjett, etter at bystyret året før hadde vedtatt at utslippene i Oslo skulle ned med 95 prosent innen 2030, sammenlignet med utslippsnivået i 2009.

For å kunne få til et så stort kutt må utslippene reduseres i alle sektorer. Av de årvisse klimabudsjettene går det fram hvilke tiltak som skal settes i gang for å oppnå dette, og hvem i kommunen som er ansvarlig for å gjennomføre dem.

Oslos klimaarbeid var allerede godt i gang før det første klimabudsjettet kom på bordet.

– For eksempel har vi hatt bomringen siden 1990, som har dempet trafikkveksten og lenge vært sentral for å fremme utslippsfrie kjøretøy, opplyser Heidi Sørensen, direktør i Klimaetaten (opprettet i 2016) i Oslo kommune.

– Klimabudsjettet har systematisert arbeidet og bidratt til økt fokus og gjennomføringsevne i klimaarbeidet, fortsetter hun.

– Hvor stor har utslippsreduksjonen vært siden det første klimabudsjettet i 2017?

– 12 prosent, svarer Sørensen.

– Hvor har denne reduksjonen kommet?

– Den aller største reduksjonen kommer fra forbudet mot oljefyring (som ble nasjonalt fra 1. januar 2020, journ. anmrk.) – at folk har gått over fra å bruke fossil oppvarming til elektrisitet. Den andre sektoren som har hatt stor reduksjon, er veitrafikken. Reduksjonen skyldes primært overgang til elbiler.

Siden 2009 har reduksjonen i Oslo utslipp vært på 30 prosent, får Dagsavisen også opplyst.

Les også: Hun ga landets overfylte skittentøykurver et ansikt (+)

– Rapporterer tre ganger årlig

Dette er likevel ikke hele historien om Oslos klimabudsjett, påpeker Sørensen.

– Vi vet at Miljødirektoratets utslippsregnskap (som utarbeides i samarbeid av Miljødirektoratet, SSB og NIBIO, journ. anmrk.) ikke fanger opp alle virkemidler i Oslo, fordi de bruker generelle modeller eller nasjonale data. Det betyr for eksempel at utslippsregnskapet ikke viser effekten av de utslippsfrie byggeplassene i Oslo.

– Har det vært krevende for Oslo å oppfylle målene i de årvisse klimabudsjettene?

– Ja, klimaomstillingen er krevende. Samtidig gir et ambisiøst mål oss et sterkt fokus på at alle steiner må snus og et sterkt mandat for å finne nye, gode virkemidler, svarer Sørensen.

– Det er ennå langt igjen til målet om 95 prosent utslippskutt. Hvor har de største budsjettsprekkene kommet?

– Hver etat i kommunen rapporterer tre ganger årlig på gjennomføring og progresjon av klimatiltakene de har ansvar for i klimabudsjettet. Vi i Klimaetaten har en tett oppfølging av dette arbeidet. Det har ikke vært noen store «budsjettsprekker», men i noen tilfeller går ikke nødvendigvis utviklingen like raskt som forventet, svarer Sørensen.

– Samtidig er det avgjørende for Oslos klimamål at karbonfangstanlegget på Klemetsrud kommer på plass, fortsetter hun.

– Anlegget er utsatt med minst ett år på grunn av økte kostnader, men det vil bli lagt fram en ny prosjektplan med oppdaterte og kvalitetssikrede kostnadsestimater innen utgangen av mai i år.

Les også: Stine tok opp jakten på mannen som voldtok henne som barn (+)

– Viktig for å spre ideen

– Hvilke andre byer i Norge har kommet i gang med klimabudsjetter?

– Alle storbyene – Bergen, Trondheim, Kristiansand, Stavanger og Hamar, har et klimabudsjett, svarer Sørensen.

– Under lanseringen av veilederen til klimabudsjett, som Trondheim, Hamar og Oslo lagde (i 2021, journ. anmrk.), var det over 100 kommuner som da sa at de var i gang med et klimabudsjett. Vi har dessverre ikke full oversikt over hvor mange som nå har et klimabudsjett.

Også regjeringen er i gang med noe tilsvarende på nasjonalt plan, i og med den såkalte «Grønn bok», som viser framdriften i klimapolitikken. Første Grønn bok kom i 2022, den andre i fjor høst.

Ideen om et klimabudsjett er dessuten i ferd med å bli godt etablert i utlandet, med Oslos hjelp.

– Oslo har vært «lead city» i C40s pilot for klimabudsjett i byer rundt i hele verden, opplyser Sørensen.

– C40 er det høyest prioriterte internasjonale klimanettverket Oslo er med i, og deres program har vært svært viktig for å spre ideen og arbeidet med klimabudsjettet.

Nesten 100 ordførere i byer i alle fem verdensdeler er nå del av C40-nettverket, og de jobber sammen for blant annet å oppnå målet om begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.

Blant byene som allerede har et klimabudsjett, er London – som lanserte sitt første i fjor, og New York – som fikk sitt første i april i år. Også Mumbai er nå i gang med sitt klimabudsjett, nevner Sørensen.

Les også: Konfirmasjonstiden: – Barn kaller hverandre «First Price» og «Hennes & Mauritz»-unger

– Betydelige ressurser

– Det har vært og er fortsatt avgjørende at politisk ledelse – spesielt byrådsleder, fronter klimabudsjetter internasjonalt for at styringssystemet skal få fotfeste i andre ledende klimabyer, fortsetter Sørensen.

– Oslo har vært villig til å bruke betydelige ressurser – spesielt fagkompetanse, for å bistå andre byer i arbeidet gjennom C40s klimabudsjettprogram.

– Er målet fortsatt at Oslo skal kutte 95 prosent av utslippene sine innen 2030, sammenlignet med utslippene i 2009?

– Ja, svarer Sørensen.

– Vil Oslo klare det ved hjelp av de årvisse klimabudsjettene sine?

– Klimabudsjettene er et sterkt styringssystem som ansvarliggjør alt fra etater til politikere, så det er en viktig del av arbeidet for å nå målet.

– Vil det være mulig for andre byer nasjonalt og internasjonalt å klare noe tilsvarende?

– Absolutt! Vår erfaring fra C40 arbeidet, er at det fungerer dersom byene integrerer klimabudsjettet i sitt styringssystem. Dette varierer fra by til by. Samtidig avhenger det av politisk vilje og gjennomføringsevne.

Les også: Kalle Moene: – Venstresida bør forenkle velferdsstaten (+)

Dette er konkurrentene

I tillegg til Oslo er fire andre byer nominert til «WRI Ross Center Prize for Sustainable Cities».

– Av alle tiltakene vi har vurdert, var det fem som sto frem som eksepsjonelle, sier Jen Shin, leder for WRI Ross Center Prize for Cities, i en pressemelding om nominasjonene.

De andre byene er:

• Chhatrapati Sambhajinagar i India – for restaurering av elva Kham, ved blant annet fjerning av avfall og forebygging av ny forurensning.
• Buenos Aires i Argentina – for hundrevis av mer energieffektive boliger med bedre beskyttelse mot flom, for tusenvis av innbyggere.
• Fortaleza i Brasil – for et helhetlig program for gjenvinning av avfall, inkludert bedre lønns- og arbeidsvilkår for søppelplukkere.
• New York i USA – for å ha forvandlet hundrevis av asfalterte skolegårder i fem bydeler til grønne, flomdempende offentlige rom.

Vinneren annonseres i New York i høst, og får altså 250.000 dollar.

De fire andre byene får hver 25.000 dollar – noe som tilsvarer nærmere 270.000 kroner med dagens kurs.

Det er allerede klart hva Oslo skal bruke premiepengene til, uansett om det blir snakk om millioner eller hundretusener.

De skal bli brukt til «å styrke globalt samarbeid og å spre klimabudsjettet som metode til enda flere byer.»

Les også: 70 er det nye 50

Les også: Advarer mot feriepengefella: – For mange er det helt krise

Les også: Knut Hallvard Tufte er fattig og sosialklient i en av Norges rikeste kommuner

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen