– Det blir krevende forhandlinger

Plastproduksjonen må reduseres med minst 12 til 17 prosent allerede fra inneværende år, for at målet i Parisavtalen om å begrense den globale oppvarmingen til helst ikke mer enn 1,5 grader, skal kunne nås.

Det konstaterer klimanettverket GAIA – Global Alliance for Incinerator Alternatives, etter å analysert det som omtales som en «banebrytende studie» utført av Lawrence Berkeley National Laboratory (LBNL).

I stedet tilsier veksten i plastproduksjonen så langt, at den årlige produksjonen av plast kan bli to til tre ganger så stor innen 2050 som den nå er, ifølge samme studie.

Tvinnereim overtar

– Det er helt avgjørende at verden får til en global plastavtale i 2024, sa klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen til Dagsavisen 15. april.

Så langt har det vært tre forhandlingsmøter om en slik avtale, og de nærmeste dagene gjennomføres et fjerde møte i Ottawa i Canada.

Nå er det ikke lenger Eriksen som leder det norske arbeidet med dette. Fredag ble det kjent at utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) overtar for klima- og miljøministeren.

Dette forklares med at Eriksen i høst skal ha foreldrepermisjon, men «for å sikre kontinuitet i arbeidet», har han allerede gitt stafettpinnen videre til Tvinnereim.

– Vil denne endringen påvirke det norske arbeidet for en global plastavtale på noen måte?

– De norske prioriteringene for innholdet i den globale plastavtalen er utviklet over tid, og endres ikke ved at jeg tar over, svarer Tvinnereim.

Som utviklingsminister har hun blant annet ansvar for det utviklingspolitiske arbeidet i store deler av verden, og Norges humanitære innsats. I helgen var Tvinnereim i Ottawa for å delta i politiske møter i forkant av selve forhandlingsmøtet.

– Her har jeg snakket med andre ministre, næringsliv og sivilsamfunn om hvordan vi kan få på plass en ambisiøs og effektiv avtale, opplyser Tvinnereim.

– Jeg har også vært tydelig på norske prioriteringer som vi ønsker å få inn i avtalen.

– Rammer særlig de fattigste

Før hun dro til Canada uttalte Tvinnereim at hun var forberedt på tøffe tak i Ottawa når forhandlingene kommer i gang for alvor.

– Vi vet at det blir krevende forhandlinger når alt fra store plastproduserende land til stillehavsøyer som drukner i plast, skal bli enige om en avtale med felles globale regler, sa hun da.

– Samtidig har møtene i helgen også vist at det er enighet om mye, sier Tvinnereim til Dagsavisen nå.

Konsekvensene av å ikke få på plass en god plastavtale, kan bli alvorlige.

– Plastforurensning er skadelig for dyrelivet og økosystemene, sier Tvinnereim.

– Den påvirker også menneskers helse og livskvalitet negativt, og rammer særlig de fattigste.

Uten nye og effektive tiltak vil CO2-utslippene fra plast kunne øke 63 prosent de neste 20 årene, påpeker Tvinnereim også, med henvisning til en nordisk rapport fra i fjor.

Av den framgår det også at det er muligheter for en langt gunstigere utvikling.

– Rapporten viser og at nye globale regler kan redusere plastforurensningen med 90 prosent og ny plastproduksjon med 30 prosent innen 2040, opplyser Tvinnereim.

Les også: General: – Nå har vi tre valg. Kun ett av dem kan stanse Putin

«Avfallskolonialisme»

En slik potensiell utvikling vil kunne få stor positiv betydning for mange land i sør. I november skrev Dagsavisen at plastforsøpling koster fattige land mest, blant annet fordi de i mindre grad enn høyinntektsland er i stand til forhindre utslipp av plast til naturen og forebygge helseskader i forbindelse med både produksjon og bruk av plast.

– Barn og ungdom som meg lider mest på grunn av plastproduksjonen, sier Aeshnina «Nina» Azzahra i en nyhetssak på nettsidene til Break Free From Plastic – en paraplyorganisasjon for mer enn 3.100 organisasjoner verden rundt – blant annet Naturvernforbundet.

Azzahra er grunnlegger av River Warrior Indonesia – en organisasjon som jevnlig utfører ryddeaksjoner for å fjerne plast fra elver i Indonesia.

Søndag var hun en av mange representanter for landene som får føle plastforurensningen hardest på kroppen, som marsjerte i Ottawa.

I forkant av møtet i Ottawa har Break Free From Plastic-bevegelsen og andre representer for sivilsamfunnet kommet med en rekke krav til delegatene som skal delta i plastforhandlingene.

Ett av de ufravikelige kravene er at plastproduksjonen blir begrenset og redusert.

Det kreves også sterke regler for handel med plastavfall for å få en slutt på det som omtales som «avfallskolonialismen». I dag eksporterer rike land mye av sitt plastavfall til fattige land blant annet i Afrika.

Les også: Boligbobla vi snakker for lite om

Norges mål

Flere av de andre kravene er langt på vei i tråd med hva regjeringen ønsker å oppnå med en global plastavtale.

– Norge jobber for en avtale med rettslig bindende mål og tiltak i hele plastens livssyklus, opplyste klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen til Dagsavisen tidligere i april.

Det vil i så fall tilsi:

• Globale forbud særlig mot enkelte problematiske plastprodukter.
• Forbud mot helse- og miljøfarlige kjemikalier brukt i plastproduksjon.
• Krav til mer bærekraftig design av plastprodukter.
• Mer ombruk og bruk av materialgjenvunnet plast.
• Krav om tilstrekkelig innsamling av plastavfall.
• Krav om miljømessig forsvarlig håndtering av det avfallet som ikke kan eller bør inngå i materialgjenvinningen.

Les også: Sexolog: Slik påvirker porno hjernen og sexlivet

Vil ha globalt forbud

I 2022 passerte verdens plastproduksjon 400 millioner tonn, ifølge den tyske nettplattformen Statista.com. Forbruket av plast har økt i tråd med at plast har erstattet både tre, metall og glass i mange produkter.

Denne utviklingen innebærer også at stadig mer av verdens olje går til produksjon av plast. Regjeringen har anslått at en femdel av oljeproduksjonen kan gå til plastproduksjon om 30 år.

Samtidig anslår FNs miljøprogram at mellom 9 og 14 millioner tonn plast havner i havet hvert år, og at dette kan øke til mellom 23 og 37 millioner tonn innen 2040.

Mange av disse plastproduktene vil ikke bli savnet hvis produksjonen av dem opphører, hvis vi skal tro en undersøkelse gjennomført av Ipsos for WWF Verdens naturfond og Plastic Free Foundation.

Her svarer hele 85 prosent av 24.000 personer i 32 land at de ønsker et globalt forbud mot engangsplast.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Les også: Kalle Moene: – Venstresida bør forenkle velferdsstaten (+)