Nyheter

– Vi må se Nord-Norgebanen i et langsiktig perspektiv

– Hva vil skje i Nord-Norge hvis vi ikke bygger Nord-Norgebanen?

Det spør Vidar Eng, leder i Tromskomiteen for jernbane, som nå – sammen med fire andre organisasjoner, ber om svar på følgende spørsmål fra stortingspolitikerne:

«Hvordan vil du ta Nord-Norgebanen videre til realisering – og innen hvilken tidsramme?»

Slik Eng vurderer det, er ikke en skrinlegging av Nord-Norgebanen noe alternativ, blant annet på grunn av den rådende sikkerhetssituasjonen, befolkningsutviklingen i Nord-Norge og behovet for å få fraktet fisk sørover.

Førstkommende mandag har de fem organisasjonene markering utenfor Stortinget til støtte for Nord-Norgebanen.

Ser flere muligheter

Framleggelsen av Nasjonal transportplan 2025-2036 i slutten av mars, ble en nedtur for dem som ønsker at Nord-Norgebanen skal bygges.

– Det ser ikke bra ut. I regjeringens forslag til NTP er det ingen prioritering av Nord-Norgebanen, konstaterer Eng.

– Men politikerne på Stortinget kan gjøre som de vil. I 2021 ba jo Stortinget regjeringen om å sette i gang arbeidet med å realisere Nord-Norgebanen, minner han om.

– Det at regjeringen ikke prioriterer Nord-Norgebanen i NTP, passer dessuten ikke helt med Hurdalsplattformen, fortsetter Eng.

I Hurdalsplattformen ble det varslet at regjeringen ville «gjennomføre en konseptvalgutredning med mål om å realisere utbygging av Nord-Norgebanen». Utredningen skulle «ferdigstilles og behandles i forbindelse med neste rullering av Nasjonal transportplan.»

Jernbanedirektoratet gjorde ferdig utredningen i september i fjor, men nå venter regjeringen på en ekstern kvalitetssikring av den. Når kvalitetssikringen foreligger vil «Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet ta stilling til hvilke konsepter som skal legges til grunn for videre utvikling av transportløsninger i Nord-Norge», skriver regjeringen i forslaget til NTP.

– Hvis vi ikke får plassert Nord-Norgebanen i Nasjonal transportplan (i forbindelse med stortingsbehandlingen 12. juni, journ. anmrk.), får vi en ny sjanse til høsten, konstaterer Eng.

Eng ser også muligheter for Nord-Norgebanen i og med stortingsvalget i 2025.

– Da vil denne saken få full tyngde i valgkampen.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) gliste bredt da han mottok utredningen om Nord-Norgebanen av jernbanedirektør Knut Sletta (t.v.) i fjor, men i forslaget til Nasjonal transportplan 2025-2036 ble ikke Nord-Norgebanen prioritert av regjeringen.

Les også: Når nordmenn byr på seg sjæl: Trender på Tinder

– Skal vare i minst 100 år

I utredningen om Nord-Norgebanen, vurderte Jernbanedirektoratet ulike konsepter for ny jernbane på strekningen Fauske-Narvik-Tromsø, med en mulig sidebane til Harstad. Behov for tiltak på Nordlandsbanen og Ofotbanen ble også vurdert.

«Utredningen viser at bygging av en Nord-Norgebane vil ha store negative virkninger for natur og miljø, med trasé gjennom sårbare naturområder og store negative konsekvenser for reindrift og urfolks interesser. Utredningen viser at utslippene i anleggsfasen vil bli så store at de aldri vil kunne tjenes inn i analyseperioden på 75 år», skriver regjeringen i forslaget til NTP.

«På nyttesiden pekes det på at Nord-Norgebanen kan være positiv for samfunnssikkerhet og regionforstørring», står det videre å lese.

– Nord-Norgebanen ble slaktet i utredningen, men vi har fortsatt tro på prosjektet, sier Eng.

– Hva mener du trumfer de negative sidene ved en Nord-Norgebane?

– Vi må se Nord-Norgebanen i et langsiktig perspektiv. Den skal vare i minst 100 år. Hva skjer hvis Nord-Norgebanen ikke bygges? Da vil det tvinge seg fram en stor veiutbygging, for veitrafikken øker. En slik veiutbygging vil innebære en enda større belastning for naturen og miljøet enn det en jernbane vil gjøre, svarer Eng.

Les også: Boligbobla vi snakker for lite om

– 40-50 milliarder

– Jernbane vil ta mindre plass enn vei, og den kan bygges på pæler, slik det allerede gjøres i andre land. Da vil den ikke i samme grad som en jernbane på bakken, påvirke reindrifta og naturen, fortsetter Eng.

– Vi tror også kalkylene om en pris på 280 milliarder er sterkt overdrevet, og at planene omfatter unødvendige tiltak som fordyrer Nord-Norgebanen. Vi har foreslått at man kan sette av 40-50 milliarder kroner som en start, til å bygge jernbane fra Ofotbanen og nordover til Setermoen, videre til Bardufoss og kanskje til Balsfjord. Så kan man på effektene av det, og gå videre derfra, senere.

På Setermoen holder tre store avdelinger i Brigade Nord til. Etterretningsbataljonen har i tillegg hovedkvarter her. Bardufoss garnison er den største militærleiren i Nord-Norge, og den omfatter også Bardufoss flystasjon. «Sammen med Setermoen og Skjold leir, er Bardufoss et militært kraftsenter i nord», ifølge Forsvaret.no.

Jernbane i dette området vil kunne bli til stor nytte for Forsvaret når det er behov for å flytte på militært utstyr, mener Eng.

– Jernbane vil alltid være raskere enn vei.

Det vil også fiskerinæringen nyte godt av, og befolkningen i nord, påpeker Eng.

Les også: Her er AFP-grepene som kan sikre pensjonen din

Nordlandsbanens far

I år er det 100 år siden Ole Tobias Olsen – «Nordlandsbanens far», døde. På en ferietur til Storbritannia i 1862 fikk han ideen som en jernbane gjennom Nordland, for å «hæve betydningen af de nordlandske fiskerier», som han senere skrev, ifølge Norsk biografisk leksikon.

For 150 år siden – i 1874, tok Olsen offentlig til orde for å bygge Nordlandsbanen fra Meråkerbanen og videre nordover.

Førstkommende søndag skal Vidar Eng med flere forkjempere for Nord-Norgebanen, legge ned blomster på Olsens grav på Vestre Gravlund i Oslo.

– Jernbane vil alltid være raskere enn vei, sier Vidar Eng, leder i Tromskomiteen for jernbane.

– Noen kan vel lese en viss symbolikk inn i det, at noen som vil ha jernbane videre nordover, besøker en grav?

– Vi opplever ikke at vi maner fram noe fra fortida, selv om jernbanen er 200 år neste år (Det som omtales som «verdens første virkelige jernbane» av Store Norske Leksikon, ble bygd mellom Stockton-on-Tees og Darlington i England i 1825, journ. anmrk.).

– Vi opplever en renessanse for jernbanen i flere land, som i Spania hvor de nå har bygd et høyhastighetsnett for jernbane, fortsetter Eng.

– Hvem blir med på markeringen for Nord-Norgebanen foran Stortinget førstkommende mandag?

– Vi har invitert hele transport- og kommunikasjonskomiteen, lederne av alle partigruppene på Stortinget og alle stortingsrepresentantene fra Nord-Norge. Vi vet så langt ikke hvem som stiller og som kommer til å holde innlegg, svarer Eng.

I tillegg til Tromskomiteen for jernbane, er det organisasjonene For Jernbane, Besteforeldrenes klimaaksjon, Aksjonsgruppa for Nord-Norgebanen og Jernbane Nord AS, som står bak arrangementet.

Les også: Tysk forsvarstopp: – Da kan Russland angripe Nato

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Les også: Trond Giske: – Nei, det går jo ikke bra nok (+)

Mer fra Dagsavisen