200 barn venter på fosterhjem: – Nå passer vi på dem, om 30 år skal de passe på oss

På et småbruk i Skiptvet kommune i Østfold har Suzanne og Robert Murphree vært fosterhjem for Ann Helen og hennes søster siden 2012. Ann Helen er nå student og fosterforeldrene i ettervernsfasen. Men nøler ikke med å anbefale andre å bli fosterhjem.

– Det er svært viktig og meningsfullt. Dog må man ikke ha for høyt prestasjonspress på seg selv. Vår første barnevernskontakt sa at det å være fosterhjem er å gi kjærlighet, med mulighet for at man ikke får noe kjærlighet tilbake. Her var vi heldige, men vi kjenner andre som ikke var på langt nær så heldige. Selv om de gjorde en like god innsats, om ikke bedre. Du kan ikke kontrollere utfallet. Dette er viktig å formidle, sier Robert Murphree til Dagsavisen.

Vær raus, bidra

Behovet for fosterhjem er stort. På landsbasis venter 200 barn på å komme til et fosterhjem. I fosterhjemstjenesten Bufetat region øst, som omfatter fylkene Akershus, Innlandet og Østfold, er det per april 76 barn i regionen som venter på et fosterhjem – hvor Bufetat bistår kommunene.

Blir man fosterhjem i nettverket må man være oppmerksom på at det er et større potensial for konflikter mellom biologiske foresatte og fosterhjemmet.

—  Robert Murphree

Antallet barn som trenger et nytt hjem, bekymrer også familien i Østfold.

– Det er litt skummelt. Vi burde alle ha som mål å være medmennesker. Nå passer vi på dem, om 30 år skal de passe på oss. Vi trenger å være rause mot hverandre og hjelpe de vi kan, der vi kan og når vi kan, mener Suzanne Murphree, som får følge av ektemannen Robert:

– Det tynger meg veldig å lese om behovet for fosterhjem. Vi snakker om et oftest helt uskyldig liv, i stor fysisk eller psykisk fare – hvor man kan redde mye, om ikke alt. Vår velstand i Norge bør tilsi at vi ofrer oss for dem.

Krysskulturelle fosterhjem

Enhetsleder Camilla Ruud Christensen, i fosterhjemstjenesten Bufetat region øst, forteller at alderen til barna som trenger fosterhjem varierer.

– Vi trenger et mangfold av fosterhjem. Vi har flest barn i alderen spedbarn til tolv år, men også ungdommer og unge voksne, som trenger fosterhjem. Vi ser et økende behov for fosterhjem til søskenpar, sier Christensen.

– Tidligere har mangelen på flerkulturelle fosterhjem vært en stor utfordring. Hva er status i dag?

– Det er alltid et behov for mangfold, også med tanke på fosterhjem for krysskulturelle barn. Det trenger vi flere av, og er et satsingsområde. Vi har nå fått flere fosterhjem som selv er krysskulturelle. Nylig har vi fått forespørsler fra minoritetssamfunn om å holde egne opplæringskurs for nye fosterhjem – fordi man ønsker å bidra til at barn og unge skal beholde sin kulturelle bakgrunn, svarer enhetsleder Christensen.

Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)

Nettverk kan skape stabilitet

I slutten av april arrangeres Fosterhjemsuka. Årets tema er: «Fosterhjem i Familie og Nære Nettverk». I Facebook-videoer oppfordrer blant flere direktøren for oppvekst i Indre Østfold kommune, Synnøve Rambek, naboer, fotballtreneren, bestemødre eller ansatte i skole og barnehage til å bli fosterforeldre.

– Forskning viser at det kan være mindre traumatisk for barn som må flytte, hvis de får flytte til noen de er trygge på, kommenterer Camilla Ruud Christensen i fosterhjemstjenesten.

– Når et barn for en kortere eller lengre periode ikke kan bo hjemme, kan det å flytte til familie, nettverk eller nærmiljø være med å skape stabilitet i barnets liv. For barn som kan flytte til treneren sin, eller en annen person som representerer en trygg relasjon, kan det være et bedre alternativ enn å måtte flytte til noen fremmede – eller ut av nærmiljøet, legger hun til.

Slektskap, fordeler og ulemper

Suzanne og Robert Murphree ble fosterfamilie til to biologiske søsken. Jentene har en familierelasjon til Murphree, men dette var ikke avgjørende for avgjørelsen om å trå til som fosterhjem. De hadde lenge snakket om å bli fosterforeldre før behovet virkelig meldte seg.

Man bør være ekstra robust. Jeg må nesten si dessverre, da behovet er så stort.

—  Robert Murphree om det å være fosterhjem.

Slektskap til fosterbarnet har både fordeler og ulemper, mener Robert Murphree:

– Være fosterhjem er en uhyre viktig og meningsfull oppgave. Blir man fosterhjem i nettverket må man være oppmerksom på at det er et større potensial for konflikter mellom biologiske foresatte og fosterhjemmet. Det er spesielt sårbart når man er i slekt, sier han.

– Enig, være fosterhjem i et familienettverk har fordeler og ulemper. Fordelene er nettverket, at man umiddelbart er komfortable med hverandre – og som oftest er gode støttespiller. Men det viktigste er at endringen blir mindre traumatisk for barna. Mye av det familiære er fortsatt på plass, selv om hjemmet har blitt byttet ut, legger Suzanne Murphree til.

Les også: Boligbobla vi snakker for lite om

– Oppgaven er krevende

Murphree har gjennom årene blitt kontaktet av noen få som ønsker mer informasjon om hvordan det er å være et fosterhjem.

Fosterhjem blir vurdert sammen med oss eller kommunen ut ifra hvilken kompetanse de har, og hvilke barn som kan passe.

—  Camilla Ruud Christensen, i fosterhjemstjenesten Bufetat region øst.

– Bør man være ekstra robust i egen livssituasjon for å ta på seg ansvaret som fosterhjem?

– Dette har jeg tenkt en del på. Svaret mitt er ja. Man bør være ekstra robust. Jeg må nesten si dessverre, da behovet er så stort. Det kan være uforutsigbart hva du må stå i over tid. Ofte skifte av barnevernskontakter kan bedre eller forverre situasjonen. Et eget nettverk av støtte som fosterhjem er nesten et must. Noe som også er svært godt for barnet, sier Robert Murphree.

Vær forberedt på at oppgaven er krevende, presiserer Suzanne Murphree.

– Jeg vil påstå at de fleste barn foretrekker det de alltid har definert som sitt hjem, framfor å bo i et fosterhjem. Barn forstår ikke hvor dysfunksjonelt og usunt deres hjemmet kan være. Det tar tid og tålmodighet å la dem oppleve noe som er stabilt. Bli vant til et liv med trygge rammer.

Enslige kan bli fosterhjem

Enhetsleder Camilla Ruud Christensen i fosterhjemstjenesten, forteller at det er mange spørsmål som går igjen når mulige fosterfamilier tar kontakt.

– Det handler eksempelvis om egen familiesituasjon, og om hvor gamle egne barn bør være. Det er spørsmål om hvor lang tid man bruker på opplæringsprosessen for å bli fosterhjem. Flere lurer også på om enslige kan blir fosterhjem – noe de kan – og om folk kan ønske seg alder på fosterbarn.

– Ja, kan man velge alder på fosterbarnet?

– Fosterhjem blir vurdert sammen med oss eller kommunen ut ifra hvilken kompetanse de har, og hvilke barn som kan passe. Alder er et av temaene som vi sammen blir enige om. Det er vanskelig å si noe om hvilke aldersgrupper som får raskere fosterhjem, det handler om barnets sammensatte behov – det er viktig å finne riktig fosterhjem til hvert enkelt barn, svarer Christensen.

– Målet er å finne gode fosterhjem som treffer godt med hva barnet eller ungdommen trenger. Mens vi gjør dette arbeidet, kan barn bo ulike steder. Noen bor hjemme, hos noen de kjenner, i beredskapshjem eller institusjon, avslutter enhetslederen i fosterhjemstjenesten region øst.

Les også: Kronisk nyresyk: Da Wenche fikk en ny nyre endret alt seg

Mangler overskudd

Suzanne og Robert Murphree i Skiptvet er som tidligere nevnt i ettervernsfasen.

– Dette blir på en måte kun en teknisk sak for oss – da vi er alle sammen som en familie, for alltid, smiler Robert Murphree.

Suzanne Murphree tilføyer at overskudd til å ha nye fosterbarn akkurat nå ikke er til stede.

– Vi har tenkt på alternativer, som avlastningshjem, men er ikke klare for det nå. Jeg skulle virkelig ønske at vi var det. Jeg skal «never say never» og holder døra åpent til tanken om å ta flere fosterbarn, men ikke akkurat nå. Nå nyter vi de siste årene hjemme med minstemann på fjorten år, før han flytter ut.

Om livet som fosterhjem er paret samstemte:

– En krevende, men viktig og meningsfull oppgave.

---

FOSTERHJEMSUKA 2024

I dag venter rundt 200 barn i Norge på et fosterhjem. Fra 22. til 28. april arrangerer Bufetat og Bufdir Fosterhjemsuka. Under Fosterhjemsuka kan man delta på digitale møter eller ulike lokale arrangementer og få inspirasjon til godt samarbeid rundt barn.

Målet med aktivitetene er å rekruttere flere fosterhjem her og nå, men også motivere treneren, en nabo eller onkel til å stille opp dersom gutten på ishockeylaget ikke kan bo hjemme.

– Dersom et barn ikke kan bo hjemme, leter kommunen og fosterhjemstjenesten som hovedregel i nærmiljøet først. Dette for at overgangen for barnet skal være så skånsom som mulig, sier Trine Lie Larsen, kommunikasjonsdirektør i Bufdir.

Alle arrangementene under Fosterhjemsuka 2024 finner du på fosterhjem.no.

---

Det er andre året Fosterhjemsuka arrangeres.

– Det er vanskelig å si akkurat hvor mange fosterhjem vi klarer å rekruttere ut fra en enkelt kampanje eller arrangement. Det er gjerne prosesser som kan strekke seg over år, men vi opplevde i fjor at mange besøkte arrangementene og informasjonsmøtene våre under Fosterhjemsuka. Mange ville lese mer om fosterhjem på nettsidene våre. Vi vet at økt oppmerksomhet gir resultater, sier Trude Borge Iversen, kommunikasjonssjef i Bufetat, region sør til Dagsavisen.

Les også: Åtte år gammel kom Ann Helen i fosterhjem: – Nå drar jeg til ingenmannsland, skrev hun

Les også: Kommunale gebyrer økte med over 300 prosent: – Horribelt, sier huseier i Skiptvet

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen