Olje-eventyret ødela nervesystemet til Josef. Han venter fortsatt på kompensasjon

På et pleiehjem på Jørpeland i Ryfylke sitter Josef Heng (68) framoverbøyd med et av beina hvilende på en puff foran ham.

Ved siden av ham sitter storebror Sverre (82) og tidligere arbeidskollega Bjarne Kapstad. De jobbet alle tre for oljeselskapet Phillips da eventyret i Nordsjøen starta på 70- og 80-tallet.

I dag merker de konsekvensene av årene ute på sokkelen og er utålmodige etter kompensasjon.

Les også: Den kriminelle familien slapp unna gang på gang: – Jeg trodde aldri de skulle bli tatt

Starten av eventyret

Brødrene Heng er vokst opp i Jørpeland. Stålverket var en hjørnesteinsbedrift og storebror Sverre jobbet her fram til han begynte i Nordsjøen i 1973.

For da den nye og lovende oljeindustrien så sitt lys 280 kilometer sørvest for Stavanger, lokket nye og spennende arbeidsoppgaver ham og flere ut på sokkelen.

– I starten var det ikke så mange, men det var folk som reiste ut herfra. Det var attraktive og spennende jobber jeg så på som et godt alternativ til stålverket, sier Sverre Heng.

Heng gikk etter hvert gradene fra dekksarbeider til å få ulike lederroller i bedriften.

Den 14 år yngre broren Josef kom ut i Nordsjøen i 1978. Der fikk han jobb som kranmekaniker for Phillips, som i dag heter ConocoPhillips.

– Josef var meget dyktig, og han vi ringte når vi hadde et problem vi ikke fikk til, forteller Kapstad.

Skryten blir møtt med et sjenert smil og lett humring fra lillebror Heng. Han og Kapstad hadde samme stilling i oljeselskapet i pionertida.

Les mer: Oljepioner Bjarne ble syk av jobben i Nordsjøen

Ufør som 38-åring

I oljeeventyrets oppstart var det ikke et like stort fokus på verken sikkerhet eller arbeidsmiljø. På plattformene lå det lag med gasser fra oljeproduksjonen i lufta, blant annet benzen og hydrogensulfid (H2S).

– HMS var det ingen som hadde hørt om. Turbineksosen kom rett opp der vi jobba, og når vi skulle skifte filter eller gjøre vedlikehold på maskinene, så rant det jo olje over hendene, forteller storebror Heng.

– Det var ekstremt. Vi holdt på å kveles, så vi måtte springe forbi, legger Kapstad til.

I tillegg jobbet de som kranmekanikere helt oppe ved taket, hvor de varme gassene steg opp. Det førte også til temperaturer på opp til 60 grader.

Som kranmekanikere, måtte Kapstad og lillebror Heng mange ganger skifte vaier i toppen av kranene. Da kunne du brenne deg om du fikk eksosen på deg.

– Vi klarte ikke stå i den varmen lenge og måtte ned for å få pauser fra eksosen og varmen.

Etter rundt 15 år ut i Nordsjøen, ble Josef sendt i land i 1993 og ble ufør som 38-åring.

Da hadde han allerede jobbet flere år med plager han hadde fått av arbeidsforholdene.

Bakgrunn: – Mange har fått skader fra en cocktail av kjemikalier

Kan ikke snakke

Josef har fått parkinsonisme. Det påvirker nervesystemet, der hjernen og kroppen mister kontakten. I dag bor han på sykehjem, sitter i rullestol og har mistet nesten all evne til å snakke.

Alle plagene har han fått påvist at kommer fra arbeidsforholdene han jobbet under.

Det finnes flere funn i forskninga som tyder på at å bli utsatt for de partiklene som Josef og andre i Nordsjøen har blitt, kan knyttes til både Parkinsons sykdom, Alzheimers sykdom og mulig ALS.

I løpet av de rundt tretti årene etter at han ble ufør, har Josef bare blitt verre. Men hjernen er helt klar, så han forstår alt, selv om det er storebror Sverre som må svare på de fleste av spørsmålene i intervjuet.

Han er tydelig på at lillebroren helt klart vil være kvalifisert til en mulig kompensasjonsordning.

– Hvis ikke han skal få, så vet ikke jeg hvem som skal det.

---

Parkinsonisme

• Nevrologisk diagnose som kjennetegnes av bevegelsesforstyrrelser som skjelvinger, muskelstivhet og dårligere evne til bevegelser som er viljestyrte.
• Den vanligste årsaken er Parkinsons sykdom, men kan også ha andre årsaker.
• Rammer rundt 0,2 prosent av befolkningen, hvor andelen øker med alderen. Omtrent én prosent mellom 50–70 år har parkinsonisme.

Kilde: Store norske leksikon

---

Les også: Sanna Sarromaa slutter som lærer: – Jeg har vært mye redd på jobb

– Fly forbanna

I desember i 2022 foreslo en kommisjon nedsatt av Stortinget en kompensasjonsordning for oljepionerene over land.

Der anbefalte de at Norges første oljearbeidere burde få erstatning for helseskadene de pådro seg i Nordsjøen.

Siden den gang har man ventet i spenning på hva regjeringa lander på og hvilken eventuelle erstatning de vil foreslå for Stortinget.

De gjenlevende oljepionerene er mildt sagt utålmodige etter svar. Rundt dem forsvinner tidligere arbeidskamerater én etter én.

Sverre har skrevet en liste over alle han jobba med der han har satt et kryss ved de som er døde. Det store flertallet har fått et kryss ved navnet sitt.

Bare i løpet av påskeuka døde to tidligere kolleger av de tre oljepionerene.

– Det er jo ganske for jævlig når en tenker på at Norge er et rikt land som kan hjelpe halve verden på grunn av oljefondet, og at vi alle kan nyte godt av velferden det gir oss. Og det oljefondet var vi med på å starte, sier Kapstad.

De mener alle tre det er en høy pris de har betalt og forventer at det må komme en erstatning veldig snart:

– Skal jeg være helt ærlig, så er jeg fly forbanna. Er du ikke enig, Josef?

På spørsmålet får Kapstad et bekreftende nikk og et nesten lydløst «jo» fra kameraten.

Les også: Rebecca ble angrepet på Gardermoen: – Var livredd

Etterlyser politisk press

De tre oljepionerene på Jørpeland tror det vil løse seg og at de kommer til å få erstatninga de mener de har krav på.

Men de etterlyser samtidig raskere svar fra regjeringa, og et ønske om at fagforeningene var mer på banen:

– Jeg skulle ønske at foreningene som vi har vært medlem av hadde vært såpass tøffe at de trua med politisk streik. Da hadde myndighetene kanskje forstått, sier Kapstad.

Tirsdag etter påske samlet oljepionerer, pårørende og etterlatte seg i et møterom på Oljemuseet i Stavanger.

Ordfører Sissel Knutsen Hegdal i oljebyen kunne fortelle at hun og flere andre ordførere i regionen skulle sende brev til arbeidsministeren om å få på plass en ordning.

Nestleder Lill-Heidi Bakkerud i IE&FLT var også til stede og krevde fortgang i den politiske prosessen.

Hun forsikrer at LO-forbundet jobber politisk for å få på plass en ordning, og kunne opplyse at de 12. april har møte med departementet om saken.

I tidligere saker om kompensasjonsordninga har departementet svart at en avgjørelse kommer «så snart som mulig», og at de jobber med oppfølging av den.

Statssekretær Per Olav Hopsø i Arbeids- og inkluderingsdepartementet har tidligere svart at de «forstår godt at flere er utålmodige og ønsker en konklusjon» i e-post til Magasinet Industri Energi.

Les også: Rita og Morten mister tre millioner i pensjon: – Det er så bittert

Les også: Knut Hallvard Tufte er fattig og sosialklient i en av Norges rikeste kommuner

Les også: Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen