Arbeiderpartiet vil utvide abortgrensa til 18 uker. Overlege vil gå enda lenger

– Når jeg har sittet i nemnd, har jeg på ingen måte følt at min medisinske bakgrunn har gitt meg noen ekstra kompetanse for å kunne bestemme et så viktig valg for en kvinne, på vegne av henne.

Det sier overlege ved kvinneklinikken i Bergen, Elham Baghestan.

Hun satt i Abortutvalget som i desember 2023 anbefalte regjeringen å utvide den selvbestemte retten til abort fra 12 til 18 uker.

Baghestan tok imidlertid dissens i dette spørsmålet. Hun mener nemlig at når Stortinget skal stemme over den nye abortloven, bør de flytte grensa helt til uke 22. Og, hun mener at abortnemndene, som hun selv har sittet i, må fjernes helt.

Kan bli en historisk endring

Da Abortutvalget skulle avgi sin anbefaling, vurderte de kvinners rett til selvbestemmelse når det gjelder abort, vurdert opp mot hvilket rettsvern man vil ønske å gi til et foster. Abortutvalget anbefalte at kvinnen selv, ikke en abortnemnd, skal få bestemme selv om de vil ta abort fram til uke 18.

Etter dette får fosteret et visst rettsvern ved at en abortnemnd kan avslå søknad om abort.

– Anbefalingen er basert på det at vi har hatt selvbestemmelse fram til uke 12, og de aller fleste søknadene etter dette blir innvilget. I 2022 var det bare 1,4 prosent som ikke fikk søknaden innvilget, og i praksis er det nesten 100 prosent innvilgelse fram til uke 22.

Dette avspeiler dermed holdningene i nemndene, sier Baghestan, som mener disse er overflødige.

– Norge har sluttet seg til Den europeiske menneskerettskonvensjonen, som sier at folk skal ha rett til sin egen kropp. Staten skal ha veldige gode grunner til å gripe inn i den retten, og hva er en veldig god grunn? Island hadde for eksempel en omfattende utredning av sin lov, og utvidet til 22 uker i 2019. De fleste land som har hatt en utredning i moderne tid, har endt opp med en utvidelse til mellom 20-23 uker.

Les også: Den kriminelle familien slapp unna gang på gang: – Jeg trodde aldri de skulle bli tatt

Hvorfor 12, 18 eller 22?

Arbeiderpartiet ønsker å utvide kvinners selvbestemte rett til abort fram til uke 18. Når de nå fremmer dette forslaget, er det ikke gitt at de møter støtte av sine regjeringskolleger i Senterpartiet.

– Senterpartiets grunnsyn er at uke 12 er og har vært en klok og balansert ramme for abort i Norge, sa Sps helsepolitiske talsperson Lisa Marie Ness Klungland i et tidligere intervju med Dagsavisen.

Hurdalsplattformen av 2021 legger likevel til rette for at «regjeringspartiene står fritt til å søke flertall i Stortinget for sine standpunkter om abortloven».

Så hvorfor snakkes det om uke 12, 18 og 22? Hva innebærer disse grensene?

– Det finnes ingen «naturlig» eller «logisk» medisinsk grense. Grensene man kan, men ikke må, knytte til abort, er denne såkalte «levedyktighetsgrensen» som også har vært veldig omdiskutert. I Norge er den satt til uke 22. Da er det likevel ikke sånn at i uke 22 kan fosteret leve selvstendig, det trenger mye hjelp og medisinsk støtte for å overleve, forteller Baghestan.

– Ukene under 22, har ingen medisinsk relevans i denne sammenheng. Sverige har hatt 18-ukers grense siden 70-tallet, Norge og Danmark har hatt 12 uker fra midten av 70-tallet. 18 er et slags kompromiss, men det ville også uke 20 eller 22 kunne være.

Og dette kompromisset spiller en rolle også i Abortutvalgets rapport. Gjennomgående i den offentlige utredningen skrives det om at det er viktig å ha en abortlov med «god oppslutning og støtte i befolkningen». Dette trekkes fram når utvalget argumenterer for at de anbefaler å ha grensa på 18 uker, ikke 22, som også ble diskutert innad i faggruppen.

– Abortutvalget argumenterer ellers i stor grad i utredningen for generell utvidelse av kvinners selvbestemmelse, sier Baghestan.

Hun tok dissens i spørsmålet om hvor grensen for selvbestemmelse skulle være. Ifølge henne, burde den selvbestemte retten til abort utvides til uke 22. To andre medlemmer tok også dissens, og ønsket å beholde dagens grense på uke 12.

Les også: Dette er de norske, voldelige ekstremistene

– Utenfor vårt mandat

– Det har vært viktig at vi skal komme med et forslag som ikke er polariserende. Jeg har argumentert for at det er utenfor vårt mandat å skulle synse om stemningen i befolkningen eller ta hensyn til partipolitisk spill. Vi skal komme med en faglig god begrunnelse for utvidelse eller ikke, er Baghestan klar på.

Etter at lovendringsforslaget har vært ute på høring, har mange høringssvar kommet inn. Baghestan mener at en kunnskapsbasert diskusjon nettopp ikke trenger å være polariserende.

– Jeg synes det har vært en god diskusjon i etterkant. Det har hele tiden vært mitt håp. Blant høringssvarene er det mange som slutter seg til 18 uker, og i motsetning til hva utvalget antok, gleder jeg meg over at mange slutter seg til 22 uker eller de mener at nemndene skal helt bort.

Baghestan mener kvinner selv, ikke en nemnd, bør få bestemme fram til 22 uker og at nemndene må helt bort.

Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)

Mener nemndene er meningsløse

– Jeg følte at det var min plikt som fagperson, og en som har sittet som nemndmedlem selv, å uttale meg om det.

Baghestan har rett og slett opplevd det å sitte i nemnd som problematisk, det å skulle bestemme for kvinner som har opplevd det som ydmykende å bli fratatt beslutningen som er så viktig for henne.

– Jeg har ingen tro på det at vi skal legge oss i midten for å ikke være polariserende er en god nok begrunnelse.

Såpass tydelig er Baghestan i dette spørsmålet, at hun mener nemndene er fullstendig meningsløse.

– Statistikken snakker for seg selv når det bare er 1,4 prosent som får avslag.

Forskning viser at det å begrense mulighetene for abort ikke reduserer antall aborter, men heller fører til flere utrygge aborter.

– Det finnes ikke noe som tilsier at utvidelse av den selvbestemte aborten fører til flere senaborter, legger Baghestan til.

Les også: Boligbobla vi snakker for lite om

Ressursknapphet

Når Stortinget etter hvert skal ta stilling til Arbeiderpartiets forslag til lovendring, håper Baghestan at politikerne lytter til utvalgets anbefaling om å utvide grensa til uke 18.

– Og jeg håper det finnes en god løsning som klarer å fjerne nemndene helt. Forskning fra Universitetet i Bergen viser at kvinner synes det er en ubalanse i maktforholdet når de sitter med en nemnd som har avgjørelsen i deres hender.

I tillegg peker hun på at ressursene i helsevesenet er knappe, og at disse dermed bør konsentreres om det Baghestan mener er viktigst:

– Det gjøres ved å gi omsorg der kvinnen trenger det, og veiledning, støtte og oppfølging. Istedenfor å sette en nemnd der kvinnen føler hun sitter i avhør, foran fremmede folk for å enda en gang fortelle sin historie.

Les også: Her er AFP-grepene som kan sikre pensjonen din

Les også: Derfor flykter velgerne fra arbeiderpartiene (+)

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen