– Kvinner skal slippe en ydmykende strafferunde i en nemnd

– Vi trenger uansett en ny og oppdatert abortlov, det kreves i 2024, sier Kamzy Gunaratnam, som er Arbeiderpartiets kvinnehelsepolitiske talsperson og medlem i helse- og omsorgskomiteen.

Hun er den som skal forsøke å lose den nye abortloven gjennom Stortinget fram til et flertall for regjeringens forslag.

– Når vi ønsker at grensen for selvbestemt abort skal gå ved 18 uker, er det blant annet fordi det gjenspeiler dagens praksis. Nesten alle får innvilget abort før uke 18 av nemndene. Vi mener at kvinner skal slippe en ydmykende strafferunde i en nemnd, og få bestemme dette selv. Vi har tillit til kvinnene, sier Gunaratnam til Dagsavisen.

«Ryddig uenighet»

Selv om regjeringskollegene Senterpartiet og Arbeiderpartiet er totalt uenige om hvor grensen skal gå for selvbestemt abort, ved henholdsvis 12 eller 18 uker, så er denne uenigheten veldig «ryddig», hevdet helseminister Ingvild Kjerkol da hun torsdag annonserte at det kommer en ny abortlov i løpet av 2024. Hun har også varslet Stortinget om at denne loven nå kommer.

«Den ryddige uenigheten» kom til syne allerede i Hurdalsplattformen i 2021, der det heter at «regjeringspartiene står fritt til å søke flertall i Stortinget for sine standpunkter om abortloven».

– Regjeringspartiene kan fritt argumentere for sine standpunkt når saken kommer til Stortinget, skriver Sps helsepolitiske talsperson Lisa Marie Ness Klungland i en tekstmelding til Dagsavisen.

– Nå ligger saken i regjering. Senterpartiets grunnsyn er at uke 12 er og har vært en klok og balansert ramme for abort i Norge, fortsetter Klungland, som er Gunaratnams kollega i helse- og omsorgskomiteen.

Les også: Den kriminelle familien slapp unna gang på gang: – Jeg trodde aldri de skulle bli tatt

Optimistisk

I Ap sier man tydelig at grensen for selvbestemt abort bør gå ved 18 uker. Mens det er helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol som en gang i løpet de kommende månedene skal legge fram regjeringens forslag til ny abortlov, er det altså Gunaratnam i Stortinget som har fått ansvaret for å sikre et flertall.

Hun sier til Dagsavisen at hun er optimistisk med tanke på å flertall for en ny abortlov der grensen for selvbestemt abort går ved 18 uker, på tross av landsmøtevedtak i Sp, Høyre, KrF, og at ledelsen i Frp vil beholde grensen på 12 uker.

MDG og Venstre støtter 18 uker, mens SV og Rødt går for 22 uker. Når regjeringspartiene stilles fritt til å søke flertall med hvem de vil, kan de fri til enkeltrepresentanter i de borgerlige partiene. Det er nettopp dette som kommer til å gjøre selve avstemningen i Stortinget til en thriller: Om representantene får stemme fritt, slik tradisjonen er for et verdispørsmål som abort, trenger de ikke la binde av sitt eget partis standpunkt. Mange partier ser nemlig på abort som et personlig livssynsspørsmål.

Det er blant annet delte meninger om abort i både Sp og Frp, etter det Dagsavisen forstår.

– Vi trenger bare fem stemmer til. Jeg snakker allerede godt med folk i både Høyre, Sp og Frp, og flere fra Frp har allerede signalisert offentlig at de vil stemme for 18 uker, sier Gunaratnam til Dagsavisen.

Les også: Dette er de norske, voldelige ekstremistene

En stemmes overvekt

Likevel kan ingen være helt bombesikre på utfallet når Stortinget skal stemme over den første nye abortloven siden 1978, som i sin tid ble vedtatt med bare én stemmes overvekt. Abortspørsmålet har tradisjonelt hatt stor sprengkraft i norsk politikk, og setter gjerne i gang sterke følelser og moralsk indignasjon på begge sider.

Blir debatten hissig nok, kan mye skje. Sett at det for eksempel skjer en bevegelse blant folk i Aps egen stortingsgruppe? I 1974 ble det første abortlov-forslaget stoppet av selvbestemt abort-partiet SV. Partiets egen Otto Hauglin var troende kristen, og stemte imot.

Ap har ennå ikke formelt fristilt alle sine representanter.

– Spørsmål om fristilling av våre representanter er noe som vil måtte vurderes om noen ber om å bli fristilt, sier Gunaratman.

– Ingen i Aps stortingsgruppe har så langt gitt uttrykk for at de ønsker det – snarere tvert imot, fortsetter hun.

Les også: Boligbobla vi snakker for lite om

– Genuint uenige

Formelt står Høyre fast på sitt standpunkt om å bevare grensen på 12 uker. Når Dagsavisen kontakter Høyre på Stortinget, får vi til svar at de ikke har noe nytt å melde, og at de gjerne vil se regjeringens forslag om abortlov og diskutere saken internt i partiet før de uttaler seg.

Men Kamzy Gunaratnam snakker altså «godt» med folk i Høyre, i tillegg til representanter i Sp og Frp. Det eneste partiet hun offentlig har kritisert i denne saken, er KrF.

– Vi har gode venner i alle partier på dette temaet, minus KrF. Jeg syns ingenting om at de setter seg i en slags moralsk opphøyd posisjon, og vi er genuint uenige. Det er vel ingenting som tyder på at noen av deres tre representanter på Stortinget kommer til å ombestemme seg, men det hadde jo vært fint, det, spøker hun.

Bare helseminister Kjerkol vet når abortloven faktisk blir lagt fram for Stortinget i 2024, men Gunaratnam er uansett godt i gang med å jobbe fram et flertall.

– Vi skal fortsette å ha dialog med folk, og strekke ut en hånd til de som ikke har bestemt seg. Jeg snakker med alle som vil snakke med meg, sier Gunaratnam.

– Vi er tjent med å spille hverandre gode. Sammen kan vi få til veldig mye bra, i dette tilfellet en moderne abortlov som hører hjemme i 2024, sier hun til Dagsavisen.

Les også: Putin «måtte» ta Krim. Russland-ekspert gir svar på hvorfor

Hjelp hos fastlegen

Gunaratman understreker at den nye abortloven handler om så mye mer enn spørsmålet om 12 eller 18 ukers selvbestemt abort-grense. Det regjeringsoppnevnte abortutvalget som før jul la fram sin rapport, var tydelig på at loven fra 1978 sårt trenger en oppdatering. Det har skjedd mye på det teknologiske området, og synet på kvinner generelt har endret seg på nærmere 50 år. En ting er at Gunaratnam trekker fram at det må skje en språklig revisjon av loven. Men ett av de viktigste poengene for henne og Ap er at tilgjengeligheten for abort må bli bedre.

– Kvinner skal ikke behøve å sitte seks timer på en buss for å komme seg til et sykehus. I dag skjer de fleste aborter ikke med kirurgi, men med medikamenter. Disse kvinnene bør i stedet få utlevert medikamenter hos fastlegen sin, og hos aktører som Sex og samfunn, som vi i Oslo er opptatt av, sier Gunaratnam.

Selv om Ap vil bli kvitt nemndene, vil partiet styrke oppfølgingen av abortsøkende kvinner, med støtte, råd og veiledning hvis de mener de trenger det.

– Den enkelte kvinnen skal ikke bli stående alene. Men hun må selv få bestemme over sin egen kropp, sier Gunaratnam.

Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Fakta om Abortutvalget

• Utvalget gjennomgikk abortloven og vurderte alternativer til dagens abortnemnder.
• Oppdraget var også å vurdere utvidelse av grensen for selvbestemt abort, som i dag er satt til 12 uker ut i svangerskapet. Etter dette må man i dag søke godkjennelse hos nemnd.
• Utvalget vurderte også rådgivningen og veiledningen av kvinner som vurderer svangerskapsavbrudd, samt oppfølgingen av kvinner som tar abort
• De så også på reglene for fosterantallsreduksjoner.
• Arbeidet munnet ut i en offentlig utredning (NOU).
• Utvalget ble ledet av jurist og tidligere ekspedisjonssjef i Helse- og omsorgsdepartementet Kari Sønderland. De andre medlemmene er stort sett fagpersoner innenfor medisin og juss.

Kilde: NTB

---