Florerer i Facebook-grupper: – Ikke trykk på dem

De siste ukene har lenker til en artikkel som tilsynelatende omtaler forsvinningen til en liten jente blitt delt gjentatte ganger i et ukjent antall grupper og sider på Facebook.

Sammen med et bilde av en lyshåret jente i rosa genser, er tittelen på artikkelen som oftest «Jente, 8 år, savnet over natten etter å ikke ha kommet hjem fra skolen». Den norske personen som tilsynelatende har delt artikkelen skriver gjerne noen ord sammen med lenken, og det er her man lukter lunten. For rettskrivingen er ikke helt som den skal: «Jeg kan ikke enang Forestille meg hvor vanskelig dette må være dla rodziny». De to siste ordene er for øvrig polsk og betyr «for familien».

En annen artikkel forteller om nok en påstått savnet jente, denne gangen en navngitt 14-åring som skal ha vært på date, men ikke kommet tilbake. Bildet viser en selfie av en lyshåret tenåringsjente som ligger på en pute.

Andre gjengangere er artikler om unge kvinner som har fått sparken fra McDonalds og blitt hjemløse. Men på mirakuløst vis har de klart å bli styrtrike på kryptovaluta.

Kaprere

– Bare tull alt sammen, sier fagleder Rune Fimreite i Nettpatruljen ved Vest politidistrikt.

– Her er hele formålet å få folk til å legge igjen personlig informasjon, som misbrukes i det øyeblikket de trykker på «enter», fortsetter han.

Ifølge rådgiver Nourdin Ben Karroum ved Norsk senter for informasjonssikring (NorSis) er dette typiske eksempler på spam og phishing.

– Dette er falske artikler som forsøker å lokke deg til å trykke på lenken. I stedet for å få lese saken blir du sendt til en falsk side som ser ut som Facebooks innloggingsside, hvor innloggingsinformasjonen din blir stjålet av svindlerne hvis du fyller den inn. Slik får svindlerne brukernavnet og passordet ditt, og kan kuppe Facebook-kontoen din, forklarer han.

Med en kapret konto kan svindlerne gjøre mye skade.

– De utgir seg for å være deg og kontakter venner på vennelisten. Fra dem kan de be om penger, eller lure dem til å gi dem tilgang til deres Facebook-konto. Det har også vært tilfeller av pengeutpressing, sier Karroum.

Samtidig spres den falske artikkelen videre fra den kaprede kontoen, og nye svindelofre går på limpinnen.

Les også: Den kriminelle familien slapp unna gang på gang: – Jeg trodde aldri de skulle bli tatt

Sjekk nøye

Å ta tilbake Facebook-kontoen kan være en langdryg prosess.

– Svindlerne kan sette på totrinnsautorisering, endre e-post og telefonnummer tilknyttet kontoen, og da blir det svært vanskelig å få den tilbake. Noen velger å bare få den slettet og heller starte ny konto, sier NorSis-rådgiveren.

For å unngå å bli lurt, er rådet hans å alltid ha på totrinnsbekreftelse og være kritisk til lenker og innlegg som sender deg videre til en annen side. Se nærmere på rettskrivingen i Facebook-posten, og sjekke hva adressen til lenken er. Virker den suspekt, er det best å styre unna. Om du har sett den samme posten gå igjen i flere grupper eller sider, er det et tegn på spam. Ofte lokkes det også med utrolige historier:

Lukrativ business

Politileder Fimreites råd er enkelt og greit:

– Ikke klikk på dem.

Han kjenner godt til såkalt investeringsbedrageri, der ofrene lures til å kjøpe falsk kryptovaluta med utrolige gevinster.

– Jada, man skal tjene seg søkkrik på to dager. Og det virker ofte troverdig også. Men folk må utøve sunn skepsis mot slike løfter, og være mer bevisste på hvor man legger igjen personlig informasjon. Det er nesten bedre å være paranoid i stedet for godtroende.

For de eneste som blir rike er bakmennene, tilføyer Fimreite.

– Nordmenn er ekstra sårbare, da vi har mye verdier og er et svært digitalisert samfunn. Da blir mange enkle mål for svindlere. Dette er organiserte og kyniske nettverk i stor målestokk som opererer fra hele verden. I noen tilfeller har vi sett at nettsvindel er mer lukrativt enn narkosalg for dem, så det sier noe om hvor store summer det er snakk om.

Les også: Boligbobla vi snakker for lite om

Les også: Putin «måtte» ta Krim. Russland-ekspert gir svar på hvorfor

Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen