– Vi ble beskyldt for rasisme og fikk kritikk for ting vi aldri hadde sagt

– Jeg synes det er veldig interessant at såpass mange ser ut til å støtte det vi i Drammen Frp fikk igjennom, sier Jon Helgheim, som representerer Frp i Drammen kommunestyre. Det vakte debatt og oppsikt over hele landet i februar, da et knapt borgerlig flertall i Drammen vedtok at de bare ville ta imot flyktninger fra Ukraina.

Nå viser en undersøkelse Norstat har gjort for Dagsavisen at svært mange er helt enige med drammenserne i at kommunene selv bør få bestemme hvilken nasjonalitet de skal ta imot og bosette.

– Ikke bare Frp-ere

Spørsmålet Norstat stilte, lød slik: «Mener du at kommuner selv skal kunne bestemme hvilket land de skal motta flyktninger fra, eller bør det bestemmes sentralt av regjering/statlige myndigheter?» I alt 34 prosent svarte at de synes kommunene skal få bestemme selv hvem de vil ta imot. Åtte prosent hadde «ingen formening», mens sju prosent svarte «vet ikke». Et klart flertall på 52 prosent svarte at de mener sentrale myndigheter skal bestemme hvem som skal bosettes hvor i landet. Helgheim synes likevel at 34 prosent er et høyt tall. Det betyr at en av tre nordmenn i undersøkelsen i prinsippet er enige med Frp og de andre borgerlige partiene i Drammen.

– Så mange Frp-ere fins ikke. Det er ikke bare Frp-ere som mener at kommunene skal få bestemme selv, mener Helgheim.

Les også: Eks-general om Putins krig: – Ukraina kommer til å tape

– En skitten debatt

Han tolker altså resultatet i Dagsavisen som støtte til det nå så omstridte vedtaket i Drammen. Helgheim og de andre borgerlige partiene ble møtt av en kritisk holdning fra både stortingspresident Masud Gharahkhani, statsminister Jonas Gahr Støre og arbeids- og integreringsminister Tonje Brenna. Det ble tvilt på lovligheten av vedtaket, noe som nå vurderes av Statsforvalteren, og det ble harselert over vedtaket i «Nytt på nytt» på NRK. Det folkelige engasjementet var også stort

– Vi ble beskyldt for rasisme og fikk kritikk for ting vi aldri hadde sagt eller ment. Det ble en skitten debatt der folk benyttet stråmannsargumentasjon, de konstruerte holdninger vi ikke har, og så prøvde de å skyte ned de holdningene etterpå, sier Helgheim til Dagsavisen.

– Det ble sagt at vi setter mennesker opp mot hverandre, at vil bare vil ha hvite mennesker og folk som ligner på oss selv, og at vi mener noen ikke er integrerbare. Ingenting av dette har vi ment eller sagt, sier Helgheim.

Les også: Dette er de norske, voldelige ekstremistene

– Null flyktninger

Han understreker at grunnen til at han mener kommunene bør få bestemme selv, er at det er de som vet best hvilke ressurser og hvilken kompetanse de selv har – og dermed hva som passer best til forskjellige nasjonalitetene.

– I en mindre kommune blir det veldig dyrt om man skal ansette tolker på ti forskjellige språk, eller ansette mange ekstra lærere for å ha et undervisningsopplegg tilpasset mange språkgrupper, sier Helgheim, som generelt mener alle flyktninger hjelpes best der de er.

– Det har ingenting med hudfarge eller noen er verdige eller ikke. Hjelp gis best i nærområdene. Men nå er det krig i våre nærområder, vårt naboland Russland har gått til angrep på sitt naboland, Ukraina. Vi mener da at vi har et ekstra ansvar og en forpliktelse til å bidra, derfor vil vi prioritere ukrainere fremfor andre, sier Helgheim, og legger til:

– Hadde det ikke vært krig i Ukraina så hadde nok vi i Frp sagt null flyktninger i Drammen.

Les også: Skrev bok om livet som fattig: – Lærte tidlig at det lønner seg å holde kjeft

SV på linje med flertallet

SVs innvandringspolitiske talsperson på Stortinget, Birgit Oline Kjerstad, er helt på linje med flertallet i Dagsavisens undersøkelse, som mener at sentrale myndigheter bør bestemme hvem kommunene skal ta imot. Men hun er i alle fall enig med Helgheim i en ting: At kommuner kan ha ulike forutsetninger for flyktningmottak.

– Det er samtidig bra om staten samarbeider godt med kommunene, og har god dialog for om hvilken bosetting som vil gi best resultat for dem med flyktningstatus. Det kan for eksempel være at en kommune har tatt imot folk fra ett land før og har ressurser og kompetanse på et bestemt språk og kultur som gjør den kommunen ekstra rustet til å ta imot ei viss gruppe, sier hun i en e-post til Dagsavisen. Men:

– Jeg synes ikke at kommunene skal bestemme hvilke land de vil ta imot flyktninger fra. Å begynne å bestemme at den eller den gruppa vil vi ikke ha, blir svært krevende opp mot både helt grunnleggende menneskerettigheter og lovvernet vårt mot diskriminering.

Les også: Ekspert om forsikring: – Disse tilbudene sier jeg alltid nei til

NOAS tolker det positivt

Generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), Mads Almaas, tolker Dagsavisens undersøkelse helt annerledes enn Frps Jon Helgheim. Han mener den tross alt viser et flertall for at kommunene ikke bør bestemme dette selv, og at Frp og det borgerlige flertallet i Drammen er i utakt med folkeopinionen.

– 52 prosent er mot at kommunene skal bestemme selv, sju prosent vet ikke og åtte prosent er likegyldige eller har ingen mening, sier Almaas til Dagsavisen.

– Dette mener jeg samlet er en såpass positiv innstilling til at dette er et uttrykk for norsk dugnadsånd, og at folk som har behov for beskyttelse, de skal vi ta imot uansett. Vi skiller ikke mellom nasjonaliteter og verdensdeler, mener han.

– Men 34 prosent, da er det jo ganske mange som likevel vil skille mellom nasjonaliteter?

– Jeg tror det ville blitt et annerledes resultat om dere gjør denne undersøkelsen om seks måneder. Svarene påvirkes nok av debattklima og nyhetsbilde akkurat da. I det siste har det jo vært en debatt om vedtaket i Drammen, og diskusjonen som har gått i senere tid knyttet til kommuners kapasitet til å ta imot ukrainske flyktninger, sier Almaas.

Les også: Boligbobla vi snakker for lite om

Les også: Leger Uten Grenser om Gaza: - En helt fortvilet situasjon

Les også: Hevder Trump selger bibler for å finansiere rettssak mot pornostjerne

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen