Jørgen (29) overlever på overtidstimer

Ut én port, inn en annen. Etter avsluttet vakt i Trondheim fengsel, starter Jørgen Myrvold (29) helga med å hente ungene i barnehagen.

Det er pappahelg. Siden han flyttet fra samboeren sin for halvannet år siden, har han leid en leilighet i nærheten.

Husleia for 55 kvadratmeter i utkanten av kommunen legger beslag på nesten 11.000 kroner. Så er det bil og barnebidrag. For å takle priskrisa, begynte han å jakte på overtid. I fjor ble det rundt 200 timer.

– Jeg er helt avhengig av det for å få hjulene til å gå rundt, sier Myrvold.

Han er blant kriminalomsorgens ansatte som er mest avhengig av et godt lønnsoppgjør. Men at lønnsveksten skal overstige prisveksten, tror han ikke før han ser det på bankkontoen.

Les også: Sanna Sarromaa slutter som lærer: – Jeg har vært mye redd på jobb

Etterlyser 100.000

Myrvold registrerer de mange kollegaene som forlater etaten til fordel for bedre grunnlønn andre steder.

– Jeg lyver hvis jeg sier at den tanken ikke har streifet meg. Jeg trives godt på jobben, men jeg har jo ikke råd til å arbeide der. På lukket avdeling møtes vi med aggresjon og trusler. Jeg tenker ofte over hvor lenge man skal orke å stå i det for den lønna.

– De burde løftet grunnlønna med 100.000 i et jafs, som i Danmark. Selv da ville vi ha ligget godt under medianlønn, men det kunne bidra til å holde folk i det som er et samfunnskritisk viktig yrke, sier Myrvold.

Et slikt løft ville tilsvart om lag 22 prosent, fire ganger forventet resultat.

Mot alle odds har han fått boliglån. Noen dager etter dette intervjuet, skal han på visning. Å skulle eie, vil bety større utgifter, men er i hvert fall en investering.

Lønnsoppgjøret: Slik er lønnskrava for ansatte i fengsel og kriminalomsorg

Les også: Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt

Droppet nattskiftet

Fra vaktbua i Trondheim fengsel, kan kollega Ann-Kristin Sneisen (53) utdype hverdagsdramaet.

– Lønna her er ikke bra. Vi som ikke går natt, er in deep shit, sier hun.

Hun har barna to uker i måneden, etter hun flyttet for seg selv i 2022. Det lot seg dårlig kombinere med tredelt turnus.

I tillegg til mangeårige søvnproblemer, gjorde livssituasjonen at hun droppet nattskiftene. Hun merker godt fraværet av de over 70.000 kronene i tapte tillegg.

Eneste utvei går via asketisk selvdisiplin.

Sneisen setter opp alle inntekter og utgifter i et Excel-ark. Men «når noe skjer», er det krise.

Da oppvaskmaskinen røyk i oktober, ble det ikke noen ny. Ikke før hun fikk en ny av moren sin i julegave.

Det skjer mer: Registerreima på bilen måtte skiftes. Terrassen måtte fikses. Uforutsette utgifter har for lengst skrapet tom bufferkontoen.

Det nye lønnssystemet reiser flere spørsmål. Hun stusser over at nyansatte havner omtrent på hennes lønnstrinn etter bare kort tid i etaten. Selv har hun jobbet i fengsel siden slutten av 1990-tallet.

Debatt: Kriminalomsorgen manglet 500 fengselsbetjenter allerede i fjor

Mangler streikevåpen

– Jeg leste det skulle bli et godt lønnsoppgjør i år. Men etter å ha trodd på det i mange år, har jeg mistet trua, sier Sneisen.

Der andre yrkesgrupper i offentlig sektor streiker for å jekke opp lønna, mangler kriminalomsorgens ansatte et slikt pressmiddel.

– Vi hadde en to timer lang markering for noen år siden. Det var alt. Det er jo ikke do på alle cellene en gang, så vi kan ikke bare dra fra de innsatte. Det er mennesker vi jobber med.

Alt av helligdagstillegg setter hun på «sosialkontoen». Å ta med barna til Spania eller bli med venner på konsert er noe hun prioriterer høyt.

– Oppi all sparinga, så må du bruke penger på noe som gjør livet verdt å leve.

Les også: Rita og Morten mister tre millioner i pensjon: – Det er så bittert

Les også: Ekspert: Dette er den største pensjonsfella i 2024

Les også: Skrev bok om livet som fattig: – Ordskiftet om fattigdom kan være vanvittig krevende å stå i

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen