– Den katolske kirken i Norge er på en måte en innvandrerkirke. Noe som skyldes den store innvandringen fra katolske land, sier sogneprest Paulus Pham Huu Y i St. Laurentius katolske kirke i Norge.
Selv om det er få katolikker i Norge, i forhold til Den «vanlige» norske kirken, står katolisismen sterkt i Norge.
Med et stort smil, et fast håndtrykk og ikledd presteskjorte tar han imot Dagsavisen i St. Laurentius katolske kirke i Drammen. Vi er her for å snakke om hvordan den katolske påske feires, og hva påsken betyr for katolikker.
Paulus Pham Huu Y kommer fra Vietnam, og har bodd hele sitt voksne liv i Norge. I Drammen har han vært sogneprest siden 2017.
Nå er han snart klar for nok en påske som skal feires på flere forskjellige språk, men med de samme ritualene som har blitt gjennomført i hundrevis av år.
– I påsken har vi liturgi mest på norsk, men vi har også feiringer på polsk, engelsk, spansk, vietnamesisk, ukrainsk, og på afrikanske språk.
De tre viktigste dagen for oss i påsken er skjærtorsdag, langfredag og påskedag
— Paulus Pham Y, sogneprest i St. Laurentius katolske menighet i Drammen
Når vi nå er inne i Den stille uke, som er uken mellom palmesøndag og påskesøndag. I disse dagene er den katolske kirke fylt opp med en rekke seremonier, såkalte liturgiske begivenheter.
– De tre viktigste dagen for oss i påsken er skjærtorsdag, langfredag og påskedag, men feiringen av påsken innledes av palmesøndag, sier sognepresten.
Les også: Jobb mindre – lev mer
Palmesøndag
– Palmesøndag er feiringen til minne om «Herrens inntog i Jerusalem», hvor Jesus blir tatt imot som Messias Konge for å fullbyrde hans døds og oppstandelses påske. Da har vi en felles samling med andre kristne kirker og prosesjon fra Bragernes kirke. For katolikker forsetter palmesøndags feiring i den katolske kirken her i Drammen, forteller sognepresten.
Skjærtorsdag
Skjærtorsdag spiser Jesus sitt siste måltid, ifølge bibelen. I den katolske kirken står nattverden mye sterkere enn i Den norske kirke, hvor det mer er en symbolsk handling. Sentralt i katolisismen er troen på at brød og vin faktisk ble forvandlet til Kristi legeme og blod.
– Jesus sa til apostlene at dette måltidet var til minne om ham. Det var her den katolske kirken begynte. Men før brød og vin bæres fram for feiring «til minne om Herrens nattverd», markeres skjærtorsdag av fotvaskingsritualet hvor Jesus ydmyke og kjærlige handling ved å vaske føttene til disiplene blir minnet. For katolikker er dette symbolsk viktig, sier Paulus Pham Huu Y.
Les også: Regjeringen: Gjør det enklere å søke om gjeldsordning
Langfredag
Langfredag feires «Herrens lidelseshistorie. Dagen hvor Jesus ble korsfestet, noe også feiringen bærer preg av. Selve kirkerommet bærer preg av sorg, og det er verken levende lys eller blomster.
Gudstjenesten som finner sted om ettermiddagen er konsentrert rundt Herrens lidelse.
– Langfredag er dagen da Jesus ble korsfestet, så derfor har vi en felles korsvandring med de andre kristne menighetene i Drammen. Vi har også en egen korsvei på forskjellige språk her i menigheten, sier sognepresten.
Påskeaften – påskevigilien
Selve påskefeiringen begynner med påskenatt som «skal ikke begynne før nattens frembrudd», ifølge liturgiske regler.
Seremonien består av fire hoveddeler:
- Lysseremoni med velsignelse
- Opplesning fra det gamle og det nye testamentet
- Dåpsliturgi med velsignelse av dåpsvannet
- Og selve påskesakramentet
– Her i Drammen har vi klokken 22.00 en stor påskenatt-liturgi, hvor hele menigheten fornyer dåpsløfter, som etterfølges av en påskemidnattsamling (måltid), sier Paulus Pham Huu Y.
Les også: Knut Hallvard Tufte er fattig og sosialklient i en av Norges rikeste kommuner
1. påskedag
Påskesøndag er selve oppstandelsesdagen, Herrens dag og festenes fest.
– For katolikker er påskedag moder til alle søndager hvor kristne kommer sammen for å høre Guds ord, ta del i Herrens nattverd til å minne om den dagen da Jesus viste seg som seierherre over døden og synden, den dag da Han ga seg til kjenne for disiplene, sier sognepresten.
– Søndagssamling er fremdeles viktig for alle kristne for å gjøre det som Jesus fullførte i påskemysterium. For katolikker er søndagsplikt viktig for denne mening. Annen påskedag feires med messer på norsk og polsk, men påskehøytiden forlenges med åtte dager som avsluttes med Påskeoktavdag (2. påskesøndag), som også kalles Miskunnssøndag, sier han.
– Så hva er egentlig forskjellen på den katolske og den kirken vi er vant med i Norge?
– Vi har den samme Gud, den samme Jesus Kristus og vi leser den samme bibelen. Vi har den samme troen, men den største forskjellen er sakramentene.
Vi har den samme Gud, den samme Jesus Kristus og vi leser den samme bibelen.
— Paulus Pham Y, sogneprest i St. Laurentius katolske menighet i Drammen
I troslæren i katolisismen er de sju sakramentene, med dåp og nattverd som de aller viktigste. De andre sakramentene er konfirmasjon, skriftemål, vigsel, ordinasjon og sykesalving. Katolsk lære skiller seg fra protestantisk både i antall sakramenter, og i sakramentenes innhold.
– Den norske kirke har to sakramenter, dåp og nattverd. I den katolske kirke er alle sju like viktige, sier sognepresten.
– Særlig gjelder det nattverden som jeg snakket om litt tidligere. For oss katolikker er nattverden en alvorlig handling og en vesentlig feiring for vår kristne identitet, sier han.
Messehagel
Etter en times prat om det å være katolikk, om påske, nattverd, skriftemål, fot-vask og andre geistlige emner, er det tid for en omvisning i selve kirken. Fra sitt kontor i første etasje leder sognepresten vei opp til kirkerommet, hvor det på det meste kan samles flere hundre katolikker.
– På enkelte messer, og da særlig de på polsk, er det som oftest helt fullt her. Da er det ikke sitteplasser til alle, sier han, og viser vei bak i kirken, ved inngangen hvor døpefonten står.
Videre leder sognepresten vei inn til sakristiet, et lite rom innenfor kirken, hvor sognepresten har sitt lille kontor, som han bruker til messer, og hvor han kan skifte fra det ene messehagelen til det andre.
– Se her, sier han og åpner en skapdør, hvor fargerike messehagler henger på rekke og rad. For de som ikke er så inne i det geistlige vokabular, så er messehagler en liturgisk bekledning som brukes av prester under nattverden og i høytider.
– Nå i påsken bruker vi fargen hvitt, sier han og henter ut messehagelen han skal bruke under påskemessene.
– Nå er ikke den katolske kirken i Norge så stor, så disse er ikke akkurat lagervare i Norge. Derfor må vi til land hvor katolisismen er stor, som for eksempel Italia, Polen for å kjøpe liturgiske plagg, sier sognepresten og henger messehagelen tilbake i skapet.
Der skal den få henge til den tas ut igjen i påsken.
– Siden Jesus var en mann, så kan bare menn være katolske biskoper og prester. Men vi har kvinnelig leder av menighetsrådet, legger han til med et smil.
---
Den katolske kirke
- Den katolske kirke er et overnasjonalt kirkesamfunn med paven som overhode. Alle som er katolsk døpt, regnes som medlemmer i Den katolske kirke.
- I 2020 var medlemstallet, ifølge kirkens egne tall, cirka 1,36 milliarder medlemmer, det vil si i overkant av 17 prosent av verdens befolkning. Den katolske kirke er den største av kristendommens tre hovedgrener, ved siden av ortodokse (østlige) og protestantiske kirker.
- Betegnelsen Den romersk-katolske kirke brukes fortrinnsvis av ikke-katolikker for å understreke tilknytningen til paven i Roma. Den vanlige selvbetegnelsen er Den katolske kirke, som også omfatter de unerte kirkene.
- Andelen katolikker i verden holdt seg konstant i hundreårsperioden fra 1910 til 2010, men andelen europeiske katolikker sank dramatisk på grunn av endringer i befolkningstilveksten og sekularisering. I 1910 bodde 65 prosent av verdens katolikker i Europa, i 2010 utgjorde europeerne 24 prosent.
- Ifølge Statistisk sentralbyrå hadde Den katolske kirken i Norge 165.000 medlemmer (2020). Kirken selv anslo imidlertid det samlede antallet katolikker til å være nærmere 200 000 (2014), medregnet ikke-praktiserende katolsk døpte.
- Den katolske menighet i Drammen har sin bakgrunn i en forsamling som møttes privat, og som formaliserte menighetsopprettelsen i 1899. Dagens kirke sto klar i 1997.
Kilde: Store norske leksikon
---
Les også: Ekspert om forsikring: – Disse tilbudene sier jeg alltid nei til
Les også: Først da hun ble voksen skjønte Stine (29) at hun var blitt utsatt for overgrep som barn