Nyheter

Sykepleier Lasse avlaster overleger for flere hundre konsultasjoner i året

Slik slipper pasienter lange ventetider og helseforetaket unngår fristbrudd. Oppgavefordeling er veien å gå, mener avansert klinisk allmennsykepleier Lasse Johan Thue.

Private aktører tjener flere hundre millioner kroner ved å ta over pasienter de offentlige foretakene ikke kan gi forsvarlig helsehjelp til. Dette kommer blant annet av stadig flere pasienter, mangel på helsepersonell, stort arbeidspress, sykefravær og dårligere arbeidsvilkår i helsevesenet.

Dagsavisen har tidligere skrevet at det offentlige har betalt over en milliard kroner til kommersielle aktører i helsevesenet i løpet av tre år.

Frigjør overleger

– Behovet for slike som meg er kjempestort i helsevesenet, men dessverre har ikke flere satset på denne løsningen ennå, forklarer Lasse Johan Thue til Dagsavisen.

Han er avansert klinisk allmennsykepleier (AKS) med offentlig spesialistgodkjenning ved Akershus universitets­sykehus (Ahus).

En AKS-sykepleier er en sykepleier med avansert breddekompetanse, og kliniske ferdigheter på ekspertnivå som kan yte helhetlig helsehjelp i en selvstendig rolle og funksjon. Thue var ferdig utdannet som sykepleier i 2013, og ble ferdig med AKS-spesialisering i 2020.

Fordi Thue har begynt å jobbe som AKS-sykepleier ved hematologisk avdeling på Ahus, har han spart overlegene på avdelingen for 450 legekonsultasjoner i året. Thue har ikke jobbet med dette på fulltid, så ifølge ham kunne antall sparte legekonsultasjoner ha vært betraktelig høyere.

Takket være hans innsats slipper pasienter lange ventetider, og avdelingen han jobber for har kortere køer.

– Det er ikke slik at kvaliteten på helsehjelpen har gått ned. Det har vi ingen indikasjoner på. Vi har heller kanskje klart å nå pasientene tidligere enn det vi hadde gjort hvis de skulle inn til en lege, sier han.

Les også: – Hvorfor skal ansvaret legges på redde, nedbrutte jenter? (+)

Lasse Johan Thue, som er avansert klinisk allmennsykepleier (AKS) mener at flere av oppgavene leger har kan han fint gjøre.

Les også: Rebecca ble angrepet på Gardermoen: – Var livredd

Tar beinmargsundersøkelse

Siden 2018 har antallet polikliniske konsultasjoner doblet seg ved hans avdeling, uten tilsvarende økning av legeressurser.

– Vi ser at det kniper på tid, så her i poliklinikken måtte vi tenke over hvem som skal gjøre hva. Dette er jo en bestilling av helsekommisjonen, som sier at vi må se på hvem som har kompetanse til å utføre de ulike oppgavene. Derfor håper jeg at flere kan innse at det er lurt å ansette en AKS-sykepleier, sier Thue.

Ifølge ham vil det å ansette en spesialistgodkjent avansert klinisk allmennsykepleier gjøre at avdelinger kan overføre egnede oppgaver tilhørende leger og overleger, og på den måten frigjøre legeressurser til oppgaver som kun en lege kan utføre på en forsvarlig måte.

– Dette handler først og fremst om å sikre at pasienter får den hjelpen de har krav på, samtidig som vi bruker mindre penger på en slik løsning. Jeg ønsker jo selvfølgelig lønn i henhold til ansvaret jeg har fått, men den vil jo uansett være lavere enn lønnen til en lege, og derfor billigere, sier Thue.

Han mener en slik løsning de nå har på Ahus kan være løsningen for å avlaste leger, samtidig som man behandler flere pasienter. Han tror også at dette kan styrke rekrutteringen av sykepleiere.

Derfor har han i samarbeid sin avdelingsleder tatt over en del av de tradisjonelle legeoppgavene, slik som beinmargsundersøkelser, selvstendig poliklinisk oppfølging av stamcelletransplanterte, og nå tar han over første konsultasjon i pakkeforløp for lymfekreft.

Avdelingen han jobber i, har slitt med å nå pakkeløpsfristen for de av pasientene som mistenker lymfeknuter. Fristen er 21 dager, som da er siste frist for når de aktuelle helsehjelpstiltakene må iverksettes for å få et forsvarlig løp. Derfor har han nå fått ansvaret for pasientene som utredes for lymfekreft.

– Bakgrunnen for dette er at avdelingen jeg jobber for, sliter med å holde denne fristen. De sliter med å sette opp tid til første konsultasjon hos legene siden listene deres allerede er fulle. Foreløpig resultat viser at vi nå i større grad når fristen enn før, forklarer han.

Ifølge Thue viser foreløpige tall at de klarte å nå kun femti prosent av pasientene med pakkeløpsfrist, kravet er 70 prosent. Nå ligger de på 80 prosent.

Les også: Ekspert om forsikring: – Disse tilbudene sier jeg alltid nei til

Avdelingsoverlege ved hematologisk avdeling på Ahus, Ellen Brodin.

Les også: Rita og Morten mister tre millioner i pensjon: – Det er så bittert

Må tenke annerledes

Thue kan bestille blodprøver og kan ta de selv, samtidig som han har kompetanse til å vurdere resultatet. I veien fram til en konklusjon kan Thues kompetanse utnyttes. Men det er legen som til slutt setter en diagnose og eventuelt skriver ut medisiner.

– En slik sykepleier har ikke den samme medisinske bredden og kompetansen som en lege, men vi erfarer at det er overlappende, avgrensede felt der vedkommende trygt kan utføre oppgaver og oppfølging på faglig nivå med en lege. Dette muliggjør en effektivisering av den polikliniske driften, såframt feltene identifiseres, sier avdelingsoverlege ved hematologisk avdeling, Ellen Brodin.

Hun mener at en slik løsning er nødvendig og svært viktig fordi det handler om de utfordringene helsevesenet står i, som mangel på fagfolk på sykehusene.

– Dere har jo tatt i bruk en utradisjonell løsning, har dere kommet over noen utfordringer?

– Vi har møtt utfordringer, men ikke akkurat de utfordringene man kunne tenke at man skulle møte på. Man kunne jo tenke seg at spesielt legegruppen ville føle seg truet av at noen gjør deres oppgaver, men det har vært motsatt. De har ønsket dette velkommen, sier hun.

Brodin forklarer videre at det som har vært litt utfordrende, er å få tilgang til administrative funksjoner som leger har. Dette er for eksempel tilgang til å bestille røntgen, bestille blodprøver og sende henvisninger, men det har de altså løst underveis.

Ved å ansette Lasse Johan Thue sier Brodin at de nå har fått kortere køer, kontinuerlig oppfølging av pasienter, frigjort mer tid for legene og – ikke minst – så tror hun dette kan være positivt med tanke på rekruttering av helsepersonell.

Les også: Tjener seg søkkrike på offentlige fristbrudd

Les også: Brutte frister kostet helsevesenet hundrevis av millioner i året

Les også: Knallhardt ut mot fristbrudd: – Hodeløs bruk av skattepenger

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen