Giftige hybelkaniner

Siloksaner, fosfororganiske flammehemmere, bromerte flammehemmere og klorparafiner. Dette var noen av miljøgiftene NILUs forskere fant etter å ha tatt prøver av husstøv i fem hus.

De fant også ulike stoffer som brukes for å beskytte mot UV-stråling.

– Hva slags husstøv var dette? Snakker vi om helt ordinære hybelkaniner?

– Ja, dette er helt ordinære hybelkaniner, svarer Maja Nipen, forsker ved Avdeling for miljøkjemi og helse i NILU.

– Puster det inn

– Innebærer husstøv med de nevnte miljøgiftene noen helserisiko for dem som bor i hjem med slikt støv?

– Dette vet vi for lite om enda. For noen stoffer er det ganske godt studert hva vi får i oss av miljøgifter via mat og drikke. Myndighetene har fastsatt grenseverdier for disse stoffene i mat og vann basert på hva de anser som trygge nivåer. Men det er jo også slik at vi får i oss noe støv når vi oppholder oss innendørs, enten vi vil eller ikke, ved at vi puster det inn eller via hånd til munn, svarer Nipen.

– Vi tror at dette kan være en hittil undervurdert eksponeringsvei for noen miljøgifter. Flere av studiene våre tyder nemlig på at vi kan få i oss noen miljøgifter via støv i mengder som kan være høyere enn det myndighetene har indikert som «trygt nivå». Men vi trenger mer kunnskap om dette, fordi for veldig mange av stoffene vi analyserer, vet vi rett og slett ikke hva som representerer et «trygt nivå».

– Er det noen som er mer utsatt for miljøgifter i husstøv enn andre?

– Ja, mange av stoffene vi studerer er hormonforstyrrende. Vi antar at små barn og barn i mors liv er spesielt utsatt for denne typen stoffer, siden de er i utvikling, svarer Nipen.

– Forstyrrelser i hormonstyrte prosesser hos disse kan få større konsekvenser enn hos «ferdig utviklede» voksne. Små barn har også mer hånd til munn-aktivitet enn voksne, og mindre kroppsvekt å fordele de skadelige stoffene på.

Les også: Skrev bok om livet som fattig: – Lærte tidlig at det lønner seg å holde kjeft

– Støvsug barnerom ofte

– Dere anbefaler å støvsuge ofte. Hvorfor det?

– Jo mindre støv man omgir seg med, jo mindre får man i seg, svarer Nipen.

– Hvor ofte bør vi støvsuge?

– Det er vanskelig å svare på, fordi det vil være store forskjeller fra hjem til hjem hvor mye støv som produseres. Generelt kan man jo si at jo oftere, jo bedre. En fuktig klut er også å anbefale, fordi det binder støvet, som da skylles ut i vasken og havner i avløpsvannet.

– Er det noen rom det er viktigere å støvsuge enn andre?

– Det kan godt tenkes at barnerom, der det finnes mye leker av plast og eventuelt brannsikre tekstiler, er lurt å støvsuge ofte. Ellers kan det være en god idé å støvsuge ofte rundt kabelspagettien bak TV-en, anbefaler Nipen.

– Kommer miljøgiftene i husstøvet utenfra, eller kommer de fra ting vi har i boligene våre? I så fall burde vi vel heller kvitte oss med disse tingene?

– Miljøgiftene kommer i all hovedsak fra produktene vi omgir oss med i hjemmene våre, alt fra bygningsmateriale og møbler til elektronikk, klær, plastprodukter og vaskemidler, svarer Nipen.

– Du kan godt si at dette er ting vi burde kvitte oss med, men i mange tilfeller er det dessverre ikke fullt så enkelt. Flere av stoffene har funksjoner som vi ikke nødvendigvis vil unnvære, slik som flammehemmere i elektronikk.

– Hvor skal man gjøre av husstøv med miljøgifter som er støvsugd opp? Kan det kastes i restavfallet?

– Man vet jo ikke om alt husstøv i alle hjem inneholder miljøgifter, men det er rimelig å anta at det gjør det. Spørsmålet er vel om mengdene man finner er så høye at det bør klassifiseres som farlig avfall. Hvis avfallsforskriften følges er temperaturen høy nok ved vanlig søppelforbrenning til å ta knekken på miljøgiftene.

Les også: Kjønnsforsker knuser myter om «tinderfisert sexkultur»

I mange produkter

Siloksaner, som var blant det NILUs forskere fant i husstøvet, finnes blant annet i såpe, hudpleieprodukter, deodoranter og sminke, ifølge Miljødirektoratet.

Klorparafiner har først og fremst blitt brukt som myknere og brannhemmere og kan være å finne i kabler, gulvbelegg, maling, fugemasse og gummilister.

Fosfororganiske flammehemmere er mye brukt i blant annet tekstiler, og kan også være å finne i lim og gulvpoleringsmidler.

Hovedkilden til bromerte flammehemmere er elektriske og elektroniske produkter, men slike flammehemmere kan også finnes i sengetøy, møbler og arbeidstøy.

En rekke varianter av disse stoffene har blitt forbudt, eller kan bli det, på grunn av ulike skadevirkninger som er konstatert eller mistanke om – som at de kan være kreftfremkallende, påvirke forplantningsevnen og hormonbalansen og hope seg opp i ulike organismer.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Les også: – Hvorfor skal ansvaret legges på redde, nedbrutte jenter? (+)