Kunstig intelligens kan skape skjult energikrise

Kunstig intelligens-bølgen er virkelig over oss. I alle deler av samfunnet satses det nå knallhardt på at den nye, smarte teknologien skal hjelpe oss med å løse alle mulige store, vanskelige oppgaver. Det finnes knapt en sektor i offentlig eller privat sektor som ikke ser for seg at de vil bli revolusjonert av kunstig intelligens i løpet av kort tid.

Men kunstig intelligens kommer med en pris. For klimaet.

På World Economic Forum i januar innrømmet OpenAI-sjef Sam Altman for første gang at den neste bølgen av KI-systemer vil bruke mye mer energi enn tidligere forventet. Han var rett og slett bekymret for om verdens energisystemer er klare for den voldsomme veksten av KI som rulles ut nå om dagen. Han har selv investert enorme summer i kjernekraft, som han tror vil bli løsningen på framtidens energiunderskudd og klimaproblemer.

– Det er ingen måter å løse dette på uten et teknologisk gjennombrudd, sa Altman, ifølge Reuters.

Også professor i offentlig forståelse av teknologi ved Open University, John Naughton, skrev i begynnelsen av mars at internasjonale myndigheter må på banen med lovgivning og reguleringer for å hindre at bruken av KI vil skape en miljøkatastrofe.

---

Hva er KI?

Kunstig intelligente systemer utfører handlinger, fysisk eller digitalt, basert på tolkning og behandling av strukturerte eller ustrukturerte data, i den hensikt å oppnå et gitt mål. Enkelte KI-systemer kan også tilpasse seg gjennom å analysere og ta hensyn til hvordan tidligere handlinger har påvirket omgivelsene.

Kilde: EU’s Commission Communication on AI

---

Ekstremt energikrevende

I Norge er det særlig KI-systemet ChatGPT som har blitt svært utbredt. For eksempel brukte 1 av 5 unge chatbotten til skolearbeid i 2023. Problemet er at én enkelt melding til ChatGPT bruker rundt fem ganger mer energi enn et tradisjonelt internett-søk.

– Argumentet for hvorfor KI har blitt så suksessfullt, er at de kan lære fra data. Vi trenger ikke fortelle dem hva de må lære seg, sier Raghavendra Selvan, assisterende professor ved Datalogisk Institut hos Københavns Universitet til Dagsavisen.

Tidligere ville man ved eksempelvis KI-oversettelsessystemer snakke med lingvister og deretter lage et sett regler ut fra det.

– Disse nye KI-modellene er basert på dyplæringsmodeller og mønstergjenkjenning. Man vil fôre dem med data og nå skaleres de opp på store datasentre. Det betyr at når du har én modell, som tar mange måneder å trene, da øker forbruket betydelig.

Les også: Skrev bok om livet som fattig: – Lærte tidlig at det lønner seg å holde kjeft

Trenger ferskvann

Et forskerteam fra University of California har forsøkt å beregne klimapåvirkningen av KI-produkter. De anslår at ChatGPT bruker opptil en halv liter vann hver gang den stilles en serie på mellom 5 og 15 spørsmål.

Generative KI-systemer trenger enorme mengder vann for å kjøle ned prosessorene og generere strøm. Da Google forberedte sin språkmodell Bard og Bing, steg vannforbruket deres med 20 prosent på ett år.

I tillegg kan opplæring av GPT-3 i Microsofts toppmoderne amerikanske datasentre forårsake at 700.000 liter rent ferskvann fordamper. Slik informasjon har ifølge forskere fra Cornell University blitt holdt skjult.

Mer kritisk er det at den globale KI-etterspørselen i 2027 kan kreve et vannforbruk tilsvarende halvparten av det totale årlige vannforbruket i Storbritannia.

Microsoft

Microsoft sitt globale vannforbruk i 2022 økte til 6,5 milliarder liter vann, som er mer enn 2.500 svømmebassenger i olympisk størrelse, og 34 prosent mer enn i 2021.

Programvaregiganten gjorde sin første investering på 1 milliard dollar i San Francisco-baserte OpenAI i 2019, mer enn to år før ChatGPT ble introdusert. For å levere datakraft til trening av KI-modellene, så Microsoft og OpenAI til en liten by i Iowa kalt West Des Moines, hvor Microsoft har etablert datasentre i mer enn ti år.

Byens ordfører på daværende tidspunkt, Steve Gaer, sa ifølge Fortune at de bygget disse datasentrene så fort de kunne.

– Men du vet, de er ganske hemmelighetsfulle om hva de gjør der ute, la han til.

Et søksmål fra innbyggere i West Des Moines i 2022 viste at datasenterklyngen, som serverer data til OpenAIs mest avanserte modell GPT-4 brukte omtrent 6 prosent av distriktets vann.

Over hele USA har det blitt bråk når teknologiselskaper har bygget og utvidet datasentre. I 2021 meldte nyhetsbyrået AP at konflikter sannsynligvis vil vokse etter hvert som vann blir en mer verdifull ressurs som følge av klimaendringer og når etterspørselen etter mer datakraft øker.

Les også: Snart vil tusenvis av fattige nordmenn miste bostøtten og ekstra strømstøtte

Krever politisk styring

Paraplyorganisasjonen Climate Action against Disinformation, som består av flere miljøvernsorganisasjoner, kom nylig med en rapport som vurderer hvilke risikoer KI kan medføre.

De ser at antallet datasentre som må opprettes for å holde tritt med KI-utviklingen, kan føre til 80 prosent økning i verdens samlede klimagassutslipp, selv om det iverksettes tiltak for å forbedre energieffektiviteten i disse sentrene.

Sigrun Gjerløw Aasland, leder for miljøstiftelsen Zero, har blitt forelagt rapporten.

– KI kan brukes til mye. Det har en potensiell nytteverdi som handler om smartere styring av strøm når vi har mer variabel produksjon, vind og sol. Det kan bidra til overvåking av klima og værsituasjoner, og har masse positive sider, om det benyttes til det vi trenger, sier hun til Dagsavisen.

Regjeringen økte i 2023 forskningsinnsatsen på feltet med minst én milliard kroner de neste fem årene. Tross de positive sidene ved KI, er Aasland likevel klar på at det er et stort behov for politisk styring av de kommende års KI-satsning i Norge.

– Datasentre, som all annen industri, krever knappe ressurser. Med KI, som med all teknologi, er det viktig at det tas politisk ansvar for å regulere bruk av disse knappe ressursene. Det kommer til å være en kamp om arealer og energi, og da er det viktig at myndighetene er tydeligere på å prioritere og stille krav, sier Aasland.

Dette mener Zero må gjøres

Hun og Zero har flere innspill til hvordan regjeringen kan gjøre dette. Det må stilles tydelige krav til lokal energiproduksjon, varmegjenvinning og hvilke typer areal disse skal ligge på, mener de.

– Det er typisk med umoden industri og teknologi at vi kommer litt bakpå med reguleringer.

Disse konkrete tiltakene mener de må på plass:

• Datasentrene må i større grad plasseres i nærheten av annen industri, så man kan benytte eksisterende infrastruktur og varme som genereres der.
• Det bør stilles krav til solceller på takene.
• Det bør ses på mulighetene for periodevis avkobling for bedriftene.

– Mye av problemet er at det går mye strøm samtidig, og man får disse effekttoppene. Bedrifter som har mulighet til å koble seg ut når forbruket er høyest, kunne fått en slags gevinst, sier Aasland.

– Må fortsatt gjøre tiltakene vi kjenner til

Når nå flere skal være med i kampen om norsk energi, mener Zero-leder Aasland at første prioritet fortsatt er å kutte i utslipp. Hun tror ikke KI alene vil kunne løse klimakrisa.

– KI kan bidra med mye, og farten i teknologien og innovasjonsprosesser kan tenkes å gå fortere ved hjelp av KI. Men vi har store utslippskutt vi skal ta de neste årene frem til 2030, og vi vet akkurat hva vi må gjøre. KI kan supplere de løsningene vi har, og så må vi fortsette å gjøre de tiltakene vi kjenner til.

Da er det også viktig at det ikke er tech-selskapene, men myndighetene, som styrer skuta, sier Aasland.

– Vi må få til en diskusjon der vi kan se at vi må være oppmerksomme på risikoene, og samtidig ta ut gevinstene, med sunn fornuft. Vi må bruke rammer og reguleringer og stille krav, og ikke la aktørene lage spillereglene. Det er regjeringen som må lage disse, slik at de hjelper oss å bruke knappe ressurser på en ordentlig måte.

KI i Norge

I januar 2021 la regjeringen fram Nasjonal strategi for kunstig intelligens. Her var fokus i høy grad stordata og dataminimering, samt personvern.

Om miljøet skriver de: «KI skal være nyttig for samfunn og miljø: Kunstig intelligens skal utvikles med hensyn til samfunnet og miljøet, og skal ikke ha negativ innvirkning på institusjoner, demokratiet og samfunnet som helhet».

I februar kom det frem at Google skal investere 600 millioner i et datasenter i Skien, som skal være operativt i 2026. Naturvernforbundet sa til NRK at de mener prosjektet er en trussel mot miljøet.

Også Raghavendra Selvan fra Datalogisk Institut er urolig for miljøet.

– Jeg er absolutt bekymret for det økende energiforbruket og karbonavtrykket. Det påvirker også hvem som kan forske på KI, når du trenger store datasentre, sier han og legger til:

– Vi jobber med begrensede ressurser, men de store modellene har en viss nytteverdi. De store selskapene burde prøve å gjøre dette mer demokratisk.

Les også: Kjønnsforsker knuser myter om «tinderfisert sexkultur»

Les også: – Hvorfor skal ansvaret legges på redde, nedbrutte jenter? (+)

Les også: Donald Trump på bunn i ny undersøkelse: Kan bli tidenes verste president

Hjelp oss å bli enda bedre. Delta i vår spørreundersøkelse

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen