– Det er på tide ta kontrollen tilbake over leiemarkedet. Det vil spesielt komme dem med dårlig råd, som er langvarig i leiemarkedet, til gode, sier Rødts stortingsrepresentant Tobias Drevland Lund til Dagsavisen.
– Vi vet at leietakere rammes langt hardere enn andre av økende priser. Men regjeringen vil ikke snakke om – eller en gang vurdere – muligheten regulering og kontroll over leiemarkedet. Det er et stort problem, sier han.
Derfor ønsker han og Rødt en strengere regulering av leieprisøkningene
Vi vet at leietagere rammes langt hardere enn andre av økende priser. Men regjeringen vil ikke snakke om - eller en gang vurdere - muligheten regulering og kontroll over leiemarkedet. Det er et stort problem.
— Tobias Drevland Lund (Rødt).
– Altfor lenge har vi hatt en politikk der utleierne tjener stort med penger, samtidig som de som leier stadig betaler en høyere leie. Vi mener derfor at det må settes et tak på maksimal leieprisøkning, lavere enn KPI. Vi snakker gjerne med regjeringa om akkurat hvor den grensa skal gå, men målet må være at landets én million leietakere sitter igjen med mer penger de neste årene, sier Tobias Drevland Lund.
Les også: Byrådslederen: – Kanskje den største utfordringen Oslo står overfor
Husleielovutvalget
Regjeringen har nedsatt Husleielovutvalget, som nylig leverte første del av NOU-en i slutten av januar.
Der foreslo de blant annet:
- Øke minstetiden for tidsbestemte leieavtaler fra tre til fem år.
- Gi leieren rett til å forlenge en tidsbestemt leieavtale.
- Gjøre leierens rett til å si opp ufravikelig.
- Begrense utleierens mulighet til å endre begrunnelsen for en oppsigelse etter den er sendt.
Rødt var positiv til utvalgets forslag. Men ikke at de ikke sier noe om priser.
– Forslagene vil styrke rettighetene til leietakere kraftig. Det er på overtid at noe skjer. Nå må Stortinget med begge hender gripe muligheten til å forbedre loven så raskt som mulig, sa Tobias Drevland Lund i til NTB da forslaget kom i januar.
Leiepriser
Likevel er utvalget avskåret fra å mene noe om leiepriser.
– De får rett og slett ikke «lov» å utrede spørsmål om det. Det kommende året skal Stortinget både behandle ny Husleielov, for første gang på en generasjon, samt regjeringens «boligmelding». Nå er tidspunktet for en ny kurs i leiemarkedet, sier Drevland Lund.
Rødts stortingsrepresentanter Tobias Drevland Lund, Marie Sneve Martinussen og Seher Aydar har utarbeidet et representantforslag som først skal behandles i kommunal- og forvaltningskomiteen, før den skal opp for stortinget.
«Husleieprisene i Norge har de siste to årene økt like mye som de til sammen gjorde i hele perioden 2013–2021, ifølge statistikk fra bransjeorganisasjonen Eiendom Norge. I 2022–2023 har leieprisene steget med hele 15,2 prosent. Aller mest har prisene steget i Oslo, som fra før av hadde de høyeste leieprisene. Norge står i en leiepriskrise», skriver de i bakgrunnen til forslaget.
Derfor vil Rødt blant annet foreslå dette for stortinget:
- Husleielovutvalget må få tillatelse til å også utrede prisregulering og behovet for en ikke-kommersiell leiesektor.
- Regjeringen må ta i bruk eksisterende muligheter i loven til å dempe prisveksten.
– Vi må ta innover oss at nesten en million, fordelt på 605.000 husstander av oss bor i leid leilighet, og at over 60 prosent av disse er lavinntektshusholdninger. Ni prosent av husholdningene som leier, er enslige med barn. De utgjør dermed mer enn 50.000 husholdninger., sier Drevland Lund.
Foreslo makspris
I oktober 2022 fremsatte Rødts representanter Tobias Drevland Lund og Seher Aydar et representantforslag blant annet om å begrense muligheten for å øke husleie i takt med prisveksten.
– Vi foreslo for stortinget tidligere å innføre en makspris på leie, slik som de har i Danmark. Men det forslaget falt igjennom. Så derfor foreslår et nytt forslag, og håper at vi kan få med stortinget på dette, sier han.
I dag følger prisene på leiemarkedet Konsumprisindeksen (KPI), samt at leieprisene justeres etter det som kalles «gjengs leie».
Gjengs leie er den husleien som betales for lignende boliger på lignende leievilkår i samme område.
– Vi vet at det er de som må leie er de som sliter mest. Når KPI er på fire prosent, betyr en husleieøkning mye for dem som må leie. Så derfor vil en regulering av leieprisøkningen komme KPI litt i møte. Neon tusenlapper spart betyr mye for dem det gjelder, sier Drevland Lund.
– Ideelt sett skal alle eie sin egen bolig, men vi ser at stadig flere blir stående på utsiden. Mange kommer seg ikke inn på boligmarkedet selv om de har en god og sikker jobb. De er fanget i leiemarkedet og drømmen om egen bolig blir bare en drøm.
– 72 prosent av leietakerne opplever at boligprisene stiger raskere enn egne økonomiske midler. Dette gjelder spesielt kvinner og personer som har lav inntekt. I den samme undersøkelsen svarer 53 prosent av de spurte mener det er sannsynlig at de en dag vil eie sin egen bolig
Han mener at elefanten i rommet er prisene, og dette er noe Husleielovutvalget burde sett på.
– En regulering av leieprisene vil strekke ut en hånd til de som trenger det mest, avslutter Rødt-representanten.
Ikke en del av mandatet
Statssekretær Nancy Porsanger Anti (Sp) i Kommunal- og distriktsdepartementet skriver i en e-post til Dagsavisen, at prisregulering ikke var end el av utvalgets mandat.
– Husleielovutvalget leverte sin første delrapport 31. januar 2024. I delrapporten skulle utvalget vurdere om, og eventuelt hvordan, det bør gjøres endringer i reglene om kontraktslengde og oppsigelsesvern for å styrke leietakeres rettigheter og sikre grunnleggende botrygghet. Regulering av leieprisene var ikke en del av mandatet for første delrapport, og det er derfor naturlig at utvalget ikke sier noe om dette temaet, skriver hun.
Utvalget har en stor oppgave i å gjennomgå husleieloven, og jeg ser det som uaktuelt å gå inn og endre mandatet nå, et halvt år før de skal avlevere utredning.
— Nancy Porsanger Anti (Sp), statsekretær i Kommunal- og distriktsdepartementet
– Husleielovutvalgets mandat ble fastsatt i juni i fjor. Utvalget har en stor oppgave i å gjennomgå husleieloven, og jeg ser det som uaktuelt å gå inn og endre mandatet nå, et halvt år før de skal avlevere utredning, sier hun videre.
Den endelige rapporten skal leveres 15. oktober 2024.
– I mandatet står det at utvalget «står fritt til å se på de fleste sider av dagens lov og vurdere mulige effekter for markedet av endringsforslag. Det faller imidlertid utenfor utvalgets mandat å vurdere innretningen av leiemarkedet som sådan, herunder innføring av regler om offentlig regulering av husleie eller egne prissegmenter i leiemarkedet. Dagens lov åpner heller ikke for permanent offentlig regulering av husleie. Avgrensningen utelukker likevel ikke at utvalget kan vurdere reglene om alminnelig leieprisvern, indeksregulering og tilpasning til gjengs leie.», avslutter Nancy Porsanger Anti.
Les også: Enkle skattegrep kan være forskjellen på en felle og en gullgruve
Les også: Boligbobla vi snakker for lite om
