– En veldig, veldig dårlig idé, mener administrerende direktør i Eiendom Norge, Henning Lauridsen.
Han mener forslaget vil ramme de som Rødt ønsker å hjelpe.
Ta kontrollen
Rødt mener det er på tide ta kontrollen tilbake over leiemarkedet, og har flere forslag på trappene, blant annet å regulere hvor mye leieprisene kan øke. De mener dette vil komme leietakere til gode.
– Det vil spesielt komme dem med dårlig råd, som er langvarig i leiemarkedet, til gode, sa Rødts stortingsrepresentant Tobias Drevland Lund til Dagsavisen mandag.
Rødt mener forslagene vil styrke rettighetene til leietakere kraftig.
– Vi vet at de som må leie er de som sliter mest. Når KPI (Konsumprisindeksen) er på fire prosent, betyr en husleieøkning mye for dem som må leie. Så derfor vil en regulering av leieprisøkningen komme KPI litt i møte. Noen tusenlapper spart betyr mye for dem det gjelder, sier Drevland Lund.
Velment
Det er et budskap, administrerende direktør i Eiendom Norge, Henning Lauridsen ikke kjøper.
– Forslaget er utvilsomt velment, men det vil ramme leietakerne Rødt ønsker å hjelpe knallhardt. Man har nemlig forsøkt det samme i Berlin. Det gikk galt. Veldig galt. Da man innførte tak på husleieøkningen begynte leieboligene å forsvinne fra markedet. Utleierne gadd rett og slett ikke å leie ut mer, sier Henning Lauridsen til Dagsavisen.
– Etter et par år hadde mer enn halvparten av leieboligene forsvunnet fra markedet, og det ble svært vanskelig å finne seg leiebolig. Og når det blir færre leiligheter til leie, vil prisene stige, og det blir verre for de som må leie, sier han.
Eiendom Norge er bransjeorganisasjonen for norske eiendomsmeglere. Ved årsskiftet 2022/2023 hadde Eiendom Norge 60 foretaksmedlemmer.
Lauridsen frykter det samme vil skje i Norge om det settes et tak på hvor mye leieprisene kan øke.
– Det har blitt mindre attraktivt å leie ut de siste årene, mye grunnet økte kostnader som blant annet høyere renter, inflasjon og mer skatt på utleieboliger. Vi ser også nå at flere store utleieaktører trekker seg fra markedet. Blir det færre utleieboliger i markedet, vil det ramme de som må leie, sier Lauridsen.
Les også: SV: Vil gjenreise en feilslått boligpolitikk
Menneskerett
– Innføring av et husleietak som er lavere enn KPI kan både være menneskeretts- og grunnlovsstridig. Privat eiendomsrett er nemlig ansett som en menneskerett. Det var tilfelle i Berlin der husleietaket ble tilsidesatt av den tyske forfatningsdomstolen (Høyesterett), sier Lauridsen.
Han mener at i bunn og grunn handler det om å bygge flere boliger.
– Det er det kjedelige svaret, som alltid går igjen. Det er det eneste som vil legge en demper på prispresset, og da særlig i storbyer som Oslo, sier han.
– Det boligmarkedet trenger er at venstre og høyresiden går sammen om et boligforlik alle har tro på. Det store problemet er at det ikke kommer nok utleieboliger på markedet, fordi det er ulønnsomt å kjøpe for utleie, sier Lauridsen.
Det boligmarkedet trenger er at venstre og høyresiden går sammen om et boligforlik alle har tro på.
— Henning Lauridsen, Eiendom Norge
Byggingen av nye boliger i Oslo har aldri vært like svak som i fjor. Nå vil byrådet sette fart, og har satt seg som mål å vedta 3.000 regulerte boligenheter pr år.
– Da vi overtok i oktober, lå det flere reguleringsplaner for bolig nesten klare. Vi prioriterer å få disse sakene igjennom i bystyret, slik at tallet for regulerte boliger holdes oppe, sa byråd for byutvikling James Stove Lorentzen (H) til Dagsavisen 23. januar.
– Nå er det ikke første gang byrådet sier at de satser på boligbygging. Det samme sa Raymond Johansen (Ap) før han gikk inn i byråd. Nå har ikke det nye byrådet sittet så lenge så det kan være lurt å la dem få litt tid før vi kan felle en dom, sier Lauridsen.
De to siste årene har prisene på leiemarkedet økt like mye som de gjorde i tiden 2013 til 2021. Nå vil Rødt stoppe utviklingen, og ønsker å regulere økningen på leiepriser.
Les også: Byrådslederen: – Kanskje den største utfordringen Oslo står overfor
Mindre lønnsomt
En stor del av utleieboligene i Norge leies ut privat, gjerne del av egen bolig, som sokkelleilighet el., eller sekundærbolig.
– Regulering av leiepris betyr lavere pris og dermed at det blir mindre lønnsomt å leie ut. Det gjelder selvsagt også for store, profesjonelle aktører. Da blir det mindre attraktivt å leie ut og det blir færre leieboliger, sier sjeføkonom Andreas Benedictow i Samfunnsøkonomisk Analayse AS (SØA) til Dagsavisen.
– Da kan en ende opp i en situasjon der noen få får billige leieboliger, mens mange andre, med litt høyere betalingsvillighet og -evne blir stående utenfor i stedet. Den klare nedgangen i antall sekundærboliger de siste årene indikerer at det ikke er veldig lukrativt å leie ut. Inflasjon og høye renter har også ført til at kostnadene for utleier har økt, sier Andreas Benedictow.
Andreas Benedictow har ledet en rekke prosjekter om boligmarkedet, både for myndighetene og private aktører. Han er redaktør for Norsk økonomi, som er Samfunnsøkonomisk analyses faste analyserapport om konjunktursituasjonen i Norge med særlig fokus på det norske boligmarkedet
Regulering av leiepris betyr lavere pris og dermed at det blir mindre lønnsomt å leie ut.
— Andreas Benedictow, Samfunnsøkonomisk Analyse
Men i likhet med Eiendom Norge, er SØA også klar på at det må bygges nok boliger i Norge.
– En lang periode med svakt nyboligsalg, gjør at det blir ferdigstilt få nye boliger de nærmeste årene. Det skjer i en periode med høy befolkningsvekst på grunn av et stort antall flyktninger fra Ukraina, som også trenger et sted å bo. For å hindre at dette fører til sterk vekst i både boligpriser og husleie, må myndighetene legge til rette for at det bygges nok boliger, sier han.
Les også: Donald Trump på bunn i ny undersøkelse: Kan bli tidenes verste president
Les også: Skrev bok om livet som fattig: – Lærte tidlig at det lønner seg å holde kjeft
