BURUD, ØVRE EIKER: – Drammensbilen er et minnesmerke over feilslått industripolitikk. Dette kunne gitt mange arbeidsplasser og medlemmer i Fellesforbundet, sier Asle Wang.
Han har fungert som prosjektleder for restaureringen av det som trolig er Norges dyreste bil.
De siste årene har åtte-ti entusiaster i dugnadsgjengen ved Norsk Motorhistorisk Senter på Burud mellom Hokksund og Skotselv jobbet for å få bilen i orden. Det har tatt lang tid.
– Da vi hentet bilen sommeren 2013 var planen å bli ferdig med den i løpet av vinteren. Først i sommer fikk vi bilen godkjent og registrert hos Statens vegvesen, forteller han.
Les også: Sanna Sarromaa slutter som lærer: – Jeg har vært mye redd på jobb
Lett og billig
Det var i 1986 de tre drammenserne Lars Harald Heggen, Rune Bjørkevik og Stein Holo etablerte Norsk Bilproduksjon A/S.
Målet var å lage en kombinert person- og varebil spesialtilpasset datidens avgiftsregler.
---
Drammensbilen
- Prototyp laget av Norsk Bilproduksjon A/S. Heter egentlig bare «Modell 1».
- Kombinertbil utviklet av Lars Harald Heggen, Rune Bjørkevik og Stein Holo fra Drammen.
- 5,32 meter lang og 1,92 meter bred. Veier under 1400 kilo, grunnet aluminiumsramme og glassfiberkarosseri.
- Selskapet gikk konkurs i 1993.
- Restaurert av Norsk Motorhistorisk Senter på Burud i Øvre Eiker. Første gang registrert 30. mai 2023
---
I Norge ble mange store stasjonsvogner og varebiler bygget om fordi biler med stort bagasjerom fikk langt lavere registreringsavgift enn vanlige personbiler.
Dermed ble ofte baksetet skjøvet langt fram for å gi stort nok bagasjerom til at bilene kom innunder det «snillere» avgiftsregimet som såkalte «kombinertvarebiler».

Ved å lage en større og lettere bil, ville Norsk Bilproduksjon AS kunne lage en modell som kostet langt mindre enn konkurrentene, og allerede i 1989 fikk selskapet tegninger på den nye bilen godkjent.
– Vi kunne selge en bil som var større enn en Volvo 740, og som hadde bedre egenskaper enn den, men som kostet det halve, sa Lars Harald Heggen til Aftenposten for tre år siden.
Les også: Bruker du mye penger i matbutikken? Eksperten har råd: – Slik kan du spare 60.000 kroner i året
Ble tegnet styggere
Det er nok de som vil hevde at bilen ikke er noen estetisk nytelse, men det mener Wang norske myndigheter må ta sin del av skylda for.
– De første tegningene viste en bil som departementet mente var for fin. Dermed måtte de tegne den om slik at den så mindre personbilaktig og mer varebilaktig ut. Den måtte rett og slett gjøres styggere for å bli godkjent, sier Wang og rister på hodet.

Så veldig norsk var riktignok ikke bilen.
Aluminiumsrammen var utviklet sammen med Alcoa i Pittsburgh i USA, og motor, drivverk, styring og seter var hentet fra Chrysler sin modell Voyager, mens frontlyktene var hentet fra Chrysler Saratoga.
Karossieret skulle imidlertid støpes i glassfiber i Norge, og sammen med arbeidet og at glass og enkelte interiørdeler var norske, ble bilen såpass norsk at den kunne kalles norskprodusert.

Les også: Trumps eksrådgiver til Dagsavisen: Han har en lang «fiende-liste» (+)
Konkurs i 1993
Totalt lå budsjettet for en førserie med prototyper på 50 millioner kroner, men da selskapet gikk konkurs i 1993 var 30 millioner brukt.
Tilbake sto noen karosserier og to prototyper. En varebil og en kombinertbil.
Årsaken til konkursen var todelt. For det første fikk ikke selskapet betalt ut støtten på tre millioner kroner fra Industrifondet som var innvilget.
I tillegg ville ikke norske myndigheter garantere for at avgiftsordningen som gjorde produksjonen av bilen interessant, skulle fortsette.
Så i stedet for planene om produksjon av rundt 1000 biler årlig og 70 ansatte, ble det åpnet konkurs den 5. oktober 1993 etter at to ansatte ikke hadde fått lønn.

Les også: Mímir Kristjánsson: – Vi kan ikke fortsette å styre litt søvngjengeraktig mot stupet
Tar vare på historien
I dag står varebilprototypen utstilt på Norsk vegmuseum på Hunderfossen ved Lillehammer.
Bilen som Norsk Motorhistorisk Senter på Burud har restaurert sto lenge i hagen til Lars Harald Heggen og forfalt, men dugnadsgjengen på Burud har sørget for at historien ikke blir glemt.
– Det er mange som har gjort en stor innsats for å få bilen i stand slik at vi kunne få registrert den. Selv har jeg stort sett tigget om støtte til prosjektet. Å ta vare på Drammensbilen er jo ikke bare å ta vare på norsk motorhistorie. Dette handler også om å ta vare på lokalhistorie, nasjonal historie og industrihistorie, og det synes jeg er gøy, understreker han.
Fremdeles gjenstår det arbeid for å få bilen helt i stand, men å pynte på historien er ikke aktuelt.
– Vi skal ikke gjøre bilen bedre enn den var. Det ville vært historieforfalskning, avslutter Asle Wang.

Les intervju med Aps Martin Kolberg: Hvorfor stemmer ikke folk på oss? (+)
Les også: Tysk general advarer Putin: – Vil bli slått av Nato
Les også: – Nordmenn er kvalitetsbevisste, men ikke når det gjelder matvarer