SON (Dagsavisen): – Er det innafor å bruke selskinnsstøvler i dag? Disse dyrene døde jo for lenge siden, kaste dem ville ha vært dumt.
Tegneren Arild Midthun stiller spørsmålet og svarer selv, i det han løfter opp en fot og viser Dagsavisens journalist sine godt brukte selskinnsstøvler. Vi møter tegneserieskaperen, illustratøren og avistegneren i familiens hjem i Son. På gårdsplassen har dobbeltgarasjen blitt bygd om til galleri og rammeverksted. Galleriet viser tematisk Midthuns kreative liv helt fra 1980-tallet. I rammeverkstedet råder kona Kristin grunnen med godt håndlag om passepartout, rammekutting og stifting.
Spørsmålet er ikke når jeg begynte å tegne, men når du sluttet?
— Arild Midthun om at alle tegner som barn.
Norges Donald-tegner
I år står jubileene i kø rundt Arild Midthun – selv fyller han 60 år i mai, Donald 90 år i juni og det er 20 år siden Midthun ble Norges eneste offisielle tegner for Donald Duck & Co. Men det er ingen kvakk å høre fra galleriets hyller. Ei heller «du store alpakka», «splitte mine bramseil» eller kraftuttrykket «saft suse». Foreløpig. En lang karriere med tusjpenn og papir stilles ut. Noen originaler til salgs. Utstillingene fornyes nesten like raskt som tempoet hos den engasjerte og snakkesalige Son-bosatte Bergenseren selv.
– Vi skifter utstilling hver måned. Først ut var tegneserien «Sirkus» som gikk i Fantomet, deretter bidragene mine til KOnK og Norsk MAD. Nå i mars er det originaler fra humorbladet Pyton som stilles ut i galleriet og på nettsiden vår, forklarer Midthun.
Allerede som 13-åring debuterte Midthun i Bergens Tidende (BT), med tegneserien «Patrick & Co». Skapt sammen med barndomsvennen Tormod Løkling – som en spionparodi inspirert av «Sprint & Co» og fransk-belgiske serier i ukebladet Tempo.
Kreativiteten boblet i barneårene. Hjemme i Fana.
– Bladet Tempo ventet jeg på hver uke. Fikk jeg ikke sove om natten begynte jeg å gjenfortelle, dikte og videreføre historiene jeg hadde lest. Rute for rute. Jeg forstår at ikke alle er lik meg, men de jeg jobber med lider nok av det samme, ler han.
– Du begynte tidlig å tegne?
Midthun kikker opp:
– Det gjorde du også. Alle har gjort det. Alle barn. Spørsmålet er ikke når jeg begynte å tegne, men når du sluttet? Hvorfor er det slik? Jeg tror det viktigste er hvordan man møter tegnende barn. Foreldre som sier, «Flott» og «Fantastisk», er bra det. Men ikke det viktigste. La barna holde på. Jeg fikk være i fred som liten da jeg tegnet. Når du fører pennen på papiret, er det en form for «indre fremkalling». Gjenskaping av et bilde bare du ser. Vi skaper alltid historier i tid og rom, ta vare på disse. Omsett dem med tusj og papir.

Som en del av honoraret fra BT fikk tenåringene Midthun og Løkling reise til Danmark for å møte profesjonelle tegneserieskapere. Peter Madsens originaler til albumserien «Valhall» gjorde tydeligvis så sterkt inntrykk på Arild at hans sønn bærer samme fornavn som den danske tegneren. Nå har for øvrig Midthun i Son etablert en liten familiebedrift. I alle fall i påvente av den yngre gardes studieplaner. Sønnen Peter jobber hver dag med en storformatskanner for å digitalisere farens enorme samling med originaler, datteren Maria har allerede i sju år hatt oppgaven med fylle inn svart på originalene.
– Vi forteller fabler
Arild Midthun har hatt en enorm produksjon i over 45 år. Fra starten med «Patrick & Co», til julemagasinene om «Truls og Trine», «Troll», Alf Prøysens jul, Olsenbanden jr. og avisstriper som «Pappa & Pestus» – til tegner i Norsk Mad og Pyton. Barndomsvennen Tormod Løkling ble i 2004 redaktør for Donald Duck & Co. Serieforlaget Egmont så nytten av å ha en norsk Donald-tegner. Midthun fikk tilliten, forteller han.
– Jeg søkte ikke på jobben, og ble faktisk godkjent som Donald-forfatter før godkjenning som Donald-tegner. Jeg fant meg raskt godt til rette i Andeby. Etter å ha tegnet den stramme lille avisstripa «Pappa & Pestus» i ti år, senket pusten seg da jeg fikk tegne tredimensjonale runde store figurer. Store andimerte linjer i en andelig sfære.
Donald er en liten bukseløs and i en stor, vond og vanskelig verden.
— Arild Midthun
Det tikker inn SMS-er, og kunder kommer for å hente ferdig innrammede bilder. Alle prater lett med Arild Midthun, hvor det gjerne er han som starter samtalene. I tegnerens hode ruller det historier kontinuerlig. Hver dag setter han seg ved tegnebrettet. Sju dager i uka. Siste fridag var i 2017. Kontaktnettet verdensomspennende. Arbeidsdagen starter klokka 06:00, hvor han denne morgenen blant annet hadde forfattet en e-post til California og sendt en messenger til Krakow. Og selvfølgelig begynt på nye skisser av Donald. For å illustrere komiker og forfatter Knut Nærums siste Donald-historie.

Midthun er umiddelbart i gang med å visualisere tegneserien, for journalistens indre.
– Petter Smart utvikler en 3D-printer som kan printe alt. Denne kjøper selvfølgelig Onkel Skrue. Hva er det første han gjør? Programmerer den til å lage en ny 3D-printer. På en måte kortslutning av hele systemet. Sant? Slike dilemmaer er ofte utgangspunktet for en god historie, smiler Midthun.
– Er det temaer rundt Donald du ikke kan tegne eller berøre?
– Ja. Konkret er det en liste som heter «Disney-guidelines» som må følges. Sex, vold og rusmidler er selvfølgelig ikke noe barn skal bli eksponert for i et Donald-blad. Noen hensyn kan være litt vanskelig å manøvrere i. Donald er jo en and – ergo er dyremishandling selvfølgelig tabu, det er lett å forstå – men vi må også være bevisst på hva han får servert på tallerkenen, svarer Midthun og fortsetter:
– Vi forteller fabler. Donald er en liten bukseløs and i en stor, vond og vanskelig verden. Personligheten hans er styrt av impulsive følelser. Hvis han skal bli mester i noe, holder det ikke å være best i Andeby. Universet er målet. Men selvbildet er dårlig, han vil gjerne være større og sterkere enn det han er. Prosjektene hans ender gjerne i total katastrofe, hvor han må rømme. Med hjelp av Onkel Skrues ressurser kan Donald legge ut på store oppdagelsesreiser verden rundt.

– Jeg har aldri vært flink til å fortelle vitser, men akkurat disse klassiske fabelhistoriene trives jeg godt med. I tillegg til humrehumoren, legger Midthun smilende til.
Arild Midthun forteller at lesere rundt i hele verden opplever de norske utgavene av Donald som en forlengelse av arbeidene til legendariske Carl Barks og Don Rosa.
– Barks skapte Andeby slik vi kjenner den, Rosa utviklet den og vi viderefører tradisjonen, sier Midthun som er en god venn av den amerikanske tegneserieskaperen Keno Don Hugo Rosa.
Les også: Bruker du mye penger i matbutikken? Eksperten har råd: – Slik kan du spare 60.000 kroner i året
Er midt i historiene
Donald skrives på Amerikansk-engelsk. Kraftuttrykkene fortsatt til stede, men på grunn av oversettelse tones ordspill ofte ned, forteller Midthun. I fjor kom Donald Duck ut på bergensk, nylig på sørlandsdialekt og på starten av året ble leserne invitert til å stemme fram sin favorittdialekt for bruk i en av Donalds spesialhistorier.
– Kommer Donald til å følge sin tegnende skaper i Son, skifte bilskilt til «ANDEL 313», og sette seg bak rattet i en elbil?
– Vel, jeg har i alle fall begynt å tegne eksosrøyken i et mindre omfang. Så ja, det er noe på gang, svarer Midthun ettertenksom.
Midthun har tegnet påskekrimtradisjonen «Ulf Ulvheim» på Tines melkekartonger. Tusenvis av ulike striper og historier.
– Du bruker timevis på å tegne en stripe. Leserne kan hende noen sekunder på tegningene. Hvordan føles det?
– Det har ingen ting å si. Jeg tenker ikke på leseren når jeg tegner. Selvfølgelig er det hyggelig at folk leser og liker mine historier. Men … jeg hadde tegnet uansett. Om jeg har brukt flere år på tegninger og en leser bruker sekunder på å se tegningene, gjør det meg ingenting – jeg har vært midt i historien.
Klimabevisst strek
På vei fra galleriet inn i det Midthunske hjem, for å bli servert en kopp kaffe og hilse på den japanske spisshunden «Sushi», peker Midthun på bakken. Om det er frykt for å få en andedam foran inngangsdøra vites ikke, men strategisk på gårdsplassen har han plassert en bjelke. I to-tom-fire. På skrå. For å lede regn- og overvann videre.
– Det er på høy tid å ta klimarapportene alvorlig. Mange her sørpå i Norge klager over en kald vinter. Globalt var årets januarmåned faktisk den varmeste noensinne målt på Jorden. Jeg ser som alle andre været og ikke klima, men når temperaturen stiger hvert år må vi våkne opp, sier Midthun, som sammen med klimaforsker Bjørn H. Samset har utgitt ungdomsboka «Embla», og illustrert «2070 – alt du lurer på om klimakrisen, og hvordan vi kan komme oss forbi den».
Det er et helt annet alvor i tankesettet til den unge generasjonen. Jeg kan ikke si at det kommer til å gå fint, men vi kan ikke gi opp.
— Arild Midthun om klimakrisen
Midthun er i dialog med filmregissøren og manusforfatteren Franciska Eliassen. Hun har høstet både priser og lovord for studentfilmen om klimaangst, «Den siste våren». Eliassen slo hodet og måtte i et halvannet år ligge i et mørkt rom. Da hun igjen kunne forholde seg til media og hva vi mennesker gjør med alt levende rundt oss, gjorde det henne enda mer engasjert i å bevare naturen, klimaet og artsmangfoldet. Selv om hun nå har seilt over Syd-Atlanteren, snakker filmregissøren og tegneren sammen på Messenger når Franciska har internett-tilgang. Om ideer til en ny klimabok.
– For noen uker siden kom et par unge mennesker bort til meg og sa at de ikke våger å sette barn til verden. Usikkerheten knyttet til hvilken fremtid vi kan tilby våre barn er for stor, sa de!
Arild Midthun snakker gjerne mye om klimakrisen – fremtidstro og harde fakta.
– Det er et helt annet alvor i tankesettet til den unge generasjonen. Jeg kan ikke si at det kommer til å gå fint, men vi kan ikke gi opp. Min oppfordring er at vi ikke kan slutte å få barn. Produser og fød barn. Gi dem utdannelse. Få barna til å søke kunnskap. For å unngå den store katastrofen er det avgjørende at hvert enkelt menneske skaffer seg kunnskap. I alle aldre. Når jeg møter barn i småskolen, bruker jeg ofte enkle sammenligninger og spørsmål til ettertanke, som: «Hva hadde du tenkt hvis noen røykte i en romrakett hvor det var begrenset med oksygen?».
Les også: – Nordmenn er kvalitetsbevisste, men ikke når det gjelder matvarer

«Fødsel» på ark med tusjpenn
Donald-tegneren i Son sammenligner sine daglige opplevelser ved tegnebordet som å få barn.
– Det er selvfølgelig ikke noe som kan sammenlignes med kvinners opplevelse av å føde et barn. Men som mann, få lov til å skape noe dag etter dag, år etter år – det føles stort. På kvelden kan jeg gå forbi tegnebrettet, tenke – oi, dette skapte jeg i dag. Med utgangspunkt i et hvitt ark.

Etter en skilsmisse, i «all fordragelighet» som han selv uttrykker det, med operasangeren Hege Høisæter på begynnelsen av 1990-tallet, ble det to år i terapi for Arild Midthun.
Forholdet til nærhet, forpliktelser og hvorfor tegning var så viktig for ham sto sentralt. «Det ble en ommøblering i hjernen», som han selv uttrykker det.
Mange tanker svirret rundt i hodet på suksesstegneren Arild Midthun, forteller han.
– Hvor var jeg i livet? Hvor går veien videre? Som syttenåring levde jeg av å lage tegneserier, da jeg to år senere flyttet hjemmefra tjente jeg nok mer enn min far, og hadde allerede vært omtalt i Aftenpostens «Hvem Hva Hvor». Hva gjør du etter at navnet ditt er i leksikon?
– Det blir som på vei hjem fra en orgie. Hva gjør du dagen etter? Du har lykkes, men er ikke lykkelig. Det ble to år i terapi. Jeg ville ha svar på hvorfor det kan være vanskelig å gå inn i et forhold når man er i sin egen boble. Forpliktelser. Men det viktigste var at jeg fikk forståelse av hvorfor det var så viktig for meg å tegne, fortsetter han.
---
Arild Midthun
- Arild Midthun er en norsk tegneserieskaper, illustratør og avistegner. Han har tegnet fulltid siden 1980, og hans stilsikre strek ble raskt et viktig forbilde for en ny generasjon norske tegneserieskapere.
- Han revitaliserte det norske juleheftet med Truls og Trine, spilte en nøkkelrolle med å vri satiren i Norsk MAD mot norske forhold og deretter utvikle en særegen norsk rølpehumor i Pyton. Siden 2004 har Midthun vært Norges eneste offisielle tegner for Donald Duck & Co. Ved utgangen av 2022 hadde Midthun tegnet rundt 160 Donald-historier.
Kilde: Store Norske Leksikon
---
Lykkelig med forsinkelser
I denne perioden skapte Midthun, sammen med barnebokforfatter Erna Osland, tegneseriefortellingen om språkforskeren Ivar Aasen. Halvveis i studiet innen psykoterapi, for å bli gestaltterapeut, ble fagbøkene lagt på hylla. Store ark og tusjpenner – arbeidsverktøyet på fulltid.
Arild Midthun vet alltid hvor han skal. I samtaler kan det bli doble u-svinger, avstikkere på gamle stier og visuelle svev over tregrensa. Men han vet hvor han skal.
På reiser lykkelig når det blir forsinkelser på tog eller fly.
– Da kan jeg trekke meg tilbake i min egen tankeboble. Være i fred med eget hode og mentalt spille filmer. Det er alltid en historie som ligger klar for å trykke på «play». Eie historien og rotere tredimensjonale bilder, avslutter tegneserietegneren Arild Midthun. Ved tegnebordet, et steinkast fra Oslofjorden og Son sentrum. Tettstedet bergenseren selv mener inneholder det viktigste for å trives – gammel trehusbebyggelse, en brygge og et torg.
Les også: Her tegner ungdommen som i 1870-tallets Paris
Les også: Malte over eget veggbilde på =Kaffe
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen