Nyheter

Mener Solberg-saken svekker demokratiet

Om Erna Solberg stiller som statsminister igjen, kan det svekke folks tillit til politikerne, mener MDG, etter kontrollkomiteens sterke kritikk av Høyres leder.

– Solbergs sak står i en særklasse som den mest alvorlige og omfattende. Hun ville ikke kunne blitt sittende dersom dette hadde blitt avslørt mens hun var statsminister, sier MDGs Lan Marie Berg etter at kontroll- og konstitusjonskomiteen onsdag la fram sin innstilling om habilitetssakene.

– At Erna Solberg sitter som Høyre-leder og sier hun går til valg for å bli statsminister igjen, mener jeg svekker tilliten til demokratiet, mener MDGs medlem i komiteen.

Kontrollkomiteen

Les også: – Nordmenn er kvalitetsbevisste, men ikke når det gjelder matvarer

Samlet om kritikken

Alle partiene i komiteen sto i innstillingen samlet om kritikken av Solberg, inkludert Erna Solbergs Høyre.

– Erna Solberg vil få den kraftigste mulige reaksjon på sine habilitetssaker, og den er enstemmig. Tydeligere kan ikke Stortinget understreke det unike og dypt alvorlige ved at en statsminister har vært inhabil i en rekke saker, gjennom en rekke år, sier for eksempel SVs medlem i kontrollkomiteen, Audun Lysbakken i en e-post til Dagsavisen.

Men MDG var det partiet som var tydeligst på at de mener saken er så alvorlig at Solberg ikke bør bli statsminister i Norge igjen.

– Det at dette ikke får konsekvenser, utover at Erna Solberg sier at hun er lei seg for det som har skjedd, kan svekke folks tillit til demokratiet, av flere grunner, sier Berg til Dagsavisen.

– Det ene er at dette ikke hadde holdt overfor Nav eller UDI, at du skal kunne skylde på at det var noe du ikke visste om, eller at ektefellen hadde løyet til deg. Det står seg ikke for vanlige folk i møte med det offentlige apparatet. Vi kan ikke ha en situasjon der det er ett sett med regler for oss politikere, og ett sett regler for vanlige folk, mener hun.

Les også: Bruker du mye penger i matbutikken? Eksperten har råd: – Slik kan du spare 60.000 kroner i året

– Vanskelig

Berg mener også at norsk politikk trenger en «ansvarskultur».

– Solbergs sak er den klart mest alvorlige saken som har vært i norsk politikk i nyere tid. Det gjelder en tidligere statsminister som satt i åtte år, der ektemannen hennes handlet aksjer fra statsministerboligen i alle disse åtte årene. Det er svært alvorlig, og at hun igjen søker tillit som statsminister, det tror jeg folk der ute vil oppleve som vanskelig, sier Berg, og fortsetter:

– En statsminister skal ikke bare være statsminister for de som velger henne. Hun skal også være statsminister for hele befolkningen. Det vil bli et stort problem dersom en stor del av befolkningen ikke føler tillit til henne som statsminister.

Les også: Trumps eksrådgiver til Dagsavisen: Han har en lang «fiende-liste» (+)

– Tillit kan gjenoppbygges

Solberg selv var onsdag bortreist på en dag i Stortinget der hun egentlig ble hovedpersonen. Hun var på, som Høyres kommunikasjonssjef formulerer det, «en lenge planlagt utenlandsreise sammen med Stortingets faste delegasjon for det parlamentariske partnerskapet mellom Europa og Asia». Hun kommenterte saken skriftlig i en e-post til pressen, der hun sier det er helt på sin plass at hun får kritikk.

Høyres nestleder Henrik Asheim stilte i vandrehallen i hennes sted, og sluttet seg ikke til MDGs påstand om at Solbergs ønske om å bli statsminister svekker folks tillit til demokratiet.

– Det er jeg helt uenig i. På den ene siden ser man at systemet virker, i den forstand at man både får opp nye regler, men også er tydelige på at sakene er alvorlige. Tillit kan gjenoppbygges. Spørsmålet er om en partileder som Erna Solberg også kan bli statsminister igjen, og det mener vi helt klart at hun kan, slår han fast overfor Dagsavisen.

Les også: Mímir Kristjánsson: – Vi kan ikke fortsette å styre litt søvngjengeraktig mot stupet

– Helt ventet

Komiteens sterke kritikk av Solberg kom ikke uventet på Asheim.

– At saken er alvorlig, det har vi sagt selv, og det har Erna sagt selv, sier han.

– Men kan Høyre leve med en leder som får så sterk kritikk fra Stortinget?

– Ja, det kan vi. Høyre mener jo også at dette er en alvorlig sak. Det at vi har vært med på denne kritikken i komiteen, er jo et forsøk på å gjenreise tilliten til politikken. Vi har forsøkt å være redelige og har gå inn i kritikken og sakenes innhold. Men dette betyr ikke at man ikke kan være partileder eller statsminister, ikke minst fordi Erna jo var inhabil uten at hun har visst om det selv, sier Asheim.

Les også: Tysk general advarer Putin: – Vil bli slått av Nato

---

Dette er habilitetssakene

  • Opprullingen av alle habilitetssakene startet med at kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) 20. juni 2023 innrømmet å ha brutt regjeringens habilitetsregler ved å utnevne en venn til styreverv i Wergelandsenteret, en stiftelse som i stor grad finansieres av Kunnskapsdepartementet. Brenna ble sittende som statsråd – og er i dag arbeids- og sosialminister i Støres regjering.
  • Bare tre dager senere, 23. juni, trakk kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) seg som statsråd. Hun innrømmet å ha brutt habilitetsreglene ved å foreslå venner til viktige styreverv, som så ble utnevnt av hennes departement.
  • Daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) innrømmet 21. juli å ha brutt regjeringens habilitetsregler ved et aksjekjøp i våpen- og teknologikonsernet Kongsberg Gruppen. Moe måtte gå av, og Økokrim har åpnet etterforskning av aksjekjøpene.
  • Kontrollkomiteen på Stortinget vedtok 27. juli formelt å granske regjeringsapparatets håndtering av habilitet på bakgrunn av de tre første sakene, etter å ha arbeidet med saken siden juni. Det ble også klart at komiteen ville se etter systemfeil og finne svar på om og hvorfor habilitetsreglene har blitt praktisert ulikt i ulike departementer. Venstres Grunde Almeland ble valgt til saksordfører.
  • 30. august 2023 gikk utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) ut i VG og opplyste at hun har brutt habilitetsreglene, fordi ektemannen har kjøpt og solgt aksjer i Kongsberg Gruppen og lakseselskaper. Økokrim bestemte seg ganske raskt for ikke å etterforske, og Støre lot henne sitte som statsråd. Men mandag 16. oktober byttet han henne ut daværende klima- og miljøminister Espen Barth Eide. Støre sa at det var spørsmålet om tillit etter habilitetssaken som utløste Huitfeldts avgang, men at det ikke var hele bakgrunnen for at hun måtte gå av.
  • Fire dager etter kommunevalget, fredag 15. september, etter en rekke presseoppslag, innrømmet Høyre-leder Erna Solberg at ektemannen Sindre hadde gjort rundt 3600 aksjehandler mens hun var statsminister i årene 2013–2021. Solberg hevdet at hun ikke visste om dette.
  • 3. november sa Økokrim at de ikke vil etterforske aksjehandlene Sindre Finnes gjorde mens Solberg var statsminister.
  • Fire dager senere, den 7. november, stilte Solberg i den åpne høringen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Hun måtte både forklare seg om egen habilitet som tidligere statsminister, og om hvordan habilitetsreglene ble praktisert i hennes regjeringstid. Det samme måtte statsminister Jonas Gahr Støre. Også Tonje Brenna, Anette Trettebergstuen, Ola Borten Moe og Anniken Huitfeldt stilte i høringen. Fra før hadde alle involverte gjennom høsten besvart skriftlige spørsmål fra kontrollkomiteen.
  • Etter flere utsettelser avga kontroll- og konstitusjonskomiteen 28. februar sin innstilling, med tittelen: «Regjeringsapparatets håndtering av habilitetsregelverk». Der konkluderer de i de seks personsakene, og komme med forslag til strengere og bedre regelverk for habilitet slik at dette ikke skjer igjen.
  • Innstillingen vil bli behandlet og stemt over i stortingssalen 5. mars.

Kilder: NTB/Dagsavisen

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen




Mer fra Dagsavisen