Spartakiade i Oslo

Spartakiaden var ment som en arbeider-konkurrent til de Olympiske leker og var arrangert av Arbeidernes idrettsforbund i samarbeid med Den røde sportsinternasjonale, en kommunistisk idrettsorganisasjon støtta av Sovjet.

Spartakiaden fant sted i februar 1928. Mer enn 500 idrettsutøvere deltok. Om lag 100 kom fra utlandet. 89 var fra Sovjetunionen, resten kom fra Sverige, Tyskland, Finland og Tsjekkoslovakia. Idrettsgrenene var ski, skøyter, bryting, boksing og bandy.

Hvorfor Oslo?

Hvorfor ble den første Spartakiaden lagt til Oslo? En grunn var at Norge hadde et relativt nystifta arbeideridrettsforbund som alt fra begynnelsen hadde hatt kontakt med søsterforbund i Tyskland og Sovjetunionen. I 1927 hadde dessuten arbeideridrettsforbundet arrangert europamesterskap i skøyter på Bislett, og hadde slik vist hva de var gode for.

Arbeidernes idrettsforbund ble stifta i 1924 for å samle å arbeideridrettslaga i et felles forbund hvor folkehelse var viktigere enn konkurranse. Arbeideridrettsbevegelsen begynte i Tyskland på 1890-tallet, og fikk siden avløpere i mange land. Norge var relativt tidlig ute.

---

Spartakiade

• Spartakiade er navnet på et større internasjonalt, kommunistisk organisert idrettsstevne, arrangert av Sovjetunionen.
• Den første spartakiaden ble arrangert som vinterleker i Oslo i 1928, og sommerleker i Moskva samme år.
• Stevnet skulle på symbolsk vis representere arbeidernes idrettsleker, hvorav navnet. Ordet spartakiade kommer fra navnet Spartacus, en gladiator som ledet et omfattende slaveopprør i det gamle Romerriket.
• Fra 1950-tallet av ble slike spartakiader begrenset til nasjonale idrettsleker lagt til Øst-Europa.

Kilde: Store Norske Leksikon

---

Arbeidernes idrettsforbund ville gjerne være en massebevegelse, men hadde i 1928 bare noe over 7.000 medlemmer. Håpet var at et slikt arrangement ville øke rekrutteringa. Det skjedde også. I åra som fulgte økte medlemstallet ganske raskt. Den røde sportsinternasjonale hadde naturligvis også sine planer for arrangementet: de forventa effektiv propaganda for sovjets sak.

Først ute med kvinnelangrenn

«Idretten er ikke lenger for mannfolkene alene, kvinnene har forlengst krevd sin plass ved siden av mannen i det offentlige liv og fått den, så det er ganske naturlig at vi nu på idrettens område er de første her hjemme», skrev bladet Arbeideridrett i en omtale av det planlagte langrennsløpet for kvinner.

At også kvinnene var velkomne var uvanlig på denne tida. I de Olympiske vinterlekene var kunstløp den eneste grenen som var åpen for kvinner. I ettertid ble det beklaga at det ikke ble gjort mer stas på kvinnene under avslutningsseremonien – “De som i Spartakiaden deltok for første gang i idrett, vå re kvinner. De burde hatt et ord for den innsats de gjorde og for den plass de herefter skal fylle i våre rekker.”

Den røde sportsinternasjonale hadde naturligvis også sine planer for arrangementet: de forventa effektiv propaganda for sovjets sak.

Sabotasjeskøyteløp på Frogner

Splittelsen av idrettsbevegelsen hadde vært konfliktfylt, og under Spartakiaden ble denne konflikten satt på spissen.

Landsforbundet for idrett valgte å arrangere skøytestevne på Frogner Stadion nøyaktig samtidig som spartakiadens skøyteløp gikk av stabelen på Bislett. Håpet var at tilskuerne skulle velge det borgerlige arrangementet.

Dette lyktes ikke. Skøyteløpet på Bislett var både bedre besøkt og hadde raskere skøyteløpere. Dette gjorde seg godt i arbeiderpressen, som fornøyd kunne kalle det en seier over den borgerlige idrettsbevegelsen. I den borgerlige pressen ble hele spartakiaden forbigått i stillhet.

At også kvinnene var velkomne var uvanlig på denne tida.

Avslutning

Totalt ble det arrangert tre sommerspartakiader og to vinterspartakiader. Begge vinterspartakiadene fant sted i Oslo.

Den røde sportinternasjonale var ikke fornøyde med det propagandamessige aspektet ved spartakiaden i 1928, og forholdet mellom dem og Arbeidernes idrettslag surna i farvannet av arrangementet, ikke minst etter at Arbeidernes idrettslag i 1929 ble tettere knytta til arbeiderpartiet og LO.

I den borgerlige pressen ble hele spartakiaden forbigått i stillhet.

I 1939 ble Arbeidernes idrettsforbund meldt ut av Den røde sportinternasjonale, og etter krigen gikk de inn i Norges idrettsforbund. Tida med to idrettsorganisasjoner var over.

Les mer byhistorie fra Oslo her

---

Kilder

• Petter Larsen. Med AIF-stjerna på brystet : glimt fra norsk arbeideridrett. Tiden, 1979.
• Rolf Hofmo. Folkeidrett : borgerlig idrett, arbeideridrett. Det Norske arbeiderpartis forlag, 1937.
• Geir Ove Halvorsen. Kampen om arbeideridretten. Universitetet i Oslo 2006.
• Søk i eldre presse og tidsskrifter via nettbiblioteket.no, særlig bladet Arbeideridrett.
• «Arbeidernes idrettsforbund» og «Arbeideridrett» i Store norske leksikon.

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen