SV: Vil ha bedre støtte til solcelleanlegg for borettslag og sameier

– Før fikk kun villafolket og landets rikeste støtte til solceller og annet snacks. Etter at SV begynte å presse på for mer rettferdige støtteordninger har vi fått på plass støtteordningen for borettslag og sameier, og en betydelig økning av pengene som fordeles ut, sier stortingsrepresentant, Lars Haltbrekken (SV) til Dagsavisen.

Haltbrekken som er medlem av Energi og miljøkomiteen på Stortinget mener at borettslag og sameier, på lik linje med eneboliger, automatisk bør få støtte når prosjektet er gjennomført og godkjent.

Saken er oppdatert med kommentarer fra Klima og miljødepartementet onsdag klokken 13.50.

Avslag

Tidligere har styreleder i Karlstadgata borettslag på Rodeløkka i Oslo, Vegard Håvik, fortalt at de fikk avslag på støtte til solceller fra Enova.

Mens eneboliger automatisk får støtte når tiltaket er gjennomført og godkjent, må borettslag og sameier konkurrere med andre.

– Støtten er konkurransebasert. Det vil si at de som kan spare mest, får mest. Og etter det jeg har skjønt, har varmepumpeprosjekter nådd høyere opp i konkurransen, da disse har gitt mer besparelse enn solceller, sier han.

OBOS-sjef Daniel Kjørberg Siraj mener det er urettferdig at sameier og borettslag ikke automatisk får støtte, slik de med eneboliger gjør.

– Ordningen er urettferdig og må endres, sa han til Dagsavisen.

– Hvorfor skal det være lettere å få støtte for privatpersoner med eget hus enn for de som bor i leilighet i borettslag og sameier? Det er helt urimelig, og det gir ikke mening å gjøre det vanskeligere å få støtte til for eksempel solcelleanlegg i borettslag der slike tiltak virkelig vil monne, sier Siraj.

Les også: – Nordmenn er kvalitetsbevisste, men ikke når det gjelder matvarer

Politisk

Nå vil SV og Lars Haltbrekken ta saken opp på et politisk nivå.

– Det virker litt meningsløst at det skal være så vanskelig for et borettslag som ønsker miljøvennlig og effektiv strømforsyning, å få til nettopp det. Her må Enova få på plass en bedre ordning for støtte til solceller, sier Haltbrekken.

Det virker litt meningsløst at det skal være så vanskelig for et borettslag som ønsker miljøvennlig og effektiv strømforsyning, å få til nettopp det.

—  Lars Haltbrekken (SV)

– Takflatene på landets borettslag og sameier kan gi et viktig bidrag til den fornybare kraftproduksjonen vi trenger. Disse takene kan kles med solceller og da får vi konfliktfri fornybar kraft, legger han til.

SV mener det er meningsløst at de store tak-arealene som finnes på borettslag og sameier ikke utnyttes bedre til solenergi.

– Vi vil ta støtten opp med regjeringen, og finne ut hvordan den best kan fordeles. Vi har økt støtten som Enova deler ut i flere år, og kommer fortsatt til å gjøre det i årene fremover. En mulighet er å gi mindre støtte til hvert tiltak, men at flere får, sier Haltbrekken.

Hjelp oss å bli enda bedre. Delta i vår spørreundersøkelse

Mesterhus

Kjededirektør i Mesterhus Norge, Karl Arne Jespersen, sier til Dagsavisen at han godt forstår kritikken fra OBOS.

– Jeg forstår veldig godt kritikken fra OBOS. De burde selvsagt fått støtte, men jeg er ikke enig i premissene om at det er lett å få støtte for villaeiere, sier han.

– Ja det er riktig at det er lettere å få støtte til solcelleprosjekt for villaeiere, men skal man gjøre større prosjekt med boligen som virkelig monner er prosentandelen mye høyere for borettslag enn for villaeiere, sier kjededirektøren.

Mesterhus ble etablert i 1970 og har de siste tiårene vært en av Norges største boligbyggere.

– Skal vi nå målene om reduksjon av energiforbruk i norske boliger innen 2030 med 16 prosent (EUs Byggningsdirektiv) må man gi støtte til alle som søker, og mange flere enn det. Med det tempoet man har i dag vil det ta 100 år før vi når denne målsettingen. Det er for lang tid, og forteller oss at dagens støtteordning ikke fungerer, sier Jespersen.

Boligbarometeret, som Mesterhus gjennomførte vinteren 2023, viser at dagens støtteordninger ikke er tilstrekkelig.

– Etter min mening må det radikale endringer i politikken på ENØK-området også må noen andre enn Enova ha ansvaret for forvaltningen av disse midlene. Kanskje kunne Husbanken oppbemannes til å gjøre en slik jobb?, spør Karl Arne Jespersen.

Etter min mening må det radikale endringer i politikken på ENØK området og noen andre enn Enova ha ansvaret for forvaltningen av disse midlene.

—  Karl Arne Jespersen, kjededirektør Mesterhus Norge

– Én ting er at det bevilges for lite penger til ENØK over statsbudsjettet. En annen og vel så viktig årsak er at dagens Enova, som forvalter statens tilskudd for energitiltak, ikke fungerer som det ENØK-verktøyet regjeringen sier det skal være. Mye tyder på at Enova får mer energi av ny teknologi, enn å gi tilskudd til energieffektiviseringstiltak som faktisk gir effekt, sier Mesterhus-direktøren.

– Ikke i takt med tiden

Politisk rådgiver i Bygghåndverk Norge, Frank Ivar Andersen, mener at regjering og storting er bakpå når det gjelder energieffektive tiltak i både nye og eksisterende bygg. Ikke bare solcelleanlegg, men også andre energieffektive tiltak som å skifte vinduer og dører, og bedre isolering.

Politikerne er ikke i takt med tiden, og jeg forstår den frustrasjonen OBOS og styrelederen I Karlstadgata borettslag kommer med.

—  Frank Ivar Andersen, politisk rådgiver i Bygghåndverk Norge

– Politikerne er ikke i takt med tiden, og jeg forstår den frustrasjonen OBOS og styrelederen I Karlstadgata borettslag kommer med, sier han til Dagsavisen.

Han mener at ved å effektivisere kan man spare et sted mellom 15 og 20 terawatt innen 2030.

– Det totale forbruket i Norge er 150 terawatt. så det er mye å spare på å effektivisere, sier han.

– Bare ved å bytte vinduer på hus som er før 70-tallet vil man spare inn 30 prosent av energikostnadene. Men dette får man ikke støtte til, sier han.

I 2007 kom det nye regler (TEK 07) og hus og bygg etter dette året er mye mer energieffektive enn eldre bygg.

– Siden Enova i det politiske system er å anse som en «hellig ku», fremmet Bygghåndverk Norge nylig i et høringsmøte med Arbeids- og sosialkomiteen forslag om et tidsbegrenset MVA-fritak for årene 2024 og 2025 tilknyttet energiøkonomisering. Dette for boliger bygd før de skjerpede klimakravene som kom gjennom TEK 07, sier Andersen.

– I en tid med stort fokus på energiknapphet og overgangen til det grønne skiftet, er det grunn til å stille spørsmål om boligeiere, enten de bor i borettslag, sameier eller eneboliger har effektive intensiver tilgjengelig, sier han.

Han mener at Enova ikke treffer der det bør treffe.

– Man kan konstatere at Enovas programmer verken treffer «folk flest» eller er innrettet for å gjennomføre energieffektivisering i et bærekraftsperspektiv, skriver han i et innlegg i bygg.no

De som sparer mest

Klima- og miljødepartementet sier til Dagsavisen at det er de mest effektive løsningene som vinner fem.

- I Enovas støtteordning til borettslag og sameier støttes de prosjektene som sparer mest energi per omsøkt krone. Det er de mest effektive løsningene som vinner frem, og her kan solceller være en del av løsningen. Poenget er at vi skal bidra til at energien blir brukt mer effektivt, uavhengig av hvilken teknologi som tar oss dit. Bare i 2023 brukte Enova om lag 1,6 mrd. kroner på prosjekter for effektiv energibruk, i tillegg har regjeringen vedtatt å bevilge 880 millioner kroner til å styrke Enovas satsing på energitiltak i årets budsjett, sier statssekretær i klima- og miljødepartementet Ragnhild Syrstad Sjoner (Ap).

I Enovas støtteordning til borettslag og sameier støttes de prosjektene som sparer mest energi per omsøkt krone.

—  Ragnhild Syrstad Sjoner (Ap), statssekretær

- Enova gjør fortløpende evalueringer av sine ordninger, både internt og eksternt. For regjeringens del er vi i gang med å utforme en ny styringsavtale for neste periode som skal være virksom fra januar 2025. Der blir evalueringer av dagens programmer viktige innspill, sie rhun.

Les også: OBOS-sjefen: – Urimelig at villaeiere får lettere støtte enn borettslagene

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen