Nyheter

– Hvis det er noen putinister som blir sure på meg, så lever jeg godt med det

Russiske krigsmonumenter i Norge brukes aktivt i Russlands propaganda. Det blir det bråk av.

KIRKENES (Dagsavisen): De russiske krigsmonumentene i Nord-Norge brukes for å skape en felles forståelse for hva som skjedde under den andre verdenskrig og dyrker fortellingen om hvordan den russiske hæren frigjorde Europa fra nazismen. Dette har skjedd gjennom en årrekke i Norge uten at norske myndigheter har reagert, mener forsker.

– Alt tyder på at Russland har aktivt prøvd å få Norge inn i en felles minneallianse om hva som skjedde under andre verdenskrig, sier historiker ved UiT, Joakim Aalmen Markussen.

– Og ikke bare en felles forståelse av hva som skjedde, men det Russland kanskje har vært mer engasjert i, er å få Norge, som har fremstått som like engasjert som Russland i å bevare akkurat den rette historien, at det var en frigjøring av Finnmark. Den røde armeen er i norsk offentlighet en frigjøringsarmé. I hele resten av Europa er den en okkupasjonshærer, som kom i 1944–45 og aldri forlot før Sovjetunionen gikk i oppløsning, sier Markussen.

Markussen kan ikke si sikkert om det har vært en stilltiende aksept om offisiell deltakelse ved felles minnemarkeringer. Men ingen har på noen tidspunkt satt ned foten eller har hevet øyenbrynene over norsk deltakelse i markeringer.

– Det er veldig lite som tyder på at norske myndigheter har hevet stemmer mot at lokalpolitikere i Sør-Varanger, i Vardø eller andre steder i Nord-Norge har deltatt i minnemarkeringen med den russiske generalkonsulen. Det er vanskelig å si om Utenriksdepartementet har vært klar over hva Russland og Kreml har brukt historien om andre verdenskrig til. Om de har vært klare over det, har de i alle fall ikke reagert tydelig på det, sier han.

Historiker ved UiT, Joakim Aalmen Markussen sier at alt tyder på at Russland har aktivt prøvd å få Norge inn i en felles minneallianse.

Les også: Trumps eksrådgiver til Dagsavisen: Han har en lang «fiende-liste» (+)

Kransekrigen

25. oktober er datoen for å hedre Den røde armes innsats for å frigjøre Øst-Finnmark i 1944. Ved frigjøringsmonumentet i Kirkenes har det i en årrekke vært et samlingspunkt for både russere og nordmenn i Sør-Varanger.

I fjor ble det full splid om minnemarkeringen. Ordfører i Sør-Varanger Magnus Mæland (H), la først ned krans i de ukrainske fargene. Den russiske generalkonsulen trosset oppfordringen om å holde seg borte og la en russisk krans over den norske. Mæland flyttet denne.

– Markeringen her er særdeles viktig i russisk propagandaøyemed og det brukes for å sette paralleller fra andre verdenskrig til krigen i Europa. Jeg blir av putinister kalt russofob, nazivennlig og nazivenn, sier Mæland.

Kransekrigen kulminerte med at den norske ambassadøren i Moskva ble kalt inn på teppet og Mæland ble drapstruet i sosiale medier, der et manipulert bilde med en drone som pekte på hodet hans.

– Jeg opplevde det som en god gammel test fra Russland – typisk propaganda. Alle autoritære regimer har til felles er at de har et enormt propagandaapparat, og det må du ha for å kunne holde sin egen befolkningen i sjakk, sier han.

– Har du til hensikt til å provosere russiske myndigheter?

– Jeg har til hensikt til å si hva jeg mener, og jeg lar meg ikke bli bøllet av noen til å si noe annet. At Russland sier at de har eierskap til Sovjetunionens historie, det er deres utsagn. Det var ganske mange stater som gikk ut av Sovjetunionen som også har en historie som kanskje fortjener å bli fortalt. Det eneste jeg har gjort er å legge ned en krans i ukrainske farger, som det ble gjort flere steder i Europa. Så har jeg fortalt at Putins regime er et autoritært regime som går i en totalitær retning og som begår en folkerettsstridig krig i Ukraina. Jeg sier ikke noe annet enn det den norske regjeringen sier. Jeg forstår ikke helt hva jeg provoserer. Hvis det er noen putinister som blir sure på meg, så lever jeg godt med det, sier Mæland.

Les også: Da Malin fikk ADHD som 37-åring falt mye på plass (+)

Forsiktig motmæle

I 2021 ble det avduket et monument på Sørøya i Finnmark i 2021 på initiativ fra det russiske Forsvarsdepartementet. Det skulle minne om seks sovjetrussiske soldater i amerikanske uniformer som omkom i et amerikansk transportfly som styrtet under andre verdenskrig. Da deltok til og med en norsk statsråd.

Frigjøringsmonumentet i Kirkenes vil komme i sentrum 25. oktober i år på samme måte som i år. Dette bildet er tatt 25. oktober 2022 og viser både kranser i russiske og ukrainske farger.

– På Sørøya var det helt åpenbart den russiske staten som reiste monumentet. Da holdt tidligere forsvarsminister Frank Bakke-Jensen en tale der han minnet om at flyet man reiste monumentet over, var et amerikansk fly, fløyet av sovjetiske piloter som hadde vært på trening i USA. Og det var på tur tilbake til Sovjetunionen da det styrtet. I talen understøttet Bakke-Jensen den sovjetiske krigsinnsatsen med å trekke fram konvoi-trafikken og norske skip som seilte med forsyninger til Sovjet. Det er kanskje det nærmeste vi kommer et eksempel på at norske myndigheter har tatt til motmæle mot den russiske fortellingen, sier Markussen.

Les også: Bruker du mye penger i matbutikken? Eksperten har råd: – Slik kan du spare 60.000 kroner i året

Kampen mot nazismen

Minnepolitikken brukes aktivt av Kreml ved å bruke fortida, kampen mot nazismen, for å forklare nåtidens politiske prosesser.

I en artikkel i Nordisk Østforum skiver historiker Kari Aga Myklebost ved UiT: «Minnet om sovjetisk frigjøring og seier over nazismen har vært sentralt også i bygging av relasjoner med Norge – til tross for at Norge og Russland har grunnleggende ulike kollektive krigsminner. Mens det norske krigsminnet i hovedsak handler om tysk okkupasjon og frigjøring fra denne, har det sovjetiske og seinere russiske kollektive minnet om krigen fokusert på kamp i form av patriotisk forsvarskrig, offer og seier over Nazi-Tyskland.»

Hun skriver videre: «Sett fra Kreml har det krigsminnebaserte diplomatiet vært viktig for å etablere minneallianser – koalisjoner av stater som leser fortiden på samme måte – for slik å stå sterkere i de såkalte minnekrigene mot de baltiske statene, Ukraina, Polen og Tsjekkia.»

Les også: Mímir Kristjánsson: – Vi kan ikke fortsette å styre litt søvngjengeraktig mot stupet

Omstridt invitasjon

25. oktober er det 80 år siden Den røde armé rykket inn i Kirkenes og befridde byen fra tysk okkupasjon. Finnmark fylke har bevilget 800.000 kroner til jubileet og fylkesordfører Hans-Jacob Bønå har offisielt invitert den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj til arrangementet. Dette støtter vertskapet og ordfører Magnus Mæland.

– Selvfølgelig bør Zelenskyj komme til jubileet neste år. Han representerer alt det et frigjøringsjubileum står for. Kampen mot diktatur, antikrigsmotstand, frigjøring, frihet, fred og demokrati, sier Mæland.

– Men vil ikke det provosere de naboene øst?

– Vårt forsvar skal være troverdig, vi er på avskrekking og berolige gjennom å være forutsigbar. Altså den tiden der vi hele tiden må tenke på hva det er Putin-regimet og Russland tenker om oss er over. I Finland trener allierte styrker ti kilometer fra grenser til Russland. Det er en ny tid. Russland er historien, sier Mæland.

---

Minnekriger og minneallianser

  • Minnepolitikk handler om bruk av fortida som symbolsk ressurs i nåtidige politiske prosesser.
  • For Kreml har en triumfalistisk fortelling om Den store fedrelandskrigen vært en slik ressurs, som ble utviklet aktivt under Brezjnev og igjen under Putin.
  • I Kremls narrativ framstår Den røde arme som en frigjøringshær som gjennom heroisk forsvarskrig nedkjempet de tyske invasjonsstyrkene og befridde Europa fra nazismen.

Kilde: Kari Age Myklebost, «Minnediplomati i grenseland. De russisk-norske patriotiske minneturene 2011–2019.»

---

Les også: Marianne går ikke på ski: – Jeg føler at Marka ikke lenger er for alle

Les også: Kathrine har kjempet seg tilbake etter grov mobbing – lå 60 dager i koma

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen



Mer fra Dagsavisen