– Det har vært jevnlig dialog om å få på plass et nasjonalt screeningprogram for lungekreft, men foreløpig er vi ikke kjent med at noe har skjedd, sier Trond-Eirik Strand ved UiT Norges arktiske universitet.
Han er også nestleder av Tidlig diagnostikk for lungekreft – studien (TIDL) ved Akershus universitetssykehus (A-hus).
– Vi har hatt jevnlig dialog med Helsedirektoratet siden 2019 vedrørende utredning av et slikt screeningprogram og har enda ikke fått forståelse for at arbeidet er startet, sier professor Trond-Eirik Strand til Dagsavisen.
– Høsten 2022 ble det etablert en felles nasjonal styringsgruppe for kreftscreeningprogram hvor det presiseres at Helsedirektoratet har ansvaret for å vurdere nye screeningprogrammer og spille det opp for beslutning i Helse- og omsorgsdepartementet. I statsbudsjettet for 2023 var det en klar bestilling til Helsedirektoratet.
Rammer skjevt
I dag er lungekreft den kreftformen som tar flest liv i Norge. Ifølge Kreftregisteret rammes rundt 3500 nordmenn årlig, og denne kreftformen er årsak til mer enn 5 prosent av alle dødsfall her til lands. Internasjonale studier viser at et screeningprogram som fører til tidlig diagnostikk, gjør sjansen både for å bli bra og eventuelt også leve lenger stor.
Røyking en hovedårsak, men også andre eksponeringer som det å bli utsatt for eksempelvis radongass eller asbest kan gi lungekreft. Flere studier viser også at lungekreft rammer de lavere sosioøkonomiske gruppene uforholdsmessig mye, og at det har gitt de som rammes av sykdommen et stigma. Åslaug Helland, overlege på Radiumhospitalet og professor ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo har tidligere fortalt til Dagsavisen at stigmatisering er et stort tema for pasienter med lungekreft, og at det har ført til både mindre forskning på sykdommen og at pasienter opplever å bli møtt med en holdning om at det er selvforskyldt.
– Det er en del som føler diagnosen som belastende, da det er så sterkt assosiert med røyking. På verdenskonferansen for lungekreft som akkurat har vært, var det for eksempel en egen sesjon om stigma. Det fører til en ekstrabelastning for noen pasienter, uttalte Helland til Dagsavisen i 2021.
Les også: (+) Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge
Annenrangs
Professor Trond-Eirik Strand mener det sosiale stigmaet gjør at lungekreftpasienter fortsatt blir forbigått.
– Dette er en gruppe som ikke roper høyt, og som er takknemlige for det de får, som står med lua i hånda istedenfor å stå på krava. Dermed blir de forbigått i stillhet. Da kan det være greit å minne om at staten tar inn 8 milliarder årlig cirka i avgifter på snus og tobakk. Vi mener at disse pengene kunne kommet folk til gode, man kunne komme veldig langt for eksempelvis 100 millioner i året, sier Strand.
Han mener lungekreftscreening er den beste måten å bruke ekstra ressurser på.
– Det tror jeg en utredning vil bekrefte, sier han, og peker på at det vitenskapelige grunnlaget er godt og at man i EU har anbefalt medlemslandene å utforske gjennomførbarhet og effektivitet av lungekreftscreening siden desember 2022. Storbritannia har besluttet å innføre nasjonalt screening for lungekreft.
– Et nasjonalt screeningprogram for lungekreft koster antakelig ikke noe mer enn andre program. Og man har jo i 2022 valgt å etablere et screeningprogram for tarmkreft. Men fortsatt klarer man altså ikke å sette i gang arbeidet for å vurdere om screeningprogram for lungekreft skal fremmes som et tiltak i Norge. Det bekrefter bare at denne gruppa blir diskriminert, sier Strand.
Han fullroser gjennomføringsstudiet med tidlig screening av lungekreftpasienter ved A-hus, som har vist at det gjennomføres rimelig og effektivt.
– Likevel er det fortsatt ikke engang startet med vurdering av et nasjonalt program. Det kan ikke skyldes noe annet enn at interessen ikke er til stede blant beslutningstakere for denne gruppa. Det er også publisert norske studier på at lungekreftpasientene har blitt behandlet annenrangs. Det er takket være Kreftforeningen og A-hus at vi får screenet de vi får til nå, og som har gitt gode resultater.
– Tidligere hadde vi holdepunkt for å påstå at lungekreftpasientene ble diskriminert av behandlere og helseinstitusjoner men det har vi ikke lengre, spesielt med den positive utviklingen som har vært på behandlingssiden de siste 10–15 årene. Derimot ser vi nå at det er helsebyråkratene som diskriminerer pasientgruppen når de ikke gjør mer enn de har gjort for å komme i gang med å vurdere et screeningtilbud, sier Trond-Eirik Strand.
Les også: Rosa kamp: – Det var de verste ukene i livet mitt. Jeg var livredd
En politisk beslutning
Fungerende avdelingsdirektør Sissi Leyell Espetvedt i Helsedirektoratet kjenner seg ikke igjen i denne beskrivelsen og hevder arbeidet med utredning av forslag om lungekreftscreening i Norge er i gang.
– Hvorfor det tar så lang tid?
– Utredning av forslag om nye nasjonale screeningprogrammer er en omfattende prosess. Dette inkluderer blant annet kunnskapsoppsummering, helseøkonomiske analyser, etisk vurdering og utredning av administrative konsekvenser, inkludert konsekvenser med tanke personell og organisering. Helsedirektoratets utredning vil bli oversendt Helse- og omsorgsdepartementet. Om det skal etableres et nasjonalt screeningprogram er en politisk beslutning, sier Espetvedt til Dagsavisen.
– Det er de som hevder at lungekreftpasienter er en nedprioritert gruppe som blir diskriminert av helsebyråkratene. Hva tenker du om det?
– Helsedirektoratet har ikke indikasjoner på at lungekreftpasienter nedprioriteres. De går inn i pakkeforløp for lungekreft og utredes og behandles etter handlingsprogram for lungekreft, sier Sissi Leyell Espetvedt.
Les også: Han tok ett blikk på meg og sa: «Jeg er alkoholiker, og det tror jeg du også er».
Les også: «Pensjonsbibelen»: Eksperten gir deg alt du må vite
