Stiller krav til statsråden: – Vi trenger mer kollektivtransport

Nå er Fagforbundet blant 16 organisasjoner som stiller seg bak et opprop til samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) om en slik satsing.

I oppropet krever de at «gange, sykkel, kollektivtrafikk, jernbane og sømløs, delt mobilitet (bruk av flere transportmidler i løpet av samme reise, journ. anmrk.) må bli langt mer attraktivt i konkurranse med privatbil og fly» i ny Nasjonal transportplan (NTP).

I tillegg til Fagforbundet er både Norsk Tjenestemannslag, Norsk Jernbaneforbund, Norsk Lokomotivførerforbund og Yrkestrafikkforbundet med på dette oppropet.

Det samme er en rekke miljøorganisasjoner, med initiativtaker Naturvernforbundet i spissen (Se full oversikt nederst i denne saken).

Naturvernforbundet: Første store test

– Kommende NTP skal gjelde for perioden 2025-2036. Den internasjonale naturavtalen har definert klare mål for 2030, og vi har også tydelige og forpliktende mål for reduksjoner i Norges klimagassutslipp innen 2030, påpeker Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

– NTP styrer ikke alt som påvirker natur og utslipp i transportsektoren, men den legger veldig sterke føringer for mye.

– Transportplanen blir derfor den første, store testen på om regjeringen vil ta den internasjonale naturavtalen på alvor. Vi vil også få se om Hurdalsplattformens formulering om at «klima og natur skal være en ramme rundt all politikk», holder vann, fortsetter Gulowsen.

I oppropet kommer de 16 organisasjonene med tre krav:

• Minst 10 milliarder kroner ekstra til et nasjonalt løft for gange, sykkel, kollektivtrafikk, jernbane og sømløs, delt mobilitet.
• Et forpliktende klima- og naturbudsjett i tråd med Norges klima- og naturforpliktelser som grunnlag for prioriteringene i NTP.
• En offensiv plan for å utvikle nyskapende, miljøvennlige mobilitetstjenester og flere arbeidsplasser.

Les også: Marianne går ikke på ski

YTF: Flere heltidsstillinger

Muligheten for flere arbeidsplasser blir forklart på følgende vis i oppropet:

«Allerede i dag ser vi en raskt voksende mangel på sjåfører. I Europa anslås det at man vil mangle to millioner sjåfører innen 2026. Økt satsing på kollektivtrafikk vil gi behov for flere sjåfører, og kan også øke attraktiviteten til yrket. Utvikling av sømløse, delte mobilitetstjenester vil også bidra til nyetableringer og flere arbeidsplasser.»

– Det er mye skiftarbeid, helgearbeid, deltvakter og deltidsstillinger i bussektoren, opplyser Jim Klungnes, forbundsleder i Yrkestrafikkforbundet (YTF).

– Da fremstår andre yrker som mer attraktive. Økt satsing på kollektivtrafikk vil kunne føre til flere heltidsstillinger og færre deltvakter. Det vil gjøre det lettere å rekruttere bussjåfører.

– Det er en del som kommer inn i bransjen i dag, via NAV. Den andelen kan sikkert øke med en god satsing på kollektivtrafikken, tror Klungnes også.

«Forskning fra blant annet TØI (Transportøkonomisk institutt) viser at (…) lavinntektsgrupper er mer avhengige av kollektivtrafikk, og også at det er en klar sammenheng mellom tilgang på transportressurser og eksempelvis sysselsetting», går det dessuten fram av oppropet.

Fagforbundet: Sosiale løsninger

Helene Skeibrok i Fagforbundet mener at det å innfri de tre kravene i oppropet, også vil være til fordel for arbeidsfolk på andre måter.

– Fagforbundet vil ha flere grønne og sosiale løsninger i samferdselspolitikken. Det er ikke bærekraftig verken av hensyn til klima eller økonomien vår å fortsette med store prestisjeprosjekter i veisektoren, sier hun.

– Framkommelighet er en stor utfordring, særlig i storbyområdene. Og vi vet jo at de som kjører bil jevnlig i Oslo har vesentlig bedre råd enn de som reiser kollektivt.

– Vi trenger derfor mer kollektivtransport og tilrettelegging for fotgjengere og syklister, slik at det blir et reelt alternativ til å ta bilen – også på mindre steder rundt om i landet, mener Skeibrok.

– Regjeringa har stilt seg bak nullvekstmålet som sier at økningen i persontransporten skal gjennomføres til fots, på sykkel eller med kollektivtrafikk – som jo er akkurat det vi sier i oppropet. Vi har store forventninger til transportplanen når den kommer, understreker Skeibrok.

Les også: Ekspert: Dette er den største pensjonsfella i 2024

NTL: Skeptisk til motorvei

Kjersti Barsok, forbundsleder i Norsk Tjenestemannslag (NTL), påpeker at «transportsektoren er helt sentral for å løse miljø- og klimamålene». Blant de mange som NTL organiserer, er det også mange i Statens vegvesen.

– For oss er det viktig å understreke at våre medlemmer – som hver eneste dag bidrar til at folk kan bo, jobbe og ferdes trygt i dette landet, er en vesentlig del av løsningene vi må iverksette for å nå klimamålene, sier Barsok.

– For NTL er det viktig at staten styrer, kjøper inn og beslutter på en måte som gjør det naturlig for folk å velge transportmåter som bidrar til å kutte utslipp.

– Jeg vil også understreke viktigheten av at vi vedlikeholder, klimatilpasser og sikrer veinettet vårt, slik at det blir trygt å bo i hele landet. Vi er skeptiske til store, nye motorveiprosjekter som går på bekostning av klima og natur, men også på bekostning av infrastrukturen – det veinettet, vi allerede har bygget.

Jernbaneforbundet: Unngå blåkopi

Jane B. Sæthre, forbundsleder i Norsk Jernbaneforbund, vil for all del at unngå at kommende NTP blir en «blåkopi» av tidligere NTP-er.

– Dersom vi gjør mer av det samme, vil det ikke føre til endring. Bane må prioriteres foran vei der hvor bane har sitt fortrinn og er etterspurt, sier Sæthre.

– Mer godstransport på jernbane er miljøvennlig, færre trailere hindrer trafikkulykker, reduserer svevestøv, støy og forurensning.

– Kapasiteten bør økes på strekninger hvor det åpenbart er fullt. Bane Nor uttalte seinest i september at de må si nei til kunder som ønsker å bruke jernbane, fortsetter Sæthre.

I oppropet tas det derfor til orde for flere dobbeltspor på jernbanen.

– En forlengelse av dobbeltsporet på Jærbanen vil få umiddelbar effekt og bidra til nye bosettingsmønstre, sier Sæthre.

Hun er også opptatt av oppgraderinger lenger nord i landet.

– En utbedring av Rørosbanen, med elektrifisering og utbygging av flere krysningsspor, må framskyndes og få prioritet i kommende NTP.

Sæthre understreker også viktigheten av mer og bedre vedlikehold av jernbanen.

Les også: – Jeg satt ved sandkassen og drakk martini skjult i kaffekopp

Hyre: Kan klare seg uten bil

I oppropet fra de 16 organisasjonene, framgår det også at en satsing i NTP i tråd med det de ønsker, «gjør det mulig for langt flere å spare store penger på å ikke eie egen bil».

– De fleste som bor og jobber innenfor bykjernene i dag, kan fint klare seg uten egen bil, og heller bruke delt bil når de har behov for det – gitt at det fortsatt investeres i å forbedre kollektivtrafikken og tilrettelegge bedre for sykkel og gange.

Det sier markedsdirektør Jon Harald Ryste Rønning i bildelingsselskapet Hyre, som også er med på oppropet.

Én delebil kan erstatte opptil 15 privatbiler, og bildelere kjører 30 prosent mindre enn privatbilister, går det fram av en rapport fra TØI fra 2022.

Bildeling «kan bidra til å utjevne sosiale og økonomiske skjevheter ved at lavinntektsgrupper kan få lett tilgang til bil», går det også fram av denne rapporten.

– 99 prosent av leieforholdene er under 30 dager. Men avgiftssystemet oppfordrer oss til å kjøpe hver vår elbil, heller enn å ta miljøvennlige valg, påpeker Rønning.

Han vil derfor ha fritak for merverdiavgift på leie av elbil i under 30 dager.

Syklistforeningen: Utrygge skoleveier

Generalsekretær Eline Oftedal i Syklistforeningen – tidligere Syklistenes Landsforening, påpeker at det også er muligheter for langt mer gange og sykling.

– Halvparten av alle reiser i Norge er fem kilometer eller kortere. Vi vet at 80 prosent av befolkningen bor i byer, så her er potensialet veldig stort, sier Oftedal.

– Syklistforeningens undersøkelser viser at manglende trygghet er den største hindringen for økt sykling. Utrygge skoleveier og nærmiljøer setter en stopper for mange. Et av tiltakene vi jobber for er å få på plass 30 kilometer i timen som en generell fartsgrense i byer, fortsetter Oftedal.

– Gang- og sykkelveier gjør det lettere for folk å få den daglige mosjonen. Når foreldre føler at det er trygt for barna å sykle til skolen og fritidsaktiviteter, går familiers hverdag enklere opp. Økt satsing på sykkel og gange gjennom NTP, gir gevinster på folkehelse, klima og miljø. Det bidrar til mindre vekst i biltrafikken. Det å omdisponere midler fra dyre veiprosjekter til rimeligere løsninger som sykkel- og gangvei, er en god investering for framtidige generasjoner.

Oftedal konstaterer også at «folkehelse, bærekraft og barns oppvekstmiljøer har liten plass» i NTP så langt.

FIVH: Tar enormt mye plass

For Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender (FIVH), står de gode argumentene for en NTP med mer satsing på gange, sykkel, kollektivtrafikk og jernbane, nærmest i kø.

– Uten store endringer i samferdselspolitikken når vi verken klimamålene eller naturmålene, slår Riise fast.

– 1.000 mennesker i Norge dør av luftforurensning hvert år.

– Veitrafikken er den største kilden til mikroplast, og to millioner mennesker er plaget med støy fra veitrafikk, fortsetter hun.

– Biler tar enormt mye plass, både når de brukes og når de står stille. Mer av arealene vi bruker på bil burde heller brukes til natur, matjord, sykkelveier og sosiale møteplasser, i tråd med den kommende strategien for livskvalitet til helseminister Ingvild Kjerkol.

– Vi må huske at det er mye billigere å forebygge enn å reparere, og det gjelder både innen helse, klima og natur.

Sabima: Må tenke nytt

Generalsekretær Christian Steel i miljøorganisasjonen Sabima, sier han er glad for å stå sammen med en lang rekke organisasjoner i oppropet til samferdselsministeren.

– Samferdselsutbygginger er ofte svært store naturinngrep, og vi må derfor tenke nytt om hvordan inngrepene kan bli mindre, hvordan vi i mye større grad kan gjenbruke arealer og kompensere alt tap av natur på prosjektnivå, sier Steel.

– Sabima mener at klare mål i samferdselsutbygginger om arealnøytralitet, bevaring av verdifull natur, og kompensasjon for all nedbygd natur, helt klart vil bidra til å nå målene i Naturavtalen – som blant annet sier at alle sektorer skal bidra til å stanse og reversere tapet av natur. En ny nasjonal transportplan kan og må ta dette på alvor.

ZERO: Klimabudsjett for NTP

Ingvild Kilen Rørholt, som er fagansvarlig transport i Zero, mener at regjeringen bør bruke NTP «som en plan for omstilling til en utslippsfri transportsektor».

– Prosjektene som bidrar til at vi når klimamålene, må prioriteres, sier Rørholt.

– Det er store utslipp knyttet til maskiner, materialer og arealbruksendringer når infrastruktur bygges ut. Det er derfor avgjørende å få på plass et klimabudsjett for NTP for å kutte disse utslippene både totalt og i hvert enkelt prosjekt.

I oppropet påpekes det at «klimagassutslippene fra veitrafikk har økt med 17 prosent fra 1990 til 2022, men skal ned med 55 prosent under 1990-nivå innen 2030.»

Så skal disse utslippene videre ned til null i 2050.

– Et teknologiskift har mest å si for utslippene til kjøretøyparken, men vi er også avhengige av et systemskift for å få ned transportbehovene og energibruken. Da er tiltakene i oppropet avgjørende, understreker Rørholt.

– Et løft for kollektiv, sykkel og gange vil også minske behovet for nye utbygginger med alle utslippene det innebærer.

---

Oppropet om Nasjonal transportplan

• Nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2025–2036 legges fram i løpet av våren.
• Da vil vi få vite hvilke mål regjeringen har for transportsektoren de kommende årene, og hvilke virkemidler den vil bruke for å nå disse målene.
• En rekke arbeidslivs- og næringslivsaktører, samt mange interesseorganisasjoner, har allerede kommet med innspill til kommende NTP.
• Nå stiller 16 organisasjoner seg bak oppropet «Ja til en grønn, sunn og smart transportplan».
• De som har signert på oppropet er – i alfabetisk rekkefølge: Besteforeldrenes klimaaksjon, Bilkollektivet, Fagforbundet, Framtiden i våre hender, Greenpeace, Hyre, Natur og Ungdom, Naturvernforbundet, Norsk Jernbaneforbund, Norsk Lokomotivførerforbund, Norsk Tjenestemannslag, Sabima, Syklistenes Landsforening, WWF Verdens naturfond, Yrkestrafikkforbundet og Zero.
• «I tillegg til å ta bedre vare på den infrastrukturen vi har, må ny Nasjonal transportplan vri investeringsmidler til et nasjonalt løft for grønn mobilitet», oppfordres det i oppropet.

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen