Psykolog: – Mobberne hadde tatt livet av kjæledyret til den utsatte

Psykologen er opptatt av samarbeidet skole – hjem i forebygging og håndtering av mobbing.

– Kan det hende man må jobbe mer med hva skolen kan forvente av hjemmet, og hva hjemmet kan forvente av skolen?

Barn med ulike forutsetninger

Elevundersøkelsen for 2023 viser en stor økning i antallet elever som opplever at de blir mobbet. Psykolog Rebecka Mikkelsen mener det ikke er én enkel årsak til økningen, men et sammensatt problem.

– Det kan blant annet omhandle utydelig klasseledelse og ustabil lærersituasjon. Studier har vist at autoritativ klasseledelse og et autoritativt klassemiljø ofte blir assosiert med mindre mobbing. En annen studie viser at en god lærer-elev-relasjon kan virke forebyggende for mobbing.

– Jeg tenker også at vi må lytte til en faggruppe som står sentralt. Lærerne og deres opplevelse av hvorvidt det er god overensstemmelse mellom kapasitet til å forebygge og håndtere mobbing, og mange andre krav som stilles til dem, sier Mikkelsen og fortsetter:

– Hjelpe både den som mobber og den som blir mobbet på en tilstrekkelig god måte krever betydelige ressurser. Skole-hjem-samarbeidet er også et viktig element når vi snakker om forebygging og håndtering av mobbing. Kan det hende man må jobbe mer med hva skolen kan forvente av hjemmet, og hva hjemmet kan forvente av skolen? Barn kommer fra svært ulike hjem, med svært ulike forutsetninger. Noen vokser opp i utrygge hjem, og vil følgelig kunne slite med å regulere følelsene sine. Noen av disse utrygge barna kan da utagere gjennom mobbing. For å hjelpe disse barna må man ha et tett og godt samarbeid med foreldrene.

– Min uhøytidelige refleksjon er at vi lever i overveldelsens tid, i et nokså resultatorientert samfunn som går i et høyt tempo. Dette påvirker både læreres og foreldres kapasitet til å skape trygghet og ro rundt barn. Trygghet er noe som tar tid å bygge opp, noe som er uforenlig med tempoet vi er vant til at ting skal gå i nå.

Mobbing på flere plan

Mikkelsen er tydelig på at mobbing kan skje på flere måter. Fysisk og psykisk. Mobbingen kan også rette seg mot det materielle ved å ødelegge den utsatte sine eiendeler, forteller hun.

– Jeg husker ved et tilfelle hvor mobberne hadde tatt livet av kjæledyret til den utsatte. Mobbing er overgrep som beveger seg på en vedvarende alvorlighetsgrad. Mer og mer av vårt sosiale liv utspiller seg på sosiale plattformer, og man kan nok forvente at også mobbingen vil utspilles mer der.

– Forekommer det mobbing, som kan hende mange ikke oppfatter som nettopp det?

– Absolutt. Jeg tenker at mobbing kan utøves på en særdeles spissfindig måte. Det kan være blikk og himling med øynene. Det kan også være mobbing på nett som folk rundt ikke er klar over. For å kalle det mobbing må det være gjentatte negative handlinger rettet mot en person over tid. At noen himler med øynene mot deg én gang er ikke hyggelig, men det er heller ikke mobbing, svarer Mikkelsen.

Les også: Sanna Sarromaa: – Den norske skolen har et problem med vold og trusler

Mobbing kan føre til PTSD

Dagsavisen fortalte nylig historien om Kathrine Edvardsen Neegaard (35), som fra første skoledag opplevde å bli et mobbeoffer. Traumene har fulgt meg resten av livet, fortalte hun.

Neegaard er i dag ung ufør, med diagnosene posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og dissosiativ identitetsforstyrrelse (DID).

– Mobbing er traumatiserende for noen. Det vil naturligvis øke risikoen for at man utvikler psykiske lidelser. De som utsettes for mobbing er jo ikke en homogen gruppe. De har ulike beskyttende faktorer og risikofaktorer. Alvorlighetsgraden og varigheten av mobbingen varierer også. Dette til sammen vil bestemme mye av hvilket utfall mobbingen fikk for den enkeltes psykiske helse, forklarer psykolog Rebecka Mikkelsen.

– Hvor stor sannsynlighet er det for at mobbingen har utløst Neegaards diagnoser?

– Ingen andre enn pasienten selv og hennes behandlere kan si nøyaktig hva som har utløst disse diagnosene hos nettopp henne. Men jeg kan uttale meg på et generelt grunnlag. Vi vet i dag at mobbing kan føre til posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Dissosiativ identitetsforstyrrelse (DID), er en reaksjon som omfatter forekomst av to eller flere klare og tydelige personlighetstilstander. Med tilbakevendende bortfall av hukommelse for hendelser og opplevelser, viktig personlig informasjon og/eller traumatiske hendelser. Det er altså en splittet personlighet, forklarer hun.

– Ifølge strukturell dissosiasjonsteori er dissosiasjon forårsaket av traumer. Gjennom avspalting klarer personen å holde det traumatiske borte fra resten av livet, noe som fører til at deler av vedkommende klarer å fungere i dagliglivet, mens andre deler håndterer det traumatiske. Man kan se på det som en overlevelsesstrategi. Det er flere studier som peker på en klar sammenheng mellom gjentatte traumatiserende hendelser i barndom og utvikling av DID.

Mobberen og offeret

– Vil et mobbeoffer klare å tilgi hvis det får forståelse av mobberens utfordringer?

– For offeret kan en innsikt i mobberens utfordringer gjøre noe med skyldspørsmålet: Var det noe ved meg som gjorde at de mobbet nettopp meg? Få vite noe om mobberens utfordringer kan hjelpe den utsatte å forstå at utfordringen lå hos den andre. Det kan selvsagt være av høy verdi. Noen klarer å tilgi. Andre ikke, svarer psykologen.

---

FLERE ELEVER OPPLEVER Å BLI MOBBET

Elevundersøkelsen for 2023 viser en stor økning i hvor mange elever som opplever at de blir mobbet. Elevenes svar i undersøkelsen omfatter mobbing fra andre elever på skolen, voksne på skolen og digital mobbing. Mobbing er mest utbredt blant de yngste.

– Alle barn har rett til å ha det trygt og godt på skolen, og det er alvorlig når så mange ikke har det. Vi må prioritere de tiltakene vi vet gir et godt skolemiljø, og Udir har virkemidler for å støtte kommuner og skoler i dette arbeidet, sier Morten Rosenkvist, direktør i Utdanningsdirektoratet.

Kilde: Elevundersøkelsen 2023, Utdanningsdirektoratet

---

I historien om mobbeofferet Kathrine Edvardsen Neegaard forteller hun at det ofte har kommet tanker rundt å møte mobberne i dag. Avklare. Men har valgt å la det ligge.

– Burde Neegard møtt mobberne?

– Jeg kan og bør ikke komme med noen anbefaling til Kathrine Edvardsen Neegaard, da jeg ikke kjenner saken. Jeg kan imidlertid se noen fallgruver man kan gå i dersom man skulle konfrontere mobberne fra oppveksten i voksen alder. For det første er det ikke sikkert at man får reaksjonen, og således avslutningen, som man trenger. Man må spørre seg om man er robust nok til å tåle reaksjoner som ikke er preget av empati og forståelse, mener Mikkelsen og forklarer:

– I traumebehandling jobber man blant annet med å omstrukturere slutten på det traumatiske ved å lage en ny avslutning. Man kan da for eksempel lage en avslutning der man ser for seg at man som voksen klarer å hjelpe det hjelpeløse barnet man var ut av den vonde situasjonen. Noen skriver også et brev til mobberne eller til de voksne som ikke grep inn. De færreste sender disse brevene, men får likevel sagt det de hadde trengt å si, men aldri fikk sagt.

– Man trenger ikke å koble på de ekte personene som mobbet en for å få den ønskede avslutningen. Jeg tenker det absolutt viktigste er å utvikle empati for barnet som ble utsatt for mobbingen, og skape en følelse av at: «Jeg er trygg med meg selv. I dag kan jeg passe på meg selv dersom noe skulle skje», legger hun til.

Les også: Bipolar: – Jeg brukte alkoholen som medisin

– En glemt gruppe

Mobbeofferet Kathrine Neegaards mor forteller om en gnagende uro for datteren gjennom hele skoleløpet. Hvor hun ofte ble nødt til å reise fra arbeidsstedet for å ta hånd om datteren. Resultatet ble at hun ikke klarte å stå i jobb.

Familiemedlemmene til barn som blir mobbet er en svært glemt gruppe, mener Mikkelsen.

– Foresatte er jo barnets advokater, men de kan føle seg hjelpeløse i møte med mobbingen dersom aktivitetsplanen som skolen er pliktig å følge ikke fungerer. Dessverre kvier mange seg for å snakke om at barnet sitt blir mobbet. Skape større åpenhet om hva det vil si å være forelder til et barn som utsettes for mobbing kan gjøre det lettere å be om støtte dersom man først skulle havne i den situasjonen, sier hun og fortsetter:

– En fleksibel og forståelsesfull arbeidsgiver kan lette på bekymringene for hvordan mobbingen av barnet setter forelderen i skvis mellom å følge opp barnet og levere på jobb. For noen er jobben et viktig fristed, mens for andre blir den en belastning. Hvis det sistnevnte er gjeldende, kan fastlegens forståelse være gull verdt. Jeg vet at mange foreldre med barn som utsettes for mobbing setter pris på at noen blir med dem i møter med for eksempel skolen. Tilby seg å være med på et slik møte, eller bare lytte til forelderen, kan være en stor ressurs, mener Mikkelsen.

Forståelse av hva som skjer

Mikkelsen møter mange som har vært utsatt for mobbing. Årsaken til at de oppsøker hjelp kan være ulik, forteller hun.

– Ofte møter jeg disse menneskene når mobbingen er over, og senvirkningene allerede er der. Vanlig forekommende årsaker er relasjonsvansker, posttraumatisk stresslidelse, sosial angst og ikke minst lav selvfølelse og generell utrygghetsfølelse.

Psykolog Mikkelsen jobber ut fra et traumeperspektiv i møte med mennesker som har vært utsatt for mobbing.

– Første bud er å sørge for en god arbeidsallianse med personen for å gjøre vedkommende så trygg i relasjonen som overhodet mulig. Jeg pleier å begynne med en behandlingsform hvor pasienten får kunnskap og informasjon omkring diagnosen, for å gi personen en forståelse av hva som skjer når man får traumereaksjoner. Øke empatien rettet mot seg selv, utvikling av sunne grenser og selvhevdelse, integrering i form av økt forståelse og anerkjennelse av aktuelle symptomers funksjon er viktige temaer. Mange personer med komplekse traumer sliter med mye spenninger i kroppen fordi de går i beredskap. Da kan psykomotorisk fysioterapi, medisinsk yoga eller traumesensitiv yoga være til stor hjelp, avslutter psykolog Rebecka Mikkelsen.

Les også: Mobbing ødela livet til Kathrine: – Hvorfor meg?

Les også: Fra rasshøl til redningsmann – Eddy er bipolar og har ADHD

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen