Dette er aldersgruppen som øker mest

En gang i tiden ble det ansett som sjeldent at folk ble så gamle som 100 år, men det har endret seg. Hundreåringene er faktisk den raskest voksende demografiske gruppen i verdens befolkning, og antallet har doblet seg omtrent hvert tiende år siden 1970-tallet, melder det akademiske nettstedet The Conversation.

Kosthold

Hvor lenge mennesker kan leve, og hva som bestemmer om du får et langt og sunt liv, har vært et mysterium man har forsøkt å løse siden Platon og Aristoteles diskuterte og skrev om aldringsprosessen for over 2300 år siden.

Nylig møtte Dagsavisen Monica Øien Dyvi og Alette Sophie Aubert, som står bak podkasten «Biohacking Girls». De fortalte hvordan de hele tiden overvåker sin egen helse gjennom å måle alt de spiser og gjør. Hensikten? Å holde seg friske og raske langt inn i alderdommen, og – forhåpentligvis også forlenge levetiden.

Svaret på hvorfor noen mennesker opplever en eksepsjonelt lang levetid er imidlertid ikke enkelt og dreier seg ifølge legevitenskapen om å avdekke det komplekse samspillet mellom genetiske anlegg og livsstilsfaktorer og hvordan de påvirker hverandre gjennom hele livet.

I en fersk studie som er publisert i GeroScience, har forskere avdekket noen vanlige biologiske markører, blant annet kolesterol- og glukosenivåer, hos personer som lever lenger enn 90 år.

Les også: Bipolar: – Jeg brukte alkoholen som medisin

Ny målgruppe

Studier av hundreåringer har hittil ofte vært små og fokusert på en utvalgt gruppe, for eksempel hundreåringer som bor på sykehjem. Studien i GeroScience er den hittil største studien som sammenligner biomarkørprofiler målt gjennom hele livet blant mennesker som har levd svært lenge, og deres jevnaldrende som har levd kortere. Man har så sammenlignet biomarkørprofilene til personer som levde lenger enn 100 år, og deres jevnaldrende med kortere levetid, og undersøkt sammenhengen mellom profilene og sjansen for å bli hundre år eller eldre. De aller fleste (85 prosent) av hundreåringene i studien var kvinner.

Fordøyelse og ernæring

Fordøyelse og betennelser i kroppen var en viktig del av studien, og forskerne så på hvordan forskjellige matvarer ga utslag i de forskjellige aldersgruppene. Biomarkøren relatert til betennelse var urinsyre – et avfallsprodukt i kroppen som oppstår ved fordøyelsen av visse matvarer. Forskerne så også på markører knyttet til kolesterol og blodsukker, og markører knyttet til lever- og nyrefunksjoner og ernæring. Tolv blodbaserte biomarkører relatert til inflammasjon, metabolisme, lever- og nyrefunksjon, samt potensiell underernæring og anemi ble inkludert. Alle er blitt assosiert med aldring eller dødelighet i tidligere studier.

Lavt blodsukker

Gjennom undersøkelsen fant forskerne at de som fylte hundre år, stort sett hadde en tendens til å ha lavere nivåer av glukose, kreatinin og urinsyre fra sekstiårene og oppover. Det var for eksempel svært få av de hundreårige som hadde et glukosenivå over 6,5 tidligere i livet, eller et kreatininnivå over 125.

Selv om studien ikke kan si noe definitivt om hvilke livsstilsfaktorer eller gener som er ansvarlige for biomarkørverdiene er det rimelig å tro at faktorer som ernæring og alkoholinntak spiller en rolle. Å følge med på nyre- og leververdiene, samt glukose- og urinsyreverdiene etter hvert som man blir eldre, er nok ingen dårlig idé. Utover det konkluderer forskerne med at også tilfeldigheter spiller en rolle på et eller annet tidspunkt når man når en eksepsjonell alder. Men det faktum at forskjeller i biomarkører kunne observeres lenge før døden inntraff, tyder på at gener og livsstil også er med å avgjøre hvor lang levetid du får på planeten.

Gode gammeldagse råd

Omtrent én av 5.000 personer i USA er en hundreåring eller eldre – og omtrent 85 prosent av dem er kvinner, melder podkasten Boston University Today. Som New England Centenarian Study har vist, eldes hundreåringer langsomt og utsetter aldersrelaterte sykdommer til langt senere i livet.

Direktør for verdens største aldersstudie Boston Universitys New England Centenarian Study, Thomas Perls, forklarer hvordan og hvorfor noen mennesker blir 100 år gamle. De har funnet ut at genetikk spiller en veldig stor rolle sent i livet. Mens det å bli 90 år er omtrent 30 prosent genetisk betinget og 70 prosent avhengig av helseatferd, sier Perls at det ved 110 års alder sannsynligvis er motsatt, altså 70 prosent genetisk betinget.

Selv om genetikk spiller en stor rolle for om noen blir hundreåringer, eller såkalte superhundreåringer, sier Perls at alle likevel kan gjøre fire ting for å øke sjansene for å leve lenger.

---

Her er fire ting Thomas Perls mener øker sjansene for å leve lenger:

1. Håndtere stress

2. Spis riktig – og hold kjøttforbruket på et minimum

3. Ikke røyk!

4. Tren regelmessig

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen