UDI: Har redusert behandlingstiden for arbeidsinnvandrere kraftig

­­I utgangspunktet skal det være en måneds behandlingstid på arbeids-innvandringssøknader. Men denne ventetiden har ikke UDI helt klart å holde på grunn av økt innkomst av søknader og en betraktelig andel av disse som trengte en ekstra sjekk grunnet mangelfulle opplysninger, som for eksempel falske dokumenter.

Fortsatt nede

– Vi samarbeider tett med Justisdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Før sommeren i fjor fikk vi en tilleggsbevilgning på 10 millioner kroner, som vi valgte å bruke til å øke bemanningen av saksbehandlere for en periode. Det gjorde at vi fikk ned saksbehandlingstiden fra fem måneder til en måned, sier Hind Dakhil, enhetsleder i Opphold i UDI til Dagsavisen.

Nå er bemanningen tilbake på et normalt nivå.

– Og behandlingstiden har gått opp igjen?

– Faktisk ikke. Vi jobber intens og effektivt, og greier å holde tiden nede til en måned, sier hun.

Kort behandlingstid har betydning for arbeidslivet generelt, og har en betydning for hvor attraktive vi er ute i verden.

—  Hind Dakhil, UDI

Hun sier videre at kort behandlingstid er viktig for arbeidsmarkedet i Norge.

– Kort behandlingstid har betydning for arbeidslivet generelt, og har en betydning for hvor attraktive vi er ute i verden. Det er mange land i Europa som har kortere behandlingstid enn oss, og tilbakemeldinger vi har fått fra arbeidsgivere er at lang behandlingstid vil få søkere som Norge trenger til heller å velge andre land, sier hun.

I følge NAVs nye bedriftsundersøkelse er det ikke nok kvalifiserte arbeidstakere internt i Norge til å rekruttere den arbeidskraften næringslivet og det offentlige trenger. ­– I så tilfelle kan jo kort saksbehandlingstid være med på å gjøre norsk næringsliv mer attraktivt, sier Hind Dakhil.

Bare i løpet av de siste 10 årene har det kommet hele 60.000 arbeidsinnvandrere, faglært arbeidskraft, til Norge fra land utenfor EU/EØS. Og hver fjerde; nesten 15.000 av disse, er indere.

For å søke om arbeidsinnvandring i Norge, er ett av vilkårene at man har tilbud om jobb.

– Grunnen til at det så mange indere som kommer er høyst usikker, men jeg antar at en medvirkende faktor er at Norge er et attraktivt land å jobbe i, med god lønn, samt at vi har mange velferdsgoder, sier Hind Dakhil.

– Trenden, som har vært lenge, er at majoriteten av indere er høyt utdannet, særlig innen IT. Disse kommer gjerne til Norge med hele familien. Men vi ser også en økt andel søknader på faglærte, altså de med fagutdanning, sier hun.

[ Birte: – Uten dette tilbudet så hadde jeg ligget og sovet hele dagen ]

Mangler 53.000

Det siste tiåret har fokuset på innvandringen til Norge vært syrere og nå de siste årene ukrainere. Men nærmest i det stille har det de siste årene kommet 60.000 arbeidsinnvandrere til Norge. Dette er faglært arbeidskraft fra andre land utenfor EØS/EU.

– De sklir inn og finner sin plass uten hjelp fra et offentlig apparat, sier UDI-direktør Frode Forfang til Dagsavisen.

Tallene fra i fjor viser at det var en rekordhøy arbeidsinnvandring med over 8.000 arbeidsinnvandrere fra land utenfor EU/EØS. 19 prosent kom fra India og 14 prosent fra Storbritannia.

Selv om rekordmange kommer til Norge for å jobbe, er det mangel på arbeidskraft.

Norske virksomheter mangler til sammen nesten 53.000 arbeidstakere, ifølge den tidligere nevnte NAV-undersøkelsen og hver fjerde virksomhet sliter med å skaffe arbeidskraft.

Det er et lavere antall enn rekordåret 2022, da virksomhetene meldte at de hadde behov for omkring 70.000 personer.

– Selv om den estimerte mangelen på kvalifisert arbeidskraft er betydelig lavere i år, er den fortsatt på et veldig høyt nivå. Med unntak av 2022 og 2019, må vi tilbake til 2008 for å finne et enda høyere nivå, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte i undersøkelsen, som ble publisert i mai i fjor.

Andelen virksomheter med alvorlige rekrutteringsproblemer er størst innen helse- og sosialtjenester, etterfulgt av produksjon av maskiner og utstyr.

Ser man på yrkesgrupper, er det de som jobber innen helse, pleie og omsorg (13.000), bygg og anlegg (6.750) og industriarbeid (6.600) det er størst mangel på. Det er de samme tre yrkesgruppene som toppet listen i fjor, men antallet er lavere i år.

– I tillegg til helseyrkene er det stor mangel på ulike fagarbeidere, som for eksempel kokker, tømrere, elektrikere og rørleggere, sier Holte i undersøkelsen.

Men mangel på helsepersonell gjør ikke utslag på søknadene til UDI.

– Det er ikke innenfor den bransjen vi ser en stor andel søknader fra, sier Hind Dakhil.

UDI-direktør Frode Forfang forklarer i sin egne blogg, fra november i fjor, forskjellen i innvandring mellom Norge og Sverige.

«De siste 20 årene, etter EU-utvidelsen i 2004, har Norge vært et stort innvandringsland i forhold til folketallet. Vi har faktisk vært et av landene i Europa med størst relativ innvandring. I motsetning til hva mange tror har vi i denne perioden også hatt en større innvandring per innbygger enn Sverige. Forskjellen er at Sverige har hatt en vesentlig større innvandring fra Afrika og Asia, herunder mange flere flyktninger, mens Norge i større grad har hatt en betydelig innvandring fra EØS-land. En viktig grunn er at det store flertallet ikke er flyktninger. De fleste har kommet til Norge for å arbeide. Da er forutsetningen at man er selvhjulpen. De «sklir inn» og finner sin plass uten hjelp fra et offentlig apparat.», skriver han.

[ Innvandring er en berikelse for Norge (kronikk) ]

[ Viktoriia (40) kunne ikke et ord norsk i fjor – nå jobber hun som kunderådgiver ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen