Nyheter

Advarer politikerne i Drammen

Likestillings- og diskrimineringsombudet truer med å klage inn Drammen kommune til diskrimineringsnemda hvis de vedtar kun å motta ukrainske flyktninger.

Drammen kommune ønsker ikke å ta imot flyktninger med ikke-vestlig bakgrunn og foretrekker kun flyktninger med ukrainsk bakgrunn.

Dette har flertallspartiene i Drammen kommune som består av FrP, Høyre, KrF og Pensjonistpartiet bestemt.

Saken ble vedtatt i formannskapet og tirsdag havner den i kommunestyret. Om ingen av partiene snur så blir det altså vedtatt. Selv etter stor misnøye fra opposisjonen og høylytte protester har ingen av posisjonspartiene foreløpig endret mening.

Begrunnelsen til flertallet for at de kun ønsker ukrainske flyktninger velkommen er:

«Med den høye andelen ikke-vestlige innvandrere som Drammen allerede har, vil det være integreringshemmende å bosette enda flere med ikke-vestlig bakgrunn. Dette fordi ressursene må benyttes til å løse de integreringsutfordringene vi allerede har med denne gruppen, før det tilføres flere.»

Posisjonen ønsker også å redusere antallet på flyktninger fra 400 i fjor til 125 i år.

Til Drammens Tidende skriver senior kommunikasjonsrådgiver Siv Meisingset i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) at direktoratets retningslinjer sier at kommunen vedtar hvor mange flyktninger de kan ta imot, ikke hvem. Kommunene kan med andre ord ikke stille krav til flyktningenes nasjonalitet eller familiesituasjon.

Jon Helgheim leder i Drammen FrP.

Advarer Drammen kommune

Likestillings- og diskrimineringsombud (LDO) Bjørn Erik Thon sier til Dagsavisen at om Drammen kommune vedtar å ikke bosette ikke-vestlige innvandrere, og kun ønsker å bosette ukrainske flyktninger, så vil ombudet klage de inn til Diskrimineringensnemnda. Det er nemnda som avgjør til slutt om vedtaket til Drammen kommune er diskriminerende.

– Vi kommer til å klage inn Drammen kommune til Diskrimineringsnemnda hvis de vedtar å kun motta ukrainske flyktninger. Dette fordi vi mener at det er mye som tyder på at dette er diskriminering, og derfor ønsker vi å prøve det i nemnda, sier han.

Han legger til at hele tanken bak bosetting er basert på en solidaritetstanke.

– Hvis det blir sånn at en kommune sier at de bare vil bosette flyktninger fra Ukraina, så vil det undergrave den modellen vi har i Norge. Vi mener at dette kan være diskriminerende for folk som ikke kommer fra vestlige land. Når man velger å ekskludere en gruppe flyktninger så vil det bety at de menneskene da stilles dårligere enn andre, sier han. Det er også problematisk å bygge på antakelser om at noen flyktninggrupper er lettere å integrere enn andre, sier Thon.

Samtidig mener ombudet at vedtaket kan være integreringshemmende da noen flyktninger kan ha behov for å bosette seg i en bestemt kommune da de kan ha familie eller kontaktnettverk der fra før av og dermed bidra til at integrering skjer lettere.

– Dette er en veldig uheldig side av dette vedtaket som det ser ut til at Drammen kommune kan ende opp med, sier han og legger til:

– Vi mener at signaleffekten her er veldig alvorlig. Her signaliserer kommunen at enkelte flyktninger skal ha andre regler enn andre flyktninger, og vi skal være veldig forsiktige med å gå denne retningen. Fordi dette er mennesker med rett til beskyttelse og de skal behandles likt i Norge. Til syvende og sist kan dette føre til at enkelte grupper blir vanskeligere å bosette.

Thon mener at vedtaket kan være i strid med forbudet mot diskriminering i paragraf seks og paragraf 24 i likestillings- og diskrimineringsloven. Paragraf 24 sier at offentlige myndigheter skal i all sin virksomhet arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Vedtaket kan også være i strid med FNs rasediskrimineringskonvensjon.

Tirsdag er det klart for kommunestyremøte i Drammen kommune, der vedtaket kan bli endelig. Buskerud Innvandrerråd har også varslet motdemonstrasjon før møtet.

Billy Taranger som er leder i KrF Drammen og del av posisjonen i Drammen kommune ønsker ikke å uttale seg i saken, og sier at han venter til kommunestyret har vedtatt den tirsdag. Dagsavisen har heller ikke lykkes med å få tak i Randi Eng, leder i Pensjonistpartiet i Drammen.

Gruppeleder i Drammen Høyre, Kristin Surlien skriver i en sms:

– Vi har gode og konstruktive samtaler, og jeg er ganske trygg på at vi legger frem et endelig forslag i kommunestyret.

Utover det vil hun ikke kommentere saken.

Kommunestyrerepresentant for Frp Jon Helgheim vil heller ikke kommentere og svarer kort:

– Nå får vi avvente å se hva vedtaket blir, og det synes jeg at diskrimineringsombudet også bør.

MAnn

– Det er skremmende

Til Dagsavisen har daglig leder av Antirasistisk Senter, Hatem Ben Mansour tidligere sagt at dette er diskriminering.

– Det er skremmende å se hvor lite enkelte politikere vet om lover og regler. Det finnes jo internasjonale konvensjoner. Dette er diskriminering, sier daglig leder av Antirasistisk Senter, Hatem Ben Mansour.

Han mener også at dette vedtaket kommer til å bli en tydelig eksempel på systematisk rasisme hvis man nå åpner opp mulighet til at en kommune kan velge å vrake hvilke flyktninger de vil ha basert på etnisitet.

Nestleder for Hovedutvalg for arbeid, aktivitet og inkludering i Drammen, Jon Helgheim (Frp) har sagt til Dagsavisen at dette har ingenting å gjøre med diskriminering.

– Dette er ikke diskriminering, dette er å gjøre akkurat det samme som staten gjør med kvoteflyktninger fra FN. Verken staten eller Drammen diskriminerer når vi velger de vi kan integrere best, sier Helgheim til Dagsavisen.

Helgheim mener intensjonen med integreringsloven er å på best mulig måte matche flyktninger til kommuner som er egnet til å integrere dem.

Inkluderingsminister Tonje Brenna sier til Drammens Tidende at Drammen ikke kan bestemme å kun ta imot ukrainske flyktninger

Helgheim mente at dette er «intetsigende statsrådssvar» som ikke er relevant. Og understreker at Fremskrittspartiet vil vite om et vedtak som det Drammen har gjort er ulovlig, og hvilken lov det i så fall bryter med.

– Derfor har vi fulgt opp vårt første spørsmål, og har spurt ministeren om vedtaket er å anse som ulovlig dersom vi setter som betingelse å kun ta imot enkelte grupper, sa han.

Dette spørsmålet har departementet ennå ikke svart på.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen