Historiker: Slik kan monarkiet stå til Dovre faller

---

Nyhetsintervjuet

• Denne uka ble det kjent at kong Charles av Storbritannia har fått kreft. Det har bare gått under et halvannet år siden han overtok tronen etter moren, dronning Elizabeth, som ble den lengst regjerende britiske monark gjennom tidene.
• I 2024 er det fortsatt 43 stater i verden som har en monark som statsoverhode. 15 av dem styres av kong Charles.
• Ole Jørgen Schulsrud-Hansen, historiker, kongehuskommentator for TV2 og programleder for podkasten «Undersåttene», har ingen grunn til å tro at monarkiet vil miste sin relevans i framtiden, så lenge de klarer å følge med i tiden.

---

I et intervju med Dagsavisen tidligere denne uka forklarte kongehusekspert Trond Norén Isaksen at dronning Camilla og prins William kan overta kong Charles’ oppgaver dersom han sykmeldes over lang tid. Hvordan tror du britene vil reagere på det, med tanke på familiehistorikken med Camilla og Williams avdøde mor, prinsesse Diana?

– Det kommer helt an på hvordan britiske medier vinkler det. Det er ikke slik at dronning Camilla kommer til å styre Storbritannia. Kong Charles er uansett konge i navn, og det er fortsatt han som står som siste instans dersom det skulle komme endringer. Det er også viktig å huske at kongehusoppgaver kan delegeres til mange ulike personer, som for eksempel prins Edward, prins Andrew og prinsesse Eugenie. Og selv om oppgaver kan delegeres til andre, må det rent konstitusjonelle gå til neste i arverekken, altså prins William. Uansett er det ingenting som tyder på at en slik ordning blir realitet.

Det britiske monarkiet har lav støtte blant unge briter, ifølge en spørreundersøkelse som ble gjennomført rundt tronskiftet i 2022. Kan det påvirkes ytterligere av det som skjer med kong Charles nå?

– Det handler om hvordan det britiske monarkiet løser det som jeg ser på som en representativ krise. Kong Charles er satt ut av spill, ergo kommer Camilla til å være mye ved hans side. Prins William har en kone som har helseproblemer, derfor må han være mer familiefar enn han pleier. Stjernefamilien i den britiske kongefamilien er litt ute av spill nå. Jeg vil tro at monarkiet derfor velger å dra fram den yngre generasjonen, nettopp for å få litt mer støtte blant unge, ved å gi dem litt mer oppgaver og oppmerksomhet fremover. Jeg tenker da på personer som prinsesse Beatrice og Eugenie, fremfor de gjenlevende søskenbarna til dronning Elizabeth.

Hvor stor makt har egentlig en konge i dag?

– Mye av makten som en monark har i dag er indirekte. Det går mer på historikk, vekt av rollen og symbolet som kongen er. I Norge har kongen en teoretisk utsettende vetorett i grunnlovssaker, men hva som hadde skjedd dersom han hadde brukt den i praksis, vet jeg ikke.

Når skjedde det sist?

– Det tror jeg må være i 1905, da Norge valgte å avse kong Oscar II. En kan også spekulere i om kong Harald vurderte å bruke denne vetoretten da bekjennelsesplikten ble endret i Grunnloven i 2012. Kongen ga uttrykk for at den paragrafen i grunnloven helst burde blitt stående.

[ Kongelig bokskandale blir etterforsket: Svir mest for forfatteren, sier kongehusekspert ]

Kan en konge eller dronning starte en krig?

– Fram til 1911 hadde kong Haakon kommando over Norges væpnede styrker. I dag blir kongen omtalt som rikets øverste leder av militæret, men han har ingen makt til å starte en krig. Det er det Kongen i statsråd som må gjøre, altså regjeringen. Kongen av Jordan mener jeg har en utøvende makt til sin rolle, så han kan i teorien starte en krig.

Gjør det ham til verdens mektigste konge?

– Jeg vil heller si at paven har mer makt. Han er den eneste eneveldige monarken som fortsatt sitter på tronen i Europa. Det er en av grunnene til at Vatikanstaten aldri kan bli en del av EU: De er ikke et demokrati. Paven er også overhode for en milliard kristne. Sånn sett har han også mye symbolsk makt. Men hvis man ser på europeiske monarker og det konstitusjonelle grunnlaget for maktutøvelse, vil jeg nok si at fyrsten av Liechtenstein har mest makt. I Liechtenstein ligger det makt i denne rollen. For noen år siden var det en folkeavstemning der fyrsten sa at hvis dere tar fra meg denne makta, så går jeg av. Han fikk beholde makta. Fyrsten har også mye politisk makt. Han må sanksjonere lover og lovendringer. Det har ikke Norges konge hatt retten til å gjøre siden 1912, da Venstre-regjeringen til Gunnar Knudsen fikk gjennomført endringer i Grunnloven.

Hvem er verdens rikeste monark?

– Det tror jeg er den saudiarabiske kongefamilien. De sitter på enorme olje- og gassressurser. Sultanen av Brunei, som også er landets statsminister, finansminister og forsvarsminister, har også masse rikdom. I tillegg vil jeg nevne den britiske kongefamilien. Det er bare å se på kroningen som fant sted i mai i fjor, og alle de diamantene og kronjuvelene som var med i den markeringen. I tillegg har de mange store og verdifulle eiendommer.

[ Nordmenn mener kong Harald bør bli sittende så lenge han lever ]

Kongefamilier og skandaler har lenge gått hånd i hånd. Hvem er verdens mest kontroversielle monark nå?

– Hvis jeg kan inkludere tidligere, men nålevende, monarker, er svaret enkelt: Juan Carlos fra Spania. Han hadde mange elskerinner, og dukket blant annet opp på en elefantjakttur i Afrika mens Spania gikk gjennom en økonomisk krise. Det har også kommet en dokumentar om han hvor det er intervjuet personer fra etterretningstjenesten som forteller at de rett og slett måtte beskytte kongen mot seg selv, fordi han hadde så høy libido og de ikke klarte å kontrollere ham. Blant nåværende monarker er det lett å nevne kong Charles, på grunn av alt dette med prinsesse Diana. Men den som har fått mest kritikk i løpet av sin regjeringstid, det tror jeg må være kong Carl Gustaf av Sverige. Der har det dukket opp historier om at bestefaren hans var stornazist og at faren til dronning Silvia fikk tak i noen fabrikker og eiendommer på en litt lyssky måte under krigen. I biografien som kom i 2010, kalt «den motvillige monarken», fikk man også disse avsløringene om Carl Gustafs besøk på strippeklubber og slikt.

Det er ikke mange generasjoner siden det ble sett på som uhørt at medlemmer av kongefamilier innledet forhold med noen som ikke var kongelige eller adelige. I år skal Märtha Louise gifte seg med Durek Verrett. Hvordan tror du et forhold som dette ville blitt mottatt av samfunnet for 100 eller 200 år siden?

– For 100 år siden hadde det sikkert fortsatt vært mulig, men du hadde ikke kunnet fortsette å stå i arverekken. Det finnes eksempler fra den tiden at kongelige også da giftet seg borgerlig og måtte gi fra seg tronen. Mikhail Aleksandrovitsj, broren til den russiske tsaren, for eksempel. Og da Norge skulle velge konge i 1905, var et av alternativene prins Oscar av Sverige, som hadde giftet seg borgerlig og dermed gitt fra seg retten til den svenske kronen.

Holdningene til hvem de kongelige gifter seg med er uansett ganske annerledes i dag. Hva forteller det deg om hvordan monarkiet har endret seg og hvor det står i dag?

– Det har blitt en overgang fra det dynastiske monarkiet til det nasjonale monarkiet. Det at monarkiet holder seg innenfor nasjonale grenser er ikke noe som ligger til monarkiets natur. Det har lenge vært internasjonalt. Nå har dette endret seg. Det møtte sitt klimaks da kronprins Harald giftet seg med frøken Sonja Haraldsen i 1968. Da fikk vi det nasjonale kongedømmet i kjøtt og blod.

[ Durek Verrett: – De vil at folk skal tro at jeg er en sjarlatan, svindler eller bløffmaker ]

Hvor lenge ser du for deg at monarkier vil fortsette å eksistere?

– Så lenge de klarer å følge med i tiden. De må ikke lede an til endring, men heller ikke være sist til å endre seg. Da kan monarkiet stå til Dovre faller, som det så pent heter.

Hva er den største trusselen til monarkiet?

– At de blir irrelevante. Da mister de sin samfunnsbærende effekt.

Hva gjør den norske kongefamilien relevant i dag?

– At de holder landet samlet. Ingen av oss er interessert i de folkevalgte, men vi må forholde oss til dem fordi de styrer landet. Alle de politiske skandalene som har vært rundt Norges regjering de siste årene har gjort at monarkiet har styrket sin relevans. De fører en rett linje med få kontroverser og utskiftninger.

[ Debatt: Det norske kongehuset står støtt som Dovre ]

[ Omstridt diamant fjernet fra Camillas krone ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen