BERGEN (Dagsavisen): Afghanske Amir Hamid var bare 19 år da han helt alene kom til Norge som FN-flyktning. Han hadde da levd hele livet som flyktning i Iran, sammen med resten av familien. Da han ikke kunne fortsette oppholdet i Iran, og heller ikke dra til hjemlandet Afghanistan, fikk han hjelp av FN til å dra til Norge, som såkalt overføringsflyktning.
Nå var familien imidlertid splittet opp, hvor noen ble igjen i Iran, mens andre flyttet til europeiske land. Hamid havnet i Bergen.
– Jeg kjente absolutt ingen her, og var helt alene. Jeg var vant til å være omringet av den store familien min, så det var veldig vanskelig å skulle bo for seg selv, sier Hamid til Dagsavisen.
Da han kom i 2021 var det sommer, og korona. Det bar rett i isolasjon på karantenehotell.
– Uff, jeg gråt mye de to ukene jeg bodde der. Jeg måtte holde meg unna folk, kunne ikke gå ut og ta buss eller bybane. Jeg var helt alene, minnes han.
– Lærte ingenting på norskkurs
Tenåringen, som ikke kunne norsk, og bare begrenset med engelsk, hadde mye han skulle ordne da han kom ut av karantene. Papirer, legitimasjon, registreringer. Kontaktpersonen fra Bergen kommunes introduksjonsprogram hjalp ham med alt det praktiske, og snart var han i gang med norskkurs.
– Men jeg lærte ingenting der, ler Hamid.
– Du snakker da bra norsk?
– Alt har jeg lært ved å gå på vanlig skole. I tillegg bruker jeg Google Translate mye når det er noe jeg ikke forstår, forklarer han.
Etter norskkurset gikk han i 2022 i gang med ett år i innføringsklasse, som er et skoletilbud til innvandrere før de starter på ordinær skole. Og i høst kunne han starte i første klasse på salg- og servicelinjen ved Åsane videregående skole. Men snart skulle han få enda mer på programmet.
Raskt i jobb
For samtidig lette Tordis Raaen Ellingsen etter en assistent til frisørsalongen hennes i Fyllingsdalen. Hun hadde gode erfaringer med å ha utenlandske i lære, og tenkte det fantes uutnyttede ressurser blant flyktningene. Så hun kontaktet Nav-programmet «Raskt i jobb».
Der får flyktninger i introduksjonsprogrammet individuell hjelp av en jobbspesialist til å finne hva de er gode på, og hvor det er muligheter for jobb eller utdanning. Siden oppstarten i 2016 har programmet hjulpet flere hundretalls ut i arbeidslivet, og ifølge en undersøkelse gjort av forskningsinstituttet Norce kan «Raskt i jobb» skilte med svært lovende resultater.
Ellingsen hadde ikke forsøkt denne veien for rekruttering før, men fortalte hva hun og salongen Color Bar var på utkikk etter.
– Veilederen jeg snakket med fortalte om Amir. Han hadde noe frisørfaglig bakgrunn fra Iran og kunne være en aktuell kandidat, sier Ellingsen.
Noen år i forveien hadde Hamid fått opplæring i herreklipp hos en frisørsalong i Iran. Han hadde ingen formell kompetanse, og hadde aldri klippet kvinner. Men veilederen i introduksjonsprogrammet hadde notert seg at han kunne klippe, og det var nok til at han kunne peiles i den retningen om muligheten bød seg. Da Hamid fikk spørsmål om en salongjobb kunne friste, stilte han rett på intervju hos Ellingsen.
I egen leilighet
Ikke lenge etter ble han ansatt i Color Bar på en midlertidig kontrakt. Fire måneder senere har han virkelig funnet seg til rette med alle damene i salongen.
– Jeg tror han er kommet til rett sted, med mange fine kolleger som virkelig bryr seg om ham. Amir er veldig godt likt her, sier Ellingsen, og tilføyer:
– Når du er ung og kommer alene til et fremmed land, uten å kunne språket, og uten å kjenne noen, så er det viktig at noen gir deg en sjanse. Og kanskje også hjelper til med andre ting.
For ikke bare får Hamid innføring i hvordan salongen fungerer, han har også fått hjelp med praktiske ting, som å skaffe seg praksisplass i forbindelse med skolen. Den var det en av frisørkollegene som fant i en møbelbutikk noen etasjer over frisørsalongen. I tillegg har Hamid og kollegaen vært på boligjakt.
– For to uker siden flyttet jeg ut av den kommunale boligen og inn i min egen leilighet. Det var stort, sier Hamid.
Holder seg travel
Fra morgen til kveld er Hamid på farten. To dager i uken jobber han i frisørsalongen etter skolen, i tillegg til vanlige vakter på lørdagene. En dag i uken er han i praksisplass, og han har også startet på et kulturtiltak for unge ved Fyllingsdalen teater.
– Du er i full gang med å skape deg et nytt liv, sier Ellingsen til Hamid.
– Ja, for hadde jeg ikke gjort det, ville jeg bare gått hjemme og blitt deprimert, svarer han.
Som assistent i salongen jobber han mest med forefallende arbeid, som å svare telefonen. Slik får han praktisert, og finpusset, på språket.
– I går avsluttet jeg en telefonsamtale med å si «takk for i dag». Hahaha, det sier vi jo alltid på skolen. En annen gang misforsto jeg en kampanje vi hadde, og sa til en kunde at hun ikke trengte å betale noe, forteller han mens ler godt av seg selv.
Av og til får han prøve seg med saksen også. Om han vil fortsette i bransjen er han usikker på, for han har planer som peker i andre retninger.
– Jeg liker realfag og kunne tenke meg noe innen sykepleie eller biologi. Eller kanskje pilot. Her i Norge er mulighetene så mange, mye mer enn i Iran.
---
Flyktninger i arbeid
- Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) var 68,9 prosent av alle innvandrere mellom 20 og 66 år sysselsatt i 2022.
- Halvparten av syrerne som kom under flyktningbølgen i 2015/16 var i jobb sju år senere.
- For de 36.000 flyktningene fra Ukraina er det bare 18 prosent som er i jobb i dag.
- Regjeringen vil ha flere ukrainere ut i arbeidslivet og satte ned en arbeidsgruppe for å finne løsninger.
---