– KI finnes og brukes allerede av elevene, spørsmålet er hvem som skal styre bruken.
Det uttaler utdanningsbyråd Julie Remen Midtgarden til Dagsavisen. I sommer kunne Dagsavisen avsløre at Utdanningsetaten i Oslo kommune jobbet med å kjøpe inn en kunstig intelligens-tjeneste (AI, eller KI, som det heter i det offentlige) til bruk for elever og lærere i Osloskolen.
Etter at Aftenposten denne uka skreiv om Oslo kommunes løsning har det kommet til dels kraftige reaksjoner på at skolen skal åpne døra for AI.
– Oslo-skolen bør kaste ut ChatGPT, skreiv medieprofessor Petter Bae Brandtzæg ved Universitetet i Oslo (UiO) i Aftenposten onsdag.
Han mener planen er naiv, beskriver etaten som kjøpt og betalt av amerikansk «big tech». Også bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet i Oslo, Eivor Evenrud, har reagert i et facebookinnlegg.
«Veien å gå nå, er å få slike ting UT av opplæringa», skriver Evenrud, som sitter i kultur- og utdanningsutvalget i bystyret.
Men utdanningsbyråden står på sitt og fortsetter utrullingen av kunstig intelligens.
Fått lite nasjonal drahjelp
– Jeg mener det er fullstendig uansvarlig å overlate til foreldre, elever og lærere å regulere bruk av KI selv. Derfor tar vi kontroll på utviklingen ved å tilby en Chatbot som tilfredsstiller alle krav til personvern, som alle kan få lik tilgang til, og som man kan bruke i kontrollerte former med hjelp og støtte fra lærere, skriver Julie Remen Midtgarden i en e-post.
– Vi har fått veldig lite drahjelp fra nasjonale myndigheter i dette spørsmålet, derfor må vi i Oslo ta grep, skriver hun.
Byråden presiserer at de også har innført tydelige retningslinjer for bruken av AI i Osloskolen, og at det skal tas i bruk på en kritisk måte.
– Er det en politisk vind nå mot teknologi?
– Det er viktig at vi har en sunn skepsis til teknologi, særlig i skolen og blant de yngste elevene. Samtidig er teknologi en del av samfunnet barna vokser opp i, og da må vi vurdere om vi skal lukke øynene og late som ingenting, eller om vi skal ta aktive grep for å ruste barna for den virkeligheten de vokser opp i.
En undersøkelse fra Utdanningsnytt viser at tre av ti norske lærere gir andre lekser enn tidligere, etter at elevene begynte å bruke kunstig intelligens. Halvparten av lærerne har også endret vurderingspraksis.
Mobilforbud i skolen
Onsdag ble det kjent at kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) vil kaste mobiltelefonen ut av skolen. Ifølge hennes nye veileder for regulering av mobiler i skolen skal det være mobilfritt både i undervisningen og i friminuttene både på barne- og ungdomsskolen.
På videregående skole skal det være mobilfritt i undervisningstiden, og heller ikke i friminuttene skal det være fullt frislipp, ifølge de nye instruksene som er publisert av Utdanningsdirektoratet.
– Jeg er enig i anbefalingene fra Utdanningsdirektoratet om å regulere mobilbruk strengt i skolen. Mobiltelefonen har ingenting i klasserommet å gjøre, skriver Midtgarden.
– Samtidig mener jeg at skolene selv skal få friheten til å finne ut av hvordan de rent praktisk skal håndheve retningslinjene. Dette har de fleste skoler allerede gode ordninger for. Vi kommer til å vurdere hvordan vi skal følge opp når vi skal revidere og forskriftsfeste ordensreglementet i Osloskolen som har frist 1. august, skriver hun.
Koster tusenlapper
AI-løsningen til Utdanningsetaten er foreløpig bare tatt i bruk på noen få ungdoms- og videregående skoler i Oslo, og ikke for elevene på barnetrinnet, opplyser byrådsavdelingen for oppvekst og kunnskap. Foreløpig er det tatt i bruk på 16 videregående skoler og 8 ungdomsskoler.
Flere har stilt spørsmål om hva løsningen koster. Byrådsavdelingen opplyser at etaten nå betalt rundt 10.500 kroner for lisensen, og at beløpet kan bli opp mot 50.000 til 60.000 kroner mot sommeren.
Avtalen er gjort med Microsoft, som leverer mye programvare til Osloskolen, og samarbeider tett med OpenAI, selskapet bak den populære ChatGPT-tjenesten.