Betaler i dyre dommer for å få kroppen sin fryst ned når de dør

– Hvis det suger å dø, hvorfor er vi ikke udødelige ennå?

Det er spørsmålet Emil Kendziorra, en 38 år gammel tysk lege og teknologiekspert stiller. Kendziorra er grunnlegger av Tomorrow Bio, et bioteknologiselskap som holder til i Berlin og forsker på kryokonservering, ofte litt misforstått omtalt som «nedfrysing», av mennesker når de dør. Målet? Å bringe dem tilbake til livet når legevitenskapen har en kur for sykdom og aldring.

– Den ultimate visjonen er å skape en verden der mennesker selv kan velge hvor lenge de vil leve, uavhengig av hvor de er, hvem de er og hvilke økonomiske ressurser de har, sier Emil Kendziorra til Dagsavisen.

Han har selv bestemt seg for å kryokonserveres når han dør, og hadde tidligere en kontrakt med et selskap i USA. Nå som han har grunnlagt sitt eget selskap i Europa er veien til fryseboksen blitt betraktelig kortere.

Største mulighet

Evig liv er en gammel drøm hos mennesket, enten vi snakker om religion eller eventyr og science fiction. Ut fra hva forskerne vet i dag mener doktor Kendziorra at kryokonservering er den største muligheten vi har for å kunne leve veldig mye lenger, og eventuelt evig. Han presiserer at mye avhenger av samarbeid på tvers av fag. Derfor holder den optimistiske legen og gründeren årlig foredrag hos TOA (Tech Open Air) – et fellesskap for folk i teknologibedrifter som ønsker å utveksle kunnskap og samarbeide med legevitenskapen.

– Ja, vi kan si dette er et felt som befinner seg helt i krysningspunktet mellom medisin, biologi og teknologi, sier han.

Emil Kendziorra har vært administrerende direktør i flere teknologi- og medisinske selskaper, og har mange år bak seg med kreftforskning. Motivasjonen har alltid vært å bidra til vitenskap om livsforlengelse. Utålmodig over at forskningen på forlenget levetid ikke utviklet seg raskt nok, skiftet han fokus til kryokonservering, eller biostase som det også kalles.

Målet er å vekke folk tilbake til livet når vitenskapen en gang i fremtiden har funnet en kur for det som tok livet deres

—  Emil Kendziorra, lege og forsker

– Det er en forskning som foreløpig ikke gir noen helt konkrete svar eller noen form for garantier. Men, bortsett fra de religiøse, som allerede har sin løsning for evig liv, er kryokonservering det nærmeste vi andre kommer en slik mulighet ut fra hva vi vet i dag, sier han.

Norsk interesse

Kryokonservering er en avansert medisinsk prosedyre som setter en kropp som er erklært død i fullstendig biologisk pause. Emil Kendziorra har flere videoer på YouTube som forklarer prosedyren i detalj. Litt forenklet går det ut på å gradvis kjøle ned cellene i kroppen fra 37 grader til minus 196 grader mens man skifter ut blod og vann med en spesiell væske, og til slutt senker kroppen ned i en tank med flytende nitrogen.

Tidligere har personer som ønsket å bli kryokonservert måttet ty til amerikanske institusjoner som tilbyr dette, som Alcor Life Extension Foundation i Arizona. Etter at Kendziorra lanserte sitt selskap i 2019 som åpnet for et eget tilbud i Europa, har interessen har vært stor. I dag samarbeider Tomorrow Bio med to ledsagerorganisasjoner, Tomorrow Patient Foundation og European Biostasis Foundation (EBF), for å tilby en komplett kryonikktjeneste til de som ønsker å bli frosset ned ved livets slutt. Hittil har de 300 medlemmer fra 24 forskjellige land og 52 forskjellige byer i Europa.

– Til nå har Europa vært et fragmentert felt og vi er den første organisasjonen som gjør det på et profesjonelt nivå. Og ja, interessen er der, det merker vi. Spesielt stor har den vært fra Skandinavia. Per i dag antar har vi om lag 5 personer fra Norge, 15 fra Sverige og 6 fra Danmark på kundelisten. Bare Storbritannia har flere, sier Kendziorra. I Europa er det forøvrig Storbritannia og Frankrike som leder an med 26 personer fra hvert respektive land som har signert med firmaet.

Oppbevaring i Sveits

Før du bestemmer deg for å la deg fryse ned, vil Emil Kendziorra og hans team forsikre deg om at du har en klar forståelse av hva du går med på.

– Jeg mener den beste måten å tenke på er: dersom du får en uhelbredelig sykdom i morgen er nedfrysing den eneste måten som gir et snev av håp om liv en gang i fremtiden. Men, det er selvfølgelig ingen garanti for at det vil skje eller hvor lang tid det vil ta.

Med topp moderne teknologi hevder Emil Kendziorra at Tomorrow kan oppbevare deg «i hundrevis av år» framover. Avtalen krever et medlemskap mens du er i live, med en månedlig kontingent som koster omtrent det samme som et månedsabonnement på Netflix. Når døden inntreffer kommer en heftig engangssum i tillegg: 200 000 euro (rundt 2,2 millioner norske kroner) for en hel kropp, 60 000 euro (680 000 norske kroner) om du kun vi fryse hjernen. Ifølge selskapets hjemme jobbes det også med et tilbud om kryokonservering av kjæledyr.

– Dessverre er det veldig dyrt, så et av hovedmålene til selskapet er å gjøre det rimeligere, mye avhengig av hvor mange som vil ønske å gjøre dette framover, sier Emil Kendziorra, som forklarer at en del av pengene, rundt 120 000 euro blir investert for å drifte oppbevaringen framover, og til videre forskning.

– Vi vil sørge for at forskningen blir gjort slik at personen har en sjanse til å bli gjenopplivet i fremtiden. Det vi gjør er å anbefale folk å ta en livsforsikring som kan utbetale pengene til selskapet den dagen personen dør, sier han.

Prosessen

Det enkleste er om du dør av en uhelbredelig sykdom, som gjør prosessen mest forutsigbar. Skulle du derimot dø brått i en ulykke er det litt mer komplisert. Alle som signerer med Tomorrow må skrive et forhåndsdirektiv med hva avdøde ønsker skal skje. Noen personer velger å bære armbånd med informasjon om hvem som skal kontaktes ved dødsfall.

– Vi anbefaler alle våre medlemmer å opprette et pasientforhåndserklæring basert på malene vi har lagt ut, fordi det i noen tilfeller kan bidra til at Tomorrow Bios får raskere beskjed i tilfelle et uventet dødsfall ved for eksempel en ulykke, sier Emil Kendziorra.

På hjemmesiden gir de følgende råd:

«Hvis du blir innlagt på sykehus i ufør tilstand vil legene vanligvis be om et forhåndsdirektiv. Noen land har databaser der du kan laste opp pasientdirektivet ditt slik at legen kan få tilgang til det på nettet. Ellers anbefaler vi at du gir en kopi til legen din og/eller legger den på et lett tilgjengelig sted og forteller dine nærmeste hvordan de kan få tilgang til den, slik at de kan gi den til legen i tilfelle du blir ufør.»

– Om personen for eksempel har uhelbredelig kreft, og legen ser at nå går det mot slutten og vi får beskjed, sender vi umiddelbart ett av våre team til pasienten. Da vil en av våre mobile spesialambulanser bli sendt til hvor enn vedkommende er i hele Europa, og vente foran sykehuset til legene erklærer pasienten for lovlig død, sier Emil Kendziorra.

Kulde men ikke frys

Preservering av kroppen starter med en gang, og så fort som mulig.

– Vi gir medisiner, gjør brystkompresjoner, ikke for å gjenopplive pasienten, men for å holde cellene i hjernen i gang, og så kjøler vi den sakte ned. Jo mer vi kjøler ned, jo mindre oksygen trenger cellene. Når vi reduserer den cellulære metabolske hastigheten gradvis gjør vi den døende prosessen på cellenivå langsommere, forklarer han.

– På folkemunne blir det sagt at vi fryser ned folk, men det gjør vi faktisk ikke. Jeg vet noen artikler illustrerer tematikken med en isbit med en hjerne inni, men det er helt feil. Frysing er det vi ønsker å unngå mest mulig. Før vi krysser null grader celsius og vannet fryser, erstatter vi alt vann og blod med et kryobeskyttende middel som i utgangspunktet er en medisinsk frostvæske som forhindrer at det dannes iskrystaller, forklarer han.

Kroppen blir så transportert til et anlegg for langtidslagring i Sveits. Anlegget, som kan besøkes av pårørende, drives av en ideell organisasjon.

– Der utføres en CT-skanning for å se om kvaliteten på bevaringen er god. Deretter senkes kroppen ned i en tank med flytende nitrogen. Når personen vekkes til live igjen en gang i fremtiden vil preserveringsvæsken bli erstattet med ekte blod, sier Emil Kendziorra, og legger til at Tomorrow Patient Foundation (TFP) er en ideell, privat organisasjon, noe som betyr at organisasjonen selv opererer uten profittmotiv og arbeider til fordel for pasientene den tar seg av.

– Det er vanskelig å vite hva som skjer hundrevis av år fra nå, hva om det blir krig, naturkatastrofer - hvilken garanti har man for at organisasjonen som tar seg av oppbevaringen vil bestå?

– TPFs eneste ansvar er å holde pasientene trygge og kryopreserverte så lenge det er mulig å gjenopplive dem. TPF plasserer langtidslagringsmidlene i investeringer med svært lav risiko som gir en årlig avkastning på 1-2 prosent over inflasjonen. Dette er mer enn nok til å dekke de løpende kostnadene ved å holde pasientene nedfryst. Hvis det på noe tidspunkt i fremtiden skulle oppstå en trussel mot pasientenes sikkerhet enten juridisk, geopolitisk og så videre har TPF forpliktet seg til å arbeide for å redusere trusselen ved for eksempel å flytte pasientene til et annet sted om nødvendig, forklarer Emil Kendziorra.

– Hva med strømbrudd og kraftmangel, hva vil skje med oppbevaringstankene da?

– Ingen ting. Alt er passivt. Kjølingen er helt uavhengig av strøm, siden det er flytende nitrogen. Det eneste som skjer er at man må fylle på flytende nitrogen. Men la oss si at det av en eller annen grunn skulle oppstå mangel på flytende nitrogen, noe som vanligvis ikke skjer, fordi mye kritisk infrastruktur trenger flytende nitrogen. Men om det skulle skje har vi mange ukers reservebeholdning som gir tid til å skaffe mer, sier han.

Oppvåkningen

Motstemmene mot kryokonservering er mange, og skepsisen stor. Emil Kendziorra understreker at det ikke er noen garanti for at folk vil kunne gjenoppstå når vitenskapen er kommet lenger.

– Alle typer vitenskapelige og teknologiske fremskritt blir møtt med skepsis i starten. Hadde noen sagt at vi kunne fly for 400 år siden ville folk bare ristet på hodet. At vi i dag går med en datamaskin i lomma i form av en iPhone ville folk bare ledd av for 50 år siden. Først blir det vitenskap, deretter daglig praksis og til slutt er det ingen som tenker over det lenger.

Alle typer vitenskapelige og teknologiske fremskritt blir møtt med skepsis i starten.

—  Emil Kendziorra

Kritikere hevder ideen med å vekke døde tilbake til livet er uetisk og naturstridig. Kendziorra syns det er et problematisk argument. Innenfor vårt nåværende moralske rammeverk tror han ikke vi kan finne gode argumenter for å si at noen ikke har lov til å leve lenger, dersom det var mulig.

– I så fall må noen forklare meg hvor naturstridig for eksempel organtransplantasjon eller hjertestartere er. Det vi kaller naturlig endrer seg over tid. Tidligere, hvis hjertet ditt stoppet ble du erklært død. I dag regnes det som medisinsk feilbehandling å ikke prøve hjerte-lunge-redning (HLR) ved hjertestans. Så vidt vi forstår, basert på vår vitenskapelige kunnskap akkurat nå, utgjør minner, personlighet, identitet en del av deg når du dør og ved kryopreservering blir disse delene beholdt. De blir ikke ødelagt, ikke kastet men tatt vare på i håp om at det i fremtiden vil finnes teknologi som kan bringe menneskene tilbake. Ja, akkurat som HLR får hjerte til å begynne å slå igjen.

– Men hva er vitsen med å vekke opp igjen en nittiåring som har dødd av alderdom?

– Om du dør av alderdom når du er 90 år gammel er tanken at du skal vekkes opp igjen når vitenskapen har kommet dit at du kan få mange nye, gode og relevante leveår igjen på jorda. Det gir ikke mening å skulle bli vekket bare for å dø på nytt. Risikoprofilen bør være omtrent som på en større operasjon i dag.

– Hvordan tror du det vil føles å våkne opp igjen om 150–200 år, i en helt fremmed verden uten noen av ditt nettverk, venner eller familie rundt deg? Mange synes det er en skremmende tanke...

– Det har jeg forståelse for. Å velge kryokonservering er en veldig personlig avgjørelse, og jeg tror de som velger dette er personligheter som er genuint nysgjerrige på fremtiden og har et vitebegjær som overgår frykten. Når du vekkes opp igjen vil du også være omgitt av folk fra stiftelsen som kan hjelpe og guide deg. Det er nærliggende å to det vil ta litt tid å bli vant til et nytt liv, men jeg har tro på at det også vil være fullt mulig for en person å kunne bygge nye, meningsfylte relasjoner i fremtiden.

Dvalemodus mulig

OK, så kan man fryses ned etter døden. Hva med å ta det litt lenger – å la seg fryse ned mens man ennå er i live med tanke på å oppleve fremtiden? Emil Kendziorra er ikke ukjent med tanken, og hevder at dette på en måte allerede praktiseres under operasjoner når man kjøler ned kroppen for å ha mindre metabolsk belastning, mindre oksygenforbruk slik at kirurgene har mer tid til å utføre operasjonen.

– Det blir også forsket på for millioner av militære ressurser med tanke på å kunne bringe en soldat fra slagmarken til feltsykehuset. Og sist men ikke minst blir det forsket på hos Nasa, med tanke på romfart, sier Emil Kendziorra.

– Er dette det samme som kryokonservering?

– Nei, teknisk sett er det ikke det samme. Såkalt kryosøvn er noe vi kaller suspendert animasjon eller dvalemodus der du bare vil kjøle ned kroppen med, la oss si, 10 til 15 grader. Men det er den samme fundamentale logikken: med lavere temperatur, desto mindre nedbrytning, og mindre metabolsk aktivitet. Kryokonservering gjør det bare mer ekstremt.

Hjernen er alene

Det rimeligste alternativet for kryokonservering i dag er å kun fryse ned hjernen.

– Hva kan den brukes til ved en eventuell oppvåkning?

– Hjernen er det organet i kroppen vår som er mest unik, med vår personlige identitet, hukommelse og så videre. De aller fleste andre organene i kroppene våre er ganske like, og vi vet alt i dag at mange av dem kan erstattes og lages kunstig.

– Så tanken er at hjernen skal kunne vekkes til live den dagen man kan lage en kunstig kropp – nå snakker vi science fiction?

– Akkurat hva sannsynligheten er for dette skal jeg ikke spå. Men, det jeg kan si med hundre prosent sikkerhet er at den er betydelig mye større enn ved kremering, smiler Emil Kendziorra.

Dagsavisen har kontaktet norske helsemyndligeter for en kommentar hvorvidt de vil bistå med å kontakte Tomorrow Bio eller andre kryoselskaper når en person dør. Hittil har ingen svart.