Nyheter

Eiendom Norge: Rapporten bør legges i skuffen

Husleieutvalget ønsker i en ny rapport å styrke leietakeres rettigheter. Rødt og SV er positive til forslagene, mens Eiendom Norge mener rapporten bør legges i skuffen.

SV fikk i forhandlinger med regjeringen høsten 2022 gjennomslag for å sette ned dette utvalget som skal gjennomgå husleieloven, for å vurdere og foreslå endringer som styrker leietakeres rettigheter og botrygghet.

Onsdag ble den første delrapporten overbrakt kommunalminister Erling Sande (Sp).

Ifølge Huseierne foreslår utvalget følgende endringer, som kan styrke leietakeres rettigheter:

  • Øke minstetiden for tidsbestemte leieavtaler fra tre til fem år.
  • Gi leietakeren rett til å forlenge en tidsbestemt leieavtale.
  • Gjøre leietakerens rett til å si opp ufravikelig.
  • Begrense utleierens mulighet til å endre begrunnelsen for en oppsigelse etter den er sendt.

– Vi har i dag fått presentert mange gode forslag som vil styrke rettighetene til alle leietakere. Vi forventer at rapporten ikke legges i en skuff, slik at leietakere får mer forutsigbarhet, sier Birgit Oline Kjerstad, boligpolitisk talsperson i SV til Dagsavisen.

– Det er i dag en skjevhet i maktforholdet mellom utleier og leietaker. Vi må sikre leietakerne bedre rettigheter, slik at de som bor i leieleiligheter kan oppleve mer trygghet i sin bosituasjon, sier SV-representanten.

– Nå må vi ta grep for å ha en levedyktig natur i framtida, sier Birgit Oline Kjerstad, naturpolitisk talsperson i SV.

Vil ha mer stabilitet

Mange barn som vokser opp i utleieleiligheter opplever aldri å få et fast hjem de kan kalle barndomshjemmet, da de stadig må flytte. En utleiebolig representerer ofte ikke den samme tryggheten og stabiliteten som en eiet bolig.

Det er i dag en skjevhet i maktforholdet mellom utleier og leietaker. Vi må sikre leietakerne bedre rettigheter, slik at de som bor i leieleiligheter kan oppleve mer trygghet i sin bosituasjon.

—  Birgit Oline Kjerstad, boligpolitisk talsperson i SV

– Som konsekvens av dårlig rettsvern for leietakere blir de i stedet flyttet fra leilighet til leilighet. Vi er positive til alle forslag som gir disse familiene mer stabilitet og forutsigbarhet, sier Kjerstad.

– Eierlinja, hvor folk skal eie sin egen bolig ligger fortsatt til grunn. Og vi tenker at økt leietid bidrar til stabilitet for de som skal leie, for eksempel barnefamilier. Derfor mener vi at lengre leietid er bra for både leietaker og utleier, sier hun.

– Eiendom Norge mener at økt leietid vil føre til færre leiligheter og økt leie. Hva tenker du om det?

– Det kommer an på resten av boligpolitikken, Husbanken og kommunene. Vi må bygge flere boliger, få en bedre kostnadskontroll, slik at flere med alminnelig inntekt kan ha råd til å bo. Vi politikere må komme med forslag og ordninger som regulerer og gir bedre stabilitet i leiemarkedet, sier Birgit Oline Kjerstad.

Hun får støtte av Rødt på stortinget.

– Forslagene vil styrke rettighetene til leietakere kraftig. Det er på overtid at noe skjer. Nå må Stortinget med begge hender gripe muligheten til å forbedre loven så raskt som mulig, sier Rødts boligpolitiske talsperson Tobias Drevland Lund til NTB.

Høyres Mudassar Kapur, som sitter i kommunal og forvaltningskomiteen sier til Dagsavisen at de vil gå nøye igjennom rapporten.

Kapur

– Vårt utgangspunkt er at leiemarkedet må være forutsigbart og trygt, både for utleier og for leietaker. Vi kommer nå til å sette oss godt inn i rapporten fra utvalget og følge med på høringen og innspill som kommer inn. Samtidig må vi heller ikke glemme at det å få bygget nok boliger og dermed ta ned presset i markedet også er en viktig faktor for et stabilt og godt leiemarked, sier han til Dagsavisen.

Aps boligpolitiske talsperson, Siri Gåsemyr Staalesen sier til Dagsavisen at mange av de som leier bolig i Norge står i en sårbar situasjon.

Aps Siri Gåsemyr Staalesen mener at Osloskolen ikke er i så dårlig forfatning som Høyre mener. Likevel vil Ap styrke skolen med en milliard om de kommer i regjering.

– Ofte preges deres situasjon av lite forutsigbarhet, både økonomisk og sosialt. Derfor er det kampsak for Arbeiderpartiet å hjelpe de som sliter på leiemarkedet. Det var viktig å sette ned dette lovutvalget som skal komme med anbefalinger til ny politikk og lovendringer i Husleieloven. Delrapporten kommer med anbefalinger utvalget mener styrker leietakeres rettigheter og sikrer grunnleggende botrygghet. Det blir viktig med en nøye politisk oppfølging av anbefalingene for å sikre et rettferdig, forutsigbart og trygt leiemarked, sier hun.

Bør legges i skuffen

Eiendom Norge er ikke enig i at forslagene er gode.

– Rapporten bør legges i skuffen, sier administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge til Dagsavisen.

Rapporten bør legges i skuffen.

—  Henning Lauridsen, administrerende direktør i Eiendom Norge

Han er først og fremst uenig i å øke leietiden fra tre til fem år.

– Isolert sett er det bra å styrke leietakers rettigheter. Det jeg savner fra lovutvalgets rapport er en skikkelig vurdering på hvilke virkninger dette vil ha. Vår vurdering er at dette vil gi færre utleieleiligheter, høyere leiepriser og det vil være mindre attraktivt å leie ut, sier Lauridsen til Dagsavisen, og bruker et eksempel fra Berlin, som han også tror kan skje i Norge.

Administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge mener Norges Bank kan avlyse rentehevingen i desember. Foto: Martin Solhaug Standal / NTB

– Der innførte de et tak på leieprisene i 2021 på boliger som var bygd før 1995, noe som utgjorde over 90 prosent av alle utleieboliger, og fryste husleien i fem år. Dette skulle hjelpe leietakerne, men effekten ble motsatt, da utleierne trakk boligene fra markedet, og konsekvensene var at prisene ble mye høyere for de boligene som ble igjen, sier Lauridsen.

I 2022 og 2023 steg leieprisene i Norge med hele 15,2 prosent. Det var nesten like mye som leieprisene steg fra 2013 til 2021, da de vokste med 15,8 prosent, ifølge Eiendom Norge.

Sterk vekst

– Det sterke veksten illustrerer både hvordan inflasjon og skattesystemet påvirker leieprisene. Leier kan justeres for KPI (Konsumprisindeksen), mens den store økningen av både satser og grunnlag i formuesskatten har gjort at mange utleier har solgt sine utleieboliger. Rammebetingelser for utleie av bolig har gjort at det er blitt færre utleieboliger, noe igjen har bidratt til ytterligere presse på leieprisene, sier Lauridsen i en pressemelding.

Han sier at leiemarkedet i Norge er sesongbetont, hvor markedet hardner til i særlig tredje kvartal, da mange studenter er på boligjakt, men det er roligere i vinterhalvåret.

– Slik vil det også være i årene fremover, mener han.


Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen




Mer fra Dagsavisen