Nyheter

Midtøsten-ekspert: – Mange heller bensin på bålet nå, det er skummelt

Når flere aktører blir tvunget inn i Gaza-konflikten, kan det føre til en storkonflikt, advarer Midtøsten-ekspert.

Natt til lørdag ble tre amerikanske soldater drept og flere titalls andre ble skadet i et droneangrep i det nordøstlige Jordan. De amerikanske styrkene er utplassert i Jordan for å yte assistanse til landet, og derfor sees angrepene i sammenheng med en eskalering av situasjonen i Midtøsten etter Hamas’ angrep på Israel 7. oktober.

– Vi hadde en tøff dag i går i Midtøsten. Vi mistet tre tapre sjeler i et angrep på en av basene våre. Og vi skal svare, sa den amerikanske presidenten Joe Biden på en pressekonferanse søndag. Biden la skylden på «radikale Iran-støttede militante grupper», ifølge Sky News.

Onsdag meldte VG at anonyme tjenestepersoner mener drapsdronen kan ha blitt forvekslet med en amerikansk drone som var på vei tilbake til militærleiren – og at den derfor ikke ble skutt ned.

Midtøsten-ekspert og historieprofessor Hilde Henriksen Waage sier at jo flere slike angrep som kommer, desto flere aktører blir trukket inn i Gaza-konflikten. Det gir en større sjanse for en storkonflikt. Hun er tilknyttet både fredsforskningsinstituttet Prio og Universitetet i Oslo.

– Dette angrepet føyer seg jo inn i en rekke angrep i regionen hvor det ikke bare handler om krigen i Gazastripen. Her trekkes andre aktører inn i konflikten som gjør at den stadige faren for en storkonflikt øker. Det er som å helle bensin på bålet. Det er skummelt, sier Waage.

Dette satellittbildet fra Planet Labs PBC viser den amerikanske militærbasen kjent som Tower 22 i Jordan. Bildet er tatt 12. oktober 2023. Arkivfoto: Planet Labs PBC / AP / NTB

– Ønsker ikke storkonflikt

Hun utdyper hvorfor konflikten etter hennes mening blir skumlere og skumlere.

Faren, ifølge henne, er at man kan få noe som heter stedfortrederkrig. Det er en krig som offisielt utkjempes mellom to parter, men hvor hver av disse partene er alliert med eller støttet av andre, større makter. Målet med krigen blir da først og fremst å flytte maktbalansen mellom stormaktene. En slik krig er resultatet av at motstridende krefter bruker tredjeparter som erstatning for å kjempe mot hverandre direkte.

– Det betyr jo USA med sine vestlige støttespillere mot Iran som er en stormakt i regionen, med Syria, Hizbollah og sjiamilitser fra Irak. Det er skummelt fordi dette «edderkoppnettverket» til Iran stadig utfører angrep med dødelig utfall. Og selv om mange av de er finansiert av Iran så har de også uavhengige aktører som hjelper dem. Det betyr jo at selv om Iran ikke ønsker en storkonflikt så har de ikke kontroll over alle sine «støttespillere», og det er farlig og ikke minst skummelt, sier Henriksen Waage.

Hun forteller videre at det er helt tydelig at Iran ikke ønsker en større konflikt.

– Dilemmaet her for Iran er jo at de ikke sitter og styrer disse gruppene som marionettdukker. Og flere av disse aktørene har egne interesser, forteller hun.

Søndag sa president Joe Biden at tre amerikanske soldater ble drept i et droneangrep i Jordan. Foto: Jacquelyn Martin / AP / NTB

– Valgkampen styrer

På hvilken måte USA kommer til å reagere på mener hun det er for tidlig å si da de ønsker å finne mer ut av hvem står bak angrepet. Men om det kommer et angrep så blir det nok på baser som USA er sikre på at Iran kontrollerer eller mot noen iranskstøttede aktører.

En stor krig er ikke noe USA ønsker seg heller, sier Waage, men hun peker på at president Joe Biden har sitt eget dilemma han sliter med: Valgkampen.

– Flere unge demokrater ønsker slutt på krigen og støtter Palestina, mens den eldre generasjonen holder med Israel. Dette skaper en splittelse i partiet. Og hvis Biden tar en klar side med noen så vil han tape velgere til fordel for sin motstander Donald Trump, mener hun.

Derfor tror hun ikke på en stor reaksjon fra USA akkurat nå, selv om Biden har uttalt at det kommer til å komme en reaksjon.

Les mer om Midtøsten

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen