Når Oslos splitter nye sykehjem skal åpne blir det i offentlig regi, selv om byråden er fra Høyre. Tåsenhjemmet har vært under bygging lenge, og flere har trodd at det skulle bli et av de «tre-fire» sykehjemmene Høyre-byrådet skulle konkurranseutsette. Nå kan helsebyråd Saliba Andreas Korkunc bekrefte at sånn blir det ikke. Tåsenhjemmet skal drives kommunalt.
Men det forrige byrådet satte av penger til å gjøre Tåsenhjemmet til et heltidssykehjem, etter modell fra Lambertseter. Alle ansatte skulle være i faste og fulle stillinger. Sånn blir det heller ikke.
– Lambertsetermodellen er utrolig spennende. En turnus som er mye bedre for både pasientene og de ansatte, det er vi for. Men det er uklokt å gjøre det på akkurat samme måte. Det forrige byrådet la opp til at Tåsen skulle være en blåkopi. Vi vil se litt på andre modeller, sånn at vi kan forske på begge.
Det sier Saliba Andreas Korkunc til Dagsavisen. Han har i dag sendt en bestilling til Sykehjemsetaten, hvor han ber dem lage en helt ny turnusmodell, i samarbeid med ansattes organisasjoner. Det skal satses på heltid, bruken av ufrivillig deltid skal fjernes, men hovedkravet skal være å gjøre det best mulig for dem som bor der.
Fulle stillinger nede på prioriteringslista
Korkunc mener det beste ville være om turnusen på Tåsenhjemmet er litt annerledes enn den på Lambertseter. Sånn at man får to forskjellige ting, og kan se hva som fungerer best.
– Det aller, aller viktigste er at dette skal gjøre kvaliteten bedre for brukerne. Det er den viktigste føringen, sier han.
Litt lenger ned på prioriteringslista kommer fulle stillinger.
– Det er fantastisk om vi får det til. Men det er først og fremst et verktøy for å gi høyere kvalitet til brukerne og for å løse mangelen på helsepersonell. Vi må ikke legge opp til en for rigid ordning. Det finnes helsepersonell som for eksempel er tjue prosent uføre. De ville ikke ha fått jobb på Lambertseterhjemmet, sier Korkunc.
Han mener det viktigste man har oppnådd på Lambertseterhjemmet er flere fagfolk på jobb i helgene og på kvelden.
– Olga på 94 er like syk på en lørdag som på en onsdag. Men dekningen i et ordinært sykehjem er mye bedre på onsdag, sier han.
– Hva håper du å få til?
– Bedre kvalitet for brukerne. Bedre arbeidstidsordninger for de ansatte. Forhåpentligvis lavere sykefravær og mindre vikarbruk.
[ Høyrebyrådet dropper heltidssykehjem: – Veldig beklagelig ]
Full drift før nyttår
Byggingen av det nye Tåsenhjemmet har vært preget av forsinkelser. Da prosjektet ble presentert sommeren 2017 skulle det stå klart i 2020. Det skulle også stått klart første januar i år. Deretter ble fristen flyttet til neste årsskifte. Og så har kommunen søkt om å få utsatt det enda en gang, til midten av 2025. Men det sa Husbanken nei til.
Dermed må sykehjemmet stå klart før førstkommende nyttårsaften for at kommunen skal få tilskudd på en kvart milliard kroner, forklarer Korkunc.
– Planen er at bygget står ferdig i slutten av mai. Så skal det testes en del teknologi og teknisk byggdrift. Og så er det klart til innflytting i månedsskiftet september-oktober, med full drift innen 31. desember, sier han.
– Får vi ikke til det så mister vi en kvart milliard kroner. Det er uheldig, men jeg skal gjøre alt jeg kan for at det ikke skal skje, legger Korkunc til.
– Så folk flytter inn første oktober?
– Ja, gitt at ting fortsetter å gå bra, så kan beboerne det.
[ Arbeiderpartiet bommer i kritikken om heltid ]
Urealistisk plan
– Det forrige rødgrønne byrådet ønsket at Tåsenhjemmet skulle være et heltidssykehjem. Vi hadde satt av 14 millioner årlig for å få til dette. Det å satse på heltid koster penger.
Det er kommentaren til Jon Reidar Øyan, helsepolitiker for Arbeiderpartiet i bystyret, når Dagsavisen forteller han om saken. Han er særlig kritisk til at Høyre-byrådet har kuttet i budsjettet. Pengene skulle betale for at det koster mer å drive heltidssykehjem.
– At byråden ser for seg at det er mulig å få til alternative turnusordninger uten at det følger en krone med, det tror jeg er urealistisk og jeg har ekstremt vanskelig for å tro at de ansattes organisasjoner går med på det, uttaler Øyan.
Han mener heltid i tillegg til å være bra for de ansatte også er bra for kvaliteten. Da får de som bor der færre ansatte å forholde seg til i en sårbar situasjon og de ansatte slipper å jakte vakter.
– For meg virker det som om byråden ikke prøver å få til en turnusordning med fokus på heltid, ettersom fulle stillinger kommer et stykke ned på prioriteringslista. Det synes jeg er beklagelig og uklokt, skriver Øyan i en kommentar.
Saliba Andreas Korkunc opplyser til Dagsavisen at det ikke er bestemt at det ikke skal følge penger med. Det er blant det som skal utredes.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
[ Driver politiet med etnisk profilering? Prosjekt gir ingen svar ]
