Nyheter

Tror Putin må vise fremgang på slagmarken før valget

– Det er ikke bra for Putin å bli assosiert med en skuffende krigføring foran presidentvaget i 2024, sier professor Tormod Heier ved Forsvarets høyskole.

Det er det svenske nettstedet Omni som melder at Putin føler seg presset til å gjøre fremskritt før valget 17. mars neste år. Om han vinner vil Putin være den som har sittet lengst ved makten i landet siden Josef Stalin.

Tormod Heier, professor ved Forsvarets høyskole mener det sier seg selv at valget vil være nokså rigget slik at Putin kommer til å vinne.

– Det er ikke bra for Putin at han blir assosiert med en skuffende krigføring.

—  Tormod Heier, professor

– Det er nok mer den innenrikspolitiske legitimiteten rundt hele Ukraina-krigen som opptar han, sier Heier til Dagsavisen.

– Det ikke bra for Putin at han blir assosiert med en skuffende krigføring. Men når hans nærmeste allierte, generalene Sjojgu og Gerasimov er ansvarlige for denne krigføringen vil jo ikke bare de miste legitimitet, men da blir det fort et problem for Putin også. Så i det perspektivet er det nok en fordel for Putin at han kan vise til en fremgang på slagmarken, og dette blir nok enda mer aktuelt etter hvert som presidentvalget nærmer seg, sier Tormod Heier.

Brukket rygg

En voldsom russisk offensiv har pågått langs store deler av frontlinjen siden midten av november, til tross for snø, frost, gjørme og sterk vind. De bemerker at Russland gjennomfører angrepene under det som karakteriseres som årets mest krevende værforhold, i stedet for å vente på at den gjørmete bakken skal fryse og stivne. Og Putin føler seg presset til å gjøre fremskritt på slagmarken i Ukraina før presidentvalget i mars. Det skriver den amerikanske tenketanken ISW (Institute for the Study of War) i sin daglige rapport.

Forskningsleder og oberstløytnant Tormod Heier ved Stabsskolen på Forsvarets høgskole mener at Putins varsler om oppskalering tyder på at det går dårlig for Russland i krigen i Ukraina. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

– Det er en offensiv som ikke har gitt noe særlig territorielle gevinster annet enn utrolig mange drepte. Det skyldes at verken Russland eller Ukraina lenger har det som er aller viktigst for å kunne erobre territorier, det vi kaller for offensive, fullmekaniserte, pansrede kampavdelinger, altså panserbataljoner eller panserbrigader, som kan fungere som en knyttneve og bryte seg gjennom de ukrainske forsvarsverkene, sier Tormod Heier.

– Når de ikke har flere av de offensive landmilitære styrkene igjen blir de nødt til å sende inn flere soldater med en og annen stridsvogn og en god del artilleri, som gjør at dette blir en utmattelseskrig hvor territoriene ikke skifter eier. Dette er nok også en av grunnene til at både amerikanske og tyske myndigheter har hintet til at man kanskje bør inngå et kompromiss, forklarer han.

Brukket rygg

Tormod Heier understreker at Russland aldri har følt seg så svake og sårbare noen gang etter den andre verdenskrig som i dag. Og det er flere grunner:

– For det første at USA er tilbake i Europa med et veldig sterkt lederskap, i hvert fall så lenge Biden-administrasjonen regjerer. Og så er limet i NATO tilbake. I tillegg ser vi at bufferstatene som Russland er så avhengig av er skremt inn i armene til USA og NATO, og at Tyskland er på vei til å bygges opp igjen militært. Legg til at den russiske stoltheten, nemlig den russiske armé, ligger nede med brukket rygg. Samlet sett har det gjort at krigen har vært en katastrofe for Russland, og da blir det enda viktigere for Putin å forsøke å fremstille det som en seier fram mot valget, sier Tormod Heier.

– Jeg tror han er mest bekymret for den delen av befolkningen som er under 40 år,

—  Tormod Heier

– Men lar det russiske folket seg overbevise?

– Jeg tror han er mest bekymret for den delen av befolkningen som er under 40 år, som snakker engelsk og som bor i de to store byene Moskva og St. Petersburg og har tilgang på utenlandske medier. Den andre delen av befolkningen, som altså de som er over 40 år og gjerne bor på landsbygda og bare forholder seg til russiske medier og narrativer, de er nok langt mer lojale og patriotiske til Putin, og lettere å ha kontroll over, sier Tormod Heier.

Drakoniske lover

Tormod Heier tror ikke det er sånn at Putin går rundt og er redd for opprør og kupp.

– Men bare det at han holder seg med en politistyrke som heter OMON, som teller 500.000 mann og er laget for å slå ned opprør og at han innfører drakoniske lover hvor du kan få 15 års fengsel for å holde opp et hvitt papir, det tyder på at innerst inne, så stoler han ikke så mye på sin egen befolkning, sier Tormod Heier.

Om det er noe Putin liker veldig dårlig, er det ifølge Heier ukontrollerbare massemobiliseringer.

– Han har jo selv fått føle på kroppen store ukontrollerte demonstrasjoner. Han opplevde det da han annonserte at han skulle gå for en fjerde presidentkandidatperiode i 2011–2012. Da ble det store demonstrasjoner både i Moskva og i St. Petersburg. Og, da han var KGB-major i Dresden i november 1989, da Berlinmuren falt. Og disse fargerevolusjonene som har preget Kiev i 2004 og Tbilisi i 2003 og Kirgisistan i 2005 – liker han nok dårlig. Så han vil nok gjøre alt for å ha det så stabilt og ha befolkningen sin under så mye kontroll som mulig. Dette er jo særlig typisk for autoritære ledere som ikke har forankret politikken sin i det brede laget av befolkningen, sier Tormod Heier.

– Dessuten har han ført befolkningen inn i en krig som ikke er blitt påtvunget dem, og som han fint kunne valgt å stå utenfor. Det bidrar til å øke den politiske risikoen, når det går så dårlig som det gjør.

Ingen annen utvei

Putin har allerede sittet som president lenger enn noen annen i Russland siden Josef Stalin, han har til og med slått Leonid Bresjnevs 18 år lange periode. Fredag uttalte han ifølge Reuters til soldater som har kjempet i Ukraina-krigen at han vil stille til presidentvalget i 2024, noe som vil gjøre det mulig for han å sitte ved makten til minst 2030.

– Jeg kommer til å stille til valg som president, sa Putin på TV-opptak i den forgylte Georgievskij-salen, en del av det store Kreml-palasset.

– Jeg skal ikke legge skjul på at jeg har hatt ulike tanker til ulike tider, men nå er det på tide å ta en beslutning. Jeg forstår at det ikke finnes noen annen utvei, sa han til oberstløytnantene og de dekorerte soldatene som var til stede.

– Men, er det egentlig andre aktuelle presidentkandidater? Sett utenfra fremstår Putin nesten like suveren som Donald Trump gjør som republikanernes presidentkandidat …

– Ja, det er slående likt valgkampen på republikansk side i USA. Akkurat som Trump er den ubestridte lederen hos republikanerne i USA, er Putin den ubestridte presidentkandidaten i Russland, sier Tormod Heier.

Støtteapparat

Det Kreml-støttede partiet Det forente Russland står i spissen for den russiske presidenten Vladimir Putins nominasjon som uavhengig kandidat i det russiske presidentvalget i 2024, og ifølge ISW består Putins initiativgruppe for gjenvalgskampanjen av personer med ulik bakgrunn og fra ulike valgkretser for å skape et bilde av bred støtte til Putins presidentskap.

Initiativgruppen for Putins gjenvalgskampanje består av Andrej Turtjak, sekretær for Det forente Russland, Anton Demidov, leder for Det forente Russlands unge garde, og andre personer fra militæret, kunst, medisin og idrett. Turtjak uttalte at partiet Det forente Russland og den politiske bevegelsen All-russisk folkefront vil organisere de nødvendige prosedyrene for å nominere Putin, inkludert innsamling av underskrifter og gjennomføring av valgkampen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Nyeste fra Dagsavisen.no: