– Fredsprisvinner Narges Mohammadis liv kan bli farligere

Leder i nobelkomiteen Berit Reiss-Andersen var gjest i Nyhetsmorgen på NRK fredag. Rett før hun gikk i studio mottok hun en melding fra fredsprisvinner Narges Mohammadi. Meldingen var ti dager gammel, men har blitt videresendt til mange.

– Narges sier at hun kommer til å sultestreike på nobeldagen. Hun har også sagt at hun kommer til å samle sine medfanger og at de sitter sammen i løpet av den timen prisen deles ut, uttalte Reiss-Andersen til NRK.

Nyhetsmorgen intervjuet også Asieh Amini, forfatter og venninne av Narges Mohammadi, Rahman Saki, tidligere diplomat og leder i den norsk-iranske støttekomiteen, og Milica Javdan, statsviter i menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Research League. Alle tre uttalte at de frykter at fredsprisvinnerens liv kan bli farligere ved at hun blir utsatt for et sterkt press fra Irans myndigheter etter utdelingen. De hevder myndighetene frykter at prisen vil gjøre kvinner modigere og flinkere til å kjempe mot regimet.

– Det er helt klart. Når en kvinnesaksforkjemper som henne får så mye søkelys mot seg, så frykter regimet at mange vil kunne samle seg rundt henne slik at hun blir en frontfigur, sier Milica Javdan.

– Hvordan tenker du at livet hennes kan bli farligere?

– Jeg tenker på Shirin Ebadi, som fikk Nobelprisen for 20 år siden. Mange i vesten trodde at med henne hadde Iran fått en viktig stemme i frigjøringskampen. Til manges forundring stilnet hun veldig. Men så viste det seg at hun ble utsatt for massiv trakassering etter at hun mottok prisen. Dermed ble hun ikke den samlende stemmen som mange i vesten håpet på, sier Milica Javdan til Dagsavisen.

[ Advarer mot følgene av en seier til Donald Trump i presidentvalget 2024.  ]

Splitt og hersk

Flere år etter at den iranske juristen og menneskerettighetsaktivisten Shirin Ebadi fikk fredsprisen i 2003, ble medaljen og diplomet konfiskert av iranske myndigheter. Det er første gang at et lands myndigheter har konfiskert en Nobels fredspris. Medaljen og diplomet ble fjernet fra Ebadis bankboks sammen med andre eiendeler som ble oppbevart samme sted meldte, NTB og Dagsavisen den gangen.

I 2016 skrev Shirin Ebadi selv i New York Times om hvordan myndighetene klarte å stilne henne etter at hun mottok fredsprisen i 2003: hennes mann ble lurt inn i et utenomekteskapelig forhold, slik at myndighetene kunne ta han på fersk gjerning. Deretter truet de med å henrette han ved steining i løpet av bare noen få dager, med mindre han uttalte seg kraftig mot sin kone – noe han gjorde.

– Nå er det heldig at Narges’ nærmeste familie befinner seg i utlandet, men det er noe med stillheten – at vi aldri får vite helt sikkert hva som skjer med folk, sier Milica Javdan.

– At Narges Mohammadi blir utsatt for et massivt press er jeg ganske sikker på. Hun skal ha honnør for at hver gang noen får smuglet ut beskjeder fra henne fra fengselet, så har hun en tydelig stemme i kampen for demokratiet. Det Iran prøver å gjøre, er å splitte opp bevegelser, presse folk til å snakke negativt om hverandre, sånn at de kan splitte og herske. Men det har ikke de lykkes med når det gjelder Narges. Det er fordi hun har stått imot press, enn så lenge.

– Så det er den dagen hun eventuelt blir stille som vi bør bekymre oss, da?

– Nettopp! Det er særlig kampen mot dødsstraff Mohammadi sitter bak murene for, sier Milica Javdan.

Det ble også hevdet i NRKs Nyhetsmorgen at henrettelsene har intensivert i Iran.

– Hva tenker du om det?

– I kjølvannet av krigen i Gaza, som Iran også har et ansvar for, har henrettelsesraten i landet økt. I de siste to månedene har over 180 mennesker blitt henrettet i Iran. Flere er politiske fanger, som Milad Zohrevand. Et 17 år gammelt barn – Hamidreza Azeri – er også blitt henrettet, angivelig for å ha forårsaket en annens død i en slåsskamp. Også en høy andel av baluch-minoriteten i landet som var aktive under opprøret er sterkt rammet med en høy henrettelsesrate. Maryam Akbari Monfared, en kvinnelig demokratiaktivist som har sittet fengslet siden 2009, har fått dommen sin forlenget med to år. Hun har aldri hatt permisjon, sier Milica Javdan og fortsetter:

– Det iranske folket kjemper for sine grunnleggende demokratiske rettigheter, men blir møtt med grov vold. Dette er regimet Narges Mohammedi kjemper mot.

[ Gruer for høysesong for fyll og tafsing ]

Familien i Oslo

Narges Mohammadi er fengslet 13 ganger og dømt fem ganger til en samlet fengselsstraff på 31 år og i tillegg 154 piskeslag, ifølge Nobelkomiteen. Når prisen deles ut søndag er det sønnen Ali og datteren Kiana, tvillingpar på 17 år, som er i Oslo og skal holde foredraget på fransk. De har bodd sammen med Mohammadis ektemann i Frankrike siden 2012.

– Når det gjelder det å se henne igjen, er jeg pessimistisk. Når hun får nobelprisen, kommer regimet til å stramme til enda mer, uttalte datteren Kiana Mohammadi på en pressekonferanse i Oslo lørdag, ifølge NTB.

– Iranske myndigheter tenker nok at prisen er politisk motivert, og ser på den med en blanding av forakt og uro som en potensiell trussel mot regimet, sier Iran-ekspert Kjetil Selvik ved NUPI (Norsk Utenrikspolitisk Institutt) til Dagsavisen.

Iranske myndigheter tenker nok at prisen er politisk motivert, og ser på den med en blanding av forakt og uro som en potensiell trussel mot regimet.

—  Kjetil Selvik, forsker ved NUPI

– Jeg har ikke noe grunnlag for å påstå at landet har henrettet flere som en reaksjon på tildelingen av prisen til Narges Mohammadi. For å kunne slå dette fast må man ha innsyn i de strategiske beslutningene til landets rettsvesen og politiske ledelse, men på et overordnet plan kan vi si at regimet har utviklet seg i en stadig mer autoritær retning og at rettsvesenet har vært en helt sentral brikke i undertrykkelsen av politisk opposisjon. Og at de liker tildelingen av Fredsprisen dårlig er det liten tvil om, sier Kjetil Selvik.

[ Datteren til fredsprisvinner Narges Mohammadi tror hun aldri kommer til å møte moren igjen i live.  ]

Kjønnsapartheid

Kjetil Selvik tenker fredsprisen bidrar til å gi det iranske regimet mye oppmerksomhet som de helst skulle vært foruten. Han tror lederne i Iran ser tildelingen av fredsprisen som et todelt ubehag:

– Misnøyen de opplever handler både om eksterne og interne forhold. Det ene er menneskerettighetsdiskursen som foregår i vestlige land, noe de anser som politisk motivert. Og hjemme befinner landet seg i en vanskelig situasjon med mye politisk opposisjon. Med en slik pris frykter de at det utvikles lederskikkelser som kan bidra til å samle opposisjonen.

Eksiliraner, journalist og aktivist Masih Alinejad, som deltok på Oslo Freedom Forum i sommer, kaller det iranske regimet for kjønnsapartheid.

– Når Taliban og den islamske iranske republikken ikke tillater deg å bestemme over din egen kropp, tror du virkelig de vil la deg bestemme over større problemer? Svaret på det er nei, uttalte hun til Nettavisen under oslobesøket.

– Hvordan vil du beskrive regimet som styrer dagens Iran?

– Det er fundert i en ideologi som vil forene islam og politikk, og sier at staten trenger en geistlig som øverste leder, som har større makt enn alle andre aktører i systemet og som har sin legitimitet fra Gud. Kvinner har en viktig symbolsk rolle som blant annet dikterer at de skal bære en bestemt bekledning som gjør dem tildekket i offentligheten. Sånn sett er de på en måte selve manifesteringen av den islamske staten, og myndighetene frykter at dersom denne barrieren ryker så er det bare begynnelsen på regimets fall, ser Kjetil Selvik.

[ Mobiltelefon blir forbudt på skolen ]

Seksualisert vold

– Narges har vært en kvinnerettsforkjemper og en forkjemper mot dødsstraff. Dette er grunnleggende menneskerettigheter som det iranske folket har manglet. I dag henrettes det i snitt to personer daglig, og kvinner behandles som annenrangs borgere, uttalte Mahmood Reza Amiry-Moghaddam, professor på UiO som driver organisasjonen Iran Human Rights til Dagsavisen i oktober.

22 år gamle Masha Jina Amini brutalt mistet livet i arresten til det såkalte moralpolitiet i midten av september i fjor. Under mottoet «kvinne – liv – frihet» deltok flere hundre tusen iranere i fredelige protester mot myndighetenes brutalitet og kvinneundertrykking.

– Det er helt klart en bevegelse som har revolusjonære mål. De har en veldig klar ambisjon om å endre maktstrukturen i Iran, uttalte Kjetil Selvik til Dagsavisen den gangen.

Ifølge en rapport laget av Amnesty International har menneskerettighetsgrupper registrert en urovekkende økning i antall fanger som har blitt henrettet av regimet i Teheran siden drapet på Jina Amini. I rapporten kommer det fram at iranske sikkerhetsstyrker brukte voldtekt og seksuell vold for å torturere og straffe demonstranter helt ned i 12-årsalderen, og påføre dem varige skader under de landsomfattende protestene i fjor.

Rapporten er basert på vitnesbyrd fra 12 kvinner, 26 menn, én jente og seks gutter som overlevde voldtekt eller andre former for tortur og seksuelle overgrep med batonger og glassflasker. Seks av dem som overlevde voldtekt, ble ifølge Amnesty utsatt for gruppevoldtekt av opptil 10 mannlige statsansatte.

Med utgangspunkt i rapporten fra Amnesty skriver avisen The Guardian at sikkerhetsmyndighetene har arrestert mer enn 19.000 mennesker, og at minst 500 demonstranter har blitt drept i etterkant av drapet på Masha Jina Amini.

– Det ligger en diskursiv dehumanisering bak denne behandlingen av opposisjonelle, for å bruke to vanskelige ord. Det er ubegripelig rått, og skyldes nok at man har solgt inn en fortelling om at folk som ikke følger statens lover løper fremmede makters ærend og har som mål å gjøre at stabiliteten bryter sammen, sier Kjetil Selvik.

Hun har selv skrevet en bok som hun kaller «Hvit Tortur» der hun beskriver blant annet en omfattende bruk av isolasjon som straff.

—  Kjetil Selvik

– Mohammadi sitter i det beryktede Evin-fengselet, hva vet du om forholdene i dette fengselet?

– Hun har selv skrevet en bok som hun kaller «Hvit Tortur» der hun beskriver blant annet en omfattende bruk av isolasjon som straff. Og hun har fortalt om seksuelle overgrep og vold mot kvinner i fangenskap lenge før Amnesty-rapporten kom ut, sier Kjetil Selvik, som beskriver rettsvesenet i Iran som en bastion for de konservative.

– Nå har det ikke vært full frihet under foregående presidenter heller. Men tidligere har man i større grad hatt ulike fløyer som har stått mot hverandre, og valgte politikere som har vært mer reformorientert. Nå er de i en situasjon der konservative kontrollerer absolutt alle deler av statsapparatet, og der rettsvesenet kan operere uhemmet. Og, når de vet at verden vet hva som skjer, så er det også en indikasjon på at man virkelig ikke bryr seg med hva vestlige land tenker, sier Kjetil Selvik.