– Regjeringen kom for seint på banen

– Det blir fort litt puslete, det regjeringen kommer i statsbudsjettet av målrettede tiltak for den gruppen som er sterkt avhengig av eller utelukkende lever på stønader og ytelser. Mange av dem, både uføre og minstepensjonister, lever allerede under fattigdomsgrensen, sier Christian Poppe til Dagsavisen.

Han er forsker ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, som jevnlig rapporterer om økonomisk trygghet i norske husholdninger.

– Jeg mener også at Støre-regjeringen har kommet for sent på banen med tiltak for de gruppene som lever av ytelser. Det tok for lang tid før de oppdaget alvoret i at Norge har fått et fattigdomsproblem i en dyrtid. Til å begynne med overlot de fattigdomsdebatten til Rødt og etter hvert SV, mener Poppe, som legger til:

– Jeg tror faktisk det var en av de viktigste grunnene til at sosialdemokratene i Ap tapte årets valg.

For smått

SIFO-forskeren har lest gjennom regjeringens budsjettforlik med SV for å vurdere Støre-regjeringens sosialpolitiske profil fra et faglig synspunkt. Han tar forbehold om at det kan være noen «skjulte effekter» eller «totaleffekter» i statsbudsjettet som han ikke har full oversikt over. Men av det han kan se, mener han det totalt blir for smått med målrettede tiltak mot den gruppen som sliter mest i samfunnet akkurat nå. Poppe tenker spesielt på de som lever utelukkende av ytelser, som minstepensjonister og uføre. Eller de som er avhengige av supplerende stønader, som enslige forsørgere eller de som er marginalisert på arbeidsmarkedet.

– Men strømstøtten har vært viktig. Jeg ser også at velferdsstaten gjør to ting i dette budsjettforliket: Det er noen generelle tiltak, som å redusere prisen i barnehagene. Dette er etter min mening velferdsstaten på sitt beste, fordi alle som er i en kategori får en reduksjon, uavhengig av hvem de er og hvilken situasjon de står oppe i. En tusenlapp ekstra betyr mye for de som har økonomiske problemer, slår han fast.

– I det lange løp er det generelle velferdstiltak som hjelper mot fattigdom. Økt barnetrygd, progressiv beskatning og overføringer, dette er tiltak som har holdt velferden oppe i Norge. Men nå er det krise, og nå mangler vi noe på målrettede tiltak til de økonomisk svakeste gruppene, mener Poppe.

---

Sosialbudsjettet

Da regjeringen leverte sitt forslag til statsbudsjett fikk Arbeids- og sosialdepartementet 653,3 milliarder kroner. Der lå det en økning på 71 milliarder. Etter tre uker med budsjettforhandlinger med regjeringspartiene fikk SV gjennomslag for dette:

• 880 millioner til gratis halvdagsplass på SFO for tredjeklassinger.
• 300 millioner til oppbygging av offentlig tannhelse i fylkene.
• 1,9 milliarder i økt barnetrygd, 2400 kroner i året per barn over seks år.
• 539 millioner i økte ytelser til uføre og de som mottar arbeidsavklaringspenger, opptil 6000 kroner i året for uføre og 5000 kroner i året for de som mottar arbeidsavklaringspenger.
• Økt studiestøtte med 10 prosent.
• Fem milliarder i økt låneramme til Husbanken.
• En milliard til studentboliger.
• En milliard til startlån.
• En milliard til utleieboliger for vanskeligstilte på boligmarkedet.
• To milliarder til å styrke Husbanken generelt.
• Statsbudsjettet for 2024 ble vedtatt i Stortinget mandag.

---

[ Ut mot sosialbudsjettet: – Dette er ikke godt nok ]

– For puslete

Regjeringen kom også med målrettede tiltak mot svake grupper i revidert nasjonalbudsjett i vår. Da var Aps Marte Mjøs Persen fortsatt arbeids- og inkluderingsminister, med ansvar for sosialpolitikken. Etter at Aps Tonje Brenna overtok departementet i høst, kom et nytt forslag til statsbudsjett, som i pressemeldingen ble kalt: «Et ansvarlig budsjett som bidrar til å trygge folks økonomi i ei urolig tid». Da kom det mer til bostøtte, sosialhjelp og minstepensjon.

– Det vi har sett i våre data til nå, er at regjeringens tiltak som kom i revidert nasjonalbudsjett, har bremset de negative konsekvensene av dyrtiden. Men de har ikke vært nok til å løfte de som er mest utrygge over på plussiden, sier Poppe.

– De har opplevd en tiltakende forverring av sin situasjon gjennom 2023. Det gjenstår å se hvordan tiltakene fra det vedtatte budsjettet virker inn i 2024. Men til nå har tiltakene vært for puslete for de som virkelig sliter og er utrygge, sier han.

[ LO-forbund i harnisk etter Brennas uttalelser om matkøer ]

– En treghet

Når Dagsavisen spør om han kan sette en merkelapp med «raus og fremoverlent» på regjeringens sosialpolitikk, eller: «De var tidlig fullt klar over problemet og så alvoret», svarer han:

– Nei, for de var jo ikke det, og de har kommet for seint på banen. Tiltakene som var målrettede og nødvendige begynte først å komme i løpet av vinteren og våren 2023. Da hadde vi hatt dyrtid i ett år allerede, sier SIFO-forskeren.

– Når en krise inntreffer og prisene stiger så mye, er det lett at folk vipper over på minussiden. Det er mye vanskeligere å ta dem inn igjen på plussiden. Det har vært en treghet her som ikke har vært bra. Regjeringen var mye mer handlekraftig under koronakrisen i 2020 og 2021, mener Poppe, og sikter til da Solberg-regjeringen styrte landet.

– Da kom for eksempel støttetiltakene mot permitteringer veldig raskt, etter bare noen uker. Men koronakrisen var en inntektskrise, der folk sto i fare for å miste jobbene sine. Det er mye lettere for velferdsstaten å håndtere det, enn en utgiftskrise, slik dyrtiden er.

[ Sier klart nei til ekstra økonomisk hjelp før jul ]

– En sjokkrapport

Da SIFO i fjor kom med i to rapporter om en markant økning i økonomisk utrygghet i norske hushold, måtte begrepet «dyrtid» forklares i pressemeldingen fra Oslo Met. «Poppe kaller perioden vi nå er inne i for «dyrtid», et begrep fra mellomkrigstiden for en periode med sterkt økende priser», sto det. I dag brukes nok ordet «dyrtid» hver eneste dag i offentligheten.

SIFO kunne ellers fortelle i pressemeldingen at andelen av «økonomisk trygge hushold» hadde falt til i underkant av 50 prosent for første gang siden de begynte å måle økonomisk trygghet. Funnene i SIFO-rapportene slo ned som en bombe i norsk offentlighet, anført av NRKs Fredrik Solvang i «Debatten». Siden har det rast en debatt om levekår, fattigdom, dyrtid og voksende matkøer.

– Jeg vil kalle rapportene i 2022 sjokkrapporter, de som først dokumenterte dyrtidens konsekvenser for levekårene i Norge. Da Solvang først tok dette opp i «Debatten», stilte ikke regjeringen opp. De kom til neste TV-debatt, men da var det for seint. De oppdaget i det hele tatt alvoret i dette for seint, mener SIFO-forskeren.

[ Kommentar: Sult og fornedrelse i sosialdemokratiet ]

– Vil hjelpe flest

Arbeidsminister Tonje Brenna har fått forelagt Poppes uttalelser, og lar sin statssekretær Kjetil Vevle kommentere saken. Vevle svarer ikke direkte på kritikken av regjeringen sosiale profil eller påstanden om at de har kommet sent på banen, men framholder i en e-post til Dagsavisen:

– I budsjettavtalen med SV øker vi minstesatsene for uføretrygd og arbeidsavklaringspenger, og vi øker satsene for de som er på kvalifiseringsprogrammet. Vi viderefører strømstøtten, vi øker barnetrygden og vi gir billigere SFO og tannhelse for de eldste, skriver han.

– Vi øker også bevilgningen til matsentralene, og vi sikrer gode universelle velferdstjenester for alle. I tillegg gjennomfører vi en rekke tiltak som når ut til mange, og bidrar til å lette økonomien, sier Vevle, og legger til:

– Regjeringens viktigste jobb er trygg og ansvarlig økonomisk styring. Å få kontroll på prisveksten og sørge for fortsatt lav arbeidsledighet er det aller viktigste, og det som vil hjelpe flest.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen