Ishita Barua begynte å forske på kunstig intelligens etter at hun spesialiserte seg på tarmkreft. Barua utførte koloskopier, altså undersøkelsen av tykktarm med kamera, og skulle følge nøye med på tarmen til en pasient. Med full konsentrasjon leita hun etter forandringer på skjermen.
– Da tenkte jeg at, hvis du ikke følger veldig nøye med, mister fokus litt, så kan du gå glipp av det. Så kommer pasienten tilbake om ti-femten år og har kreft. Det er sårbart. Det vil jeg gjerne unngå, sier hun.
Barua forteller at sjøl de beste gjør feil. Det er vanskelig å se forskjell på ulike forstadier av noe som kan være kreft. Så hvordan kan vi se forskjell på farlige og ufarlige endringer i tarmen?
– Så dukket det opp et prosjekt. En av foreleserne jeg hadde hatt spurte om jeg ville forske på kunstig intelligens og hvordan man kan se forskjell på polyppene.
Metoden ble bildegjenkjenning, med en algoritme som kunne skille mellom den farlige og den ufarlige typen. Hun sier at nesten ingen legekolleger hadde noe tro på det, men selv mente Barua at dette var løsningen hun hadde lett etter. Egentlig skulle prosjektet være ganske lite. Men med tida este det ut til å bli en hel doktorgrad.
Eneste problem: Ideen virket ikke så bra som den skulle. Hensikten var at man kunne bruke kunstig intelligens til å se forskjell på farlige og ufarlige tarmpolypper.
– Det var ikke noen særlig forskjell på legene når de bare brukte tradisjonelle metoder og når de brukte AI i tillegg.
Resultatet overraska Barua og teamet hennes.
– Vi bare … hæ? Men så innså vi at det er et godt resultat. Det er altfor mange AI-studier som har positive funn, og for få som har negative resultater. Dette var et nøkternt funn som viser at legene er gode til dette selv uten AI, sier hun.
AI som oppdager antibiotika
Nå har Ishita gitt ut boka «Kunstig intelligens redder liv: AI er legenes nye superkrefter», på Cappelen Damm. Dagsavisen møter henne i forlagets lokaler, for å finne ut av hva kunstig intelligens har med legevitenskapen å gjøre.
Barua ga seg ikke med kunstig intelligens etter det bare helt passe vellykka forskningsprosjektet. Nå begynte hun å undersøke hva annet AI kan gjøre for medisinen. Kan datamaskinene oppdage nye legemidler, andre typer antibiotika? Hva kan språkmodeller gjøre?
Det har allerede skjedd mye, forteller hun. Ved hjelp av kunstig intelligens oppdaga for eksempel et forskerteam antibiotikumet halicin. Senere fant teamet enda et antibiotika.
– To nye antibiotika er funnet de siste få årene. Tilsvarende har vi brukt de 35 siste årene på å finne bare ett, sier Barua.
– Mange medisinske gjennombrudd er kommet på grunn av slurv og tilfeldigheter?
– Ja. Og nå slurver vi ikke like mye lenger. Penicillin ble oppdaget sånn, da en skål med bakterier til dyrking ble forurenset av muggsopp. Men for å forstå hva man har oppdaget må man ha flaks og kunnskap. I fremtiden er du kanskje ikke så avhengig av både flaks og talent. Du kan bruke AI for å finne det.
[ Å lure roboter er viktig, mener Inga Strümke ]
Legen, pasienten og AI-en
Barua ser fram til dagen hvor dokumentasjon av legens arbeid blir enklere med bruk av språkmodeller. I dag bruker leger mye tid og krefter på å skrive ned hva de har observert og gjort.
– Jeg har mer øyekontakt med dataskjermen enn med pasientene. Det er veldig feil, sier hun.
– Jeg vil gå inn i et rom med en pasient. Si høyt hva jeg har funnet ut, så det blir tatt opp. Deretter vil jeg ha et utkast laget med talegjenkjenning, og så sjekke og rette etterpå. Teknologien er snart der. Spørsmålet er om det blir tilgjengelig for helsepersonell, sier hun.
– Jeg håper du får AI-verktøy som tar de lavthengende fruktene, uten at det går på bekostning av pasientbehandlingen. Jeg vil ikke tyne mer ut av hver krone, men gjøre jobben mer levelig, forteller hun.

– Hvordan funker det å spørre chatGPT om hjelp, som lege?
– Både og. Den er overraskende bra på diagnostikk. Men du må være ekspert for å vite når rådet er dårlig og skadelig. Det er litt som et Google-søk, du kan få opp hva som helst. Hvis du skriver «blod i avføringen» i Google, så får du opp svar om tarmkreft. Men Google vet ikke at du er 17 år, og sannsynligvis bare har en rift eller en hemoroide.
Hun mener ChatGPT allerede er mye bedre enn Google, til å gi medisinske råd.
– Det første den svarer er «jeg er ikke lege». Den gir veldig ofte gode svar, men noen ganger helt på bærtur. Å bare basere seg på råd fra ChatGPT er farlig. Du må ha en kontrollmekanisme, sier hun.
Barua mener leger ikke kan bruke ChatGPT som verktøy i særlig grad i dag, på grunn av personvern.
– Du kan ikke bare lime et journalnotat inn i ChatGPT. Men du kan generalisere. «La oss si en pasient har disse og disse symptomene, hvordan ville du gått fram?» Du får en slags klinisk beslutningsstøtte. Men du må som lege vite om det høres riktig ut.
[ Vil du være med å leke «avslør roboten»? ]
Usikker på å anbefale AI
– Vil du oppfordre folk til å sjekke helseproblemene sine med ChatGPT?
– Hvis alternativet er Google-søk er ChatGPT bedre. Jeg personlig synes dette fungerer overraskende godt, sier hun, og legger til:
– Det er ubehagelig å si at jeg anbefaler det. Ingen leger synes noe om at pasientene har googlet. Det skaper bare helseangst. Men dette synes jeg ikke er like ille. Gitt at du forstår at dette er et verktøy laget for å generere tekst. Og har du symptomer: Gå til legen.
– Man kan jo ikke gå til legen med alle symptomene sine!
– Enig. Man lurer jo på hvor mye ting haster også. Fastlegen har kanskje ikke ledig time før om en uke. Dette er jo noe folk gjør.
[ Slik ser Dagbladet ut, med Høyre-toppens nettprogram: – Mest for moro skyld ]
Alle må bli helsefreaks
– Hvordan blir den fjerne framtida?
– Jeg tror vi kommer til å monitorere og følge med på helsa på en helt annen måte. Til nå har vi ikke hatt ressurser og regnekraft til det. Med kunstig intelligens vil vi tenke på preventiv helse og forebygging for å unngå sykdom. Men vi vil også få behandling som er skreddersydd for hvert individ og deres genetiske profil.
Svaret bringer tankene over til filmen og boka American Psycho. Hvor hovedpersonen og skurken Patrick Bateman er rik, vellykka, pen, veldig opptatt av egen helse og trening, samtidig som han lever et dobbeltliv som seriemorder.
– Skal vi alle bli sånne helsefreaks?
– Ja, vi blir kanskje nødt til det. Du kan ikke bare knipse og få flere helsepersonell. Alle kan ikke bli helsepersonell. Hva er svaret da? Teknologi er noe av det. Forebyggende tiltak er også en del av svaret.
– Men blir det behov for mindre helsepersonell om jeg lever til jeg er 110? Da blir jeg bare sjuk seinere?
– Det er et godt poeng, både filosofisk og praktisk. Men jeg er mer opptatt av hva det kan gjøre for problemene vi har i dag. Hvis du ikke ønsker å holde deg frisk, da lar du være. Men jeg tror at hvis du er interessert i å ta bedre vare på helsen din, så er dette muligheter du vil ha. Hvordan kan du unngå diabetes? Hjelp med vektreduksjon. Om du ikke har lyst, så gjør du det ikke.
– Vi veit jo allerede mye om hvordan å holde oss friske?
– Ja, det er argumentet for at dette ikke kommer til å funke. De som bruker det er kanskje Patrick Bateman-folka. De som vil ha det ekstreme fokuset. De andre bryr seg ikke.
– Ingen spiser jo fem om dagen. Vi har allerede kunnskap vi ikke benytter oss av. Kanskje dette gir oss verktøy som bare de slanke, rike og sunne bruker likevel.

[ Osloskolen vil gi ChatGPT til elever og lærere ]
Må testes som medisin
– Når jeg ber ChatGPT om å skrive tekst, så får jeg gjerne terningkast to-tekst. Ikke det beste. Men jeg vil ikke ha terningkast to-medisin!
– AI er jo ikke én ting. Det de bruker i språkmodeller er noe helt annet enn hva du bruker hos legen for diagnostikk og behandling. Legen som bruker et AI-verktøy må vite at det er blitt validert. Du vil ikke akseptere at en lege er dårlig. Hvis legen bruker kunstig intelligens må den vite at det er godt nok testet.
Ishita Barua mener vi kommer til å måtte teste kunstig intelligens på linje med legemidler. Med store, kliniske studier på mange pasienter over tid. For å vite at den kunstige intelligensen faktisk er bra for oss, og virker.
– Vi må for eksempel ha randomiserte kontrollerte studier. Og sjekke for placebo. Du kan ha leger som bruker det på pasientene og noen som ikke gjør det – så sammenligner du de to gruppene og vet dermed hvilken effekt AI-verktøyet har hatt. Jeg tror du må kreve like mye av kunstig intelligens som når legemidler blir testet i kliniske studier, sier hun.
– Legemiddelselskapene er jo ikke kjent for å vike fra en god profittmulighet. Hvordan skal man sørge for at kunstig intelligens faktisk blir bra for oss?
– Vi må ha streng regulering. Dette gjelder mennesker, det er ikke «move fast and break things», som Mark Zuckerberg sier.
– Hva er det verste som kan skje?
– Helt ærlig, jeg er redd for algoritmisk diskriminering. I stedet for likebehandling får du forskjellsbehandling. Hvis verktøyene er trent på en annen befolkning enn du bruker den på.
[ Studie: Dårlig hørsel en viktig risikofaktor for demens hos eldre ]
Vant pris – ga ut bok
Så var det den doktorgraden hennes, da. Som sagt, resultatene var ikke så gode. De sa ikke at leger nå bare bør droppe å leite etter polypper i tarmen, og overlate dem til maskinene. Men Barua er like glad.
– Vi hadde jo forhåpninger om at det skulle være store forskjeller. De fleste andre studiene jeg så om kunstig intelligens var veldig positive og ga svært gode resultater. Men forskningsresultater skal ikke være bare positive. Da har du en publikasjonsbias. Så egentlig var det bra. Et unikt funn, sier hun.
Men hun regnet i hvert fall ikke med at forskningen skulle ende opp med å bli publisert i noe imponerende medisinsk tidsskrift.
– Vi endte i New England Journal of Medicine, sier hun.
På toppen av det hele vant hun Fulbrights artikkelpris for unge forskere. Og har doktorgrad i kunstig intelligens og medisin. Og nå har hun gitt ut bok. Så helt forgjeves var det neppe.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
[ Birgitte (60) har ikke helse til å jobbe mer: – Jeg har mye smerter ]
[ Molly ble født i uke 26. Åtte dager senere fikk moren holde henne ]