Nyheter

Kiropraktor-behandling blir dyrere neste år

Styreleder i Norsk Kiropraktorforening kaller kuttet i refusjonsordningen for usosialt, og mener det vil ramme en sårbar pasientgruppe og føre til økt belastning på resten av helsevesenet.

I neste års statsbudsjett kuttes det 100 millioner kroner i refusjonsordningen for kiropraktorer. Dermed må alle som trenger hjelp med muskler og ledd, betale mer for behandlingen.

Det har ført til kraftige reaksjoner fra blant annet Norsk Kiropraktorforening, som nå frykter at mange pasienter vil ende med å gå ubehandlet for plagene sine.

– Dette kuttet er direkte usosialt, sier styreleder i Norsk Kiropraktorforening, Anne Marie Selboskar Selven, til Dagsavisen.

Rammer de mest sårbare

Omlag 1,4 millioner nordmenn har muskel- og skjelettplager, ifølge tall fra Kiropraktorforeningen.

– De mest vanlige yrkesgruppene som rammes er lavtlønte og kvinnedominerte yrker, slik som helse- og omsorgsarbeidere, og førskolelærere hvor høy forekomst er dokumentert.

Selven mener derfor at kuttet først og fremst vil ramme allerede sårbare og utsatte pasientgrupper.

– Dette er i tillegg de pasientgruppene som særlig er rammet av muskelskjelettlidelser.

Samtidig peker hun på at kuttet kommer til å ramme andre deler av helsevesenet også.

– Det risikerer å tvinge de som søker hjelp inn på en allerede belastet fastlegeordning og en kommunal fysioterapitjeneste som har lange ventetider. Dette vil høyst sannsynlig øke sykefraværet og påføre samfunnet vesentlig større kostnader enn det regjeringen forsøker å spare ved å kutte i kiropraktorrefusjonene.

Akkurat hvor stor prisøkning det vil bli på tjenestene, er vanskelig å anslå. Men ifølge Helse- og omsorgsdepartementet vil det ligge på mellom 40 og 70 kroner per time.

– Men per i dag er det allerede pasienter som velger bort behandling hos kiropraktorer på grunn av prisen. Det er mange nordmenn som det siste året har fått sterkt svekket privatøkonomi, og som opplever at prisen overstiger sin økonomiske smerteterskel. Selv om kiropraktorer i snitt behandler 5,4 ganger, må de da med dårligere råd velge bort den behandlingen de ønsker seg. Prisøkningen vil også øke terskelen for fastleger til å anbefale kiropraktorbehandling for sine pasienter, mener Selven.

– Hvilke konsekvenser vil det få for henholdsvis kiropraktorene og pasientene?

– Færre vil oppsøke kiropraktor som kan bidra til at man kan unngå sykmelding og holde seg i arbeid. Dette vil i enda større grad bidra til et todelt helsesystem.

Kiropraktikk er en behandlingsmetode der målet er å få muskler og ledd til å fungere optimalt sammen, og har vært praktisert i Norge siden 1922 ifølge NHI.

Største årsak til sykefravær

Statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt sier til Dagsrevyen den 12. november at kuttet har vært en ren prioriteringssak. Ved å kutte 100 millioner i refusjonsordningen til kiropraktorpasienter kan de styrke fastlegeordningen, sykehusene og kommunenes lavterskeltjenestene for psykisk helse.

Han sier også at fysioterapeuter med offentlig driftstilskudd er et fullgodt alternativ for kiropraktorpasientene. Det er ikke Selven enig i, og peker blant annet på at fysioterapeuter ikke kan skrive ut sykemeldinger slik som kiropraktorer kan.

– Muskelskjelettplager er den største enkeltårsak til sykefravær i Norge. Det er per i dag ingen helhetlig strategi eller plan hos myndighetene for å håndtere denne enormt store og kostbare helseutfordringen, sier Selven.

– Å kutte 100 millioner fra en tjeneste som behandler 400.000 nordmenn med muskelskjelettplager, inkludert en tredjedel av alle ryggpasienter, er i hvert fall ikke et skritt i riktig retning for å forbedre tilbudet til denne pasientgruppen, mener hun.

– Man burde se på ressursene som allerede finnes og bevare mulighetene for samhandling og oppgavedeling i primærhelsetjenesten. Kiropraktorer innehar dette primærhelseansvaret.

– Hvordan påvirker det næringslivet om folk slutter å gå til kiropraktor på grunn av høye priser?

– Når vi vet at muskelskjelettlidelser er den største enkeltårsaken til sykefravær, kan dette kuttet dessverre føre til økt sykefravær og større kostnader for samfunnet, sier Selven.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen



Mer fra Dagsavisen