Nyheter

Kaster ut private: – Deichman er et bibliotek, og det er nok

Anita Leirvik North er Oslos nye kulturbyråd. Så langt har hun lyttet til demonstrerende kunstnere, og bedt biblioteket kvitte seg med private leietagere.

– Deichman er et bibliotek, og det er nok. Å leie ut kommersielt skal ikke være nødvendig. Da er det fint at vi kan gi biblioteket tilbake de arealene.

Det sier Anita Leirvik North til Dagsavisen. Hun er den nye sjefen for kultur i Oslo kommune. Og blant ansvarsområdene hennes er nettopp Deichman, etaten som driver bibliotekene i Oslo. Kremen på kaka er hovedbiblioteket, som åpnet i Bjørvika sommeren 2020.

Men byggeprosessen ble dyr. Og det rødgrønne byrådet den gang kom fram til at deler av bygget måtte leies ut til private, for å spare penger. Høyre har tidligere lovet å kaste ut de private om de skulle vinne valget. Nå tar den nye kulturbyråden grep for å holde løftet.

– Deichman er et eksempel på noe som fungerer utrolig bra. Jeg har aldri vært der uten at det har vært stapp fullt, sier Leirvik North til Dagsavisen.

Hun forteller at byrådet allerede har sendt brev til Deichman. Brevet er startskuddet i en prosess som skal ende med at hele bibliotekbygget blir bibliotek. Og at private som kommunikasjonsbyrået Wergeland Apenes og designerne i Scandinavian Design Group må finne et annet sted å holde til.

– Vi har gjort Deichman klar over at vårt standpunkt er at vi ikke ønsker kommersielle leietakere. Der har vi bedt om en oversikt over kontrakter og sånt. Vår intensjon er at det skal avvikles.

– Men dere har ikke budsjettert for det i 2024?

– Vi får se hva resultatet av den runden med Deichman blir, sier hun.

Lager kulturkonferanse

Men hva skal egentlig den nye kulturbyråden gjøre? Hva er de store grepene for kulturen i kommunen?

– Oslo har jo blitt kåret til årets kulturkommune. Det er mye som fungerer. Og Høyre er ikke tilhenger av revolusjon. Så jeg ser ikke for meg dramatiske endringer. Vi er opptatt av forutsigbare rammebetingelser og skal være en tilrettelegger for det, sier hun.

Tirsdag skal Leirvik North åpne en nyvinning i byen: Oslo kommunes kulturkonferanse skal samle kulturlivet i Oslo. Der skal mange forskjellige deler av kulturen møtes og diskutere utviklinga i kulturbyen. Rubb og stubb av store kulturinstitusjoner kommer, både kommunale og andre, samt en god del små. Første innlegg er det kulturbyråden selv som skal holde, under tittelen «Ambisjoner for kulturbyen Oslo».

Med blomster

– Tirsdag er min mulighet til å bli kjent med store deler av kulturlivet på en gang. Det ser jeg frem til, å få bedre overblikk over hva som rører seg. Det er jo mye. Budskapet mitt er at jeg ønsker å lytte, så jeg kan være en klok byråd for kulturlivet, sier hun.

Etter hennes første langmåned på byrådskontoret er det kunstnerne hun tilsynelatende har lyttet mest til. Byens billedkunstnere står nemlig i en skvis når de drøyt 150 atelierene på Ila og i Myntgata stenges omtrent samtidig. Det ble demonstrasjoner utenfor rådhuset, og North Leirvik fikk sørget for å utsette Myntgata-nedstenginga med tre måneder. Med antydning om enda en tremåneders utsettelse.

– Jeg jobber med å løse det problemet på lang sikt, men vi håper det kan løse mye på kort sikt. Det er et godt eksempel på et problem som trenger en langsiktig løsning, og hvor vi ikke kan fortsette med ad hoc-løsninger, sier Leirvik North.

Med seks måneders pusterom håper hun at det kan være mulig å åpne nye atelierer i lokalene til den gamle Veterinærhøyskolen på Adamstuen.

– Hva med resten av kulturen? Ikke alle kunstnere bruker pensel?

– Det er viktig at vi som politikere hører på faglige vurderinger. Men det er ikke de som roper høyest og lager demonstrasjoner som skal få alt. Det skal jo være rettferdig, i den grad det er mulig. Men man må veie grupper opp mot hverandre. Noen må prioritere.

Kutter halv pris i Kulturskolen

– Hva er de viktigste målene dine i kulturpolitikken?

– Jeg er veldig opptatt av barn og ungdom, være det seg i kultur eller idrett. Men hvis vi skal tilrettelegge for barn og ungdom må det være profesjonelle der ute. Det som er viktig er at det er lavterskel å få sitt første møte med kulturlivet.

– Likevel kutta byrådet muligheten for å få halv pris i Kulturskolen, allerede på første budsjett?

– Det var en prøveordning. Målsettingen var å få flere barn og unge inn i Kulturskolen. Når det ikke skjedde, er det viktig å bruke pengene på annet. Når man ser at det ikke har noen effekt er det viktig å korrigere kursen.

Ordningen med halv pris ble innført i 2021. Kulturskolen, som lærer unge i Oslo ting som dans, teater, musikk, visuell kunst og dataspill (!), tilbød da halv pris på en del av skolene hvor folk hadde falt fra, under pandemien. Nå blir det altså fullpris på alle.

– Er det viktig for deg å få flere inn i Kulturskolen?

– Ikke i seg selv. Det er viktig at barn og unge skal få tilgang til kultur.

I stedet trekker hun fram barnesatsingen til bibliotekene og Munch som eksempel på hvordan man kan få til det.

Portrett

– De har vært veldig flinke til å se hvordan man inkluderer barn. Vi må se på hvilke prioriteringer vi vil gjøre. Da vil fokuset ligge mot barn og unge. Det er der alt starter, sier hun.

Likevel forteller hun at Kulturskolen skal satses på, også framover.

– Vi skal hele tiden fokusere på hvordan vi får mer kultur for pengene. Men vi må også se hvordan kulturen kan skape sine egne inntekter, selv om ikke all kultur skal være kommersielt.

Hva om du hadde en milliard?

– Hvor mange lokalbibliotek trenger vi?

– Det er et godt spørsmål. Vi trakk bibliotekplanen og vil vurdere den på nytt. Jeg har ikke noe godt svar på det nå. Jeg er har et veldig godt forhold til bibliotekene. Samtidig er jeg opptatt av at vi styrker skolebibliotekene. Så jeg tenker at det må være en balanse. Vi vil gjerne at barn skal lese. Det skjer jo på flere arenaer.

– Hva med Oslo Nye Teater? Er det riktig at kommunen eier og finansierer det?

– De produserer mye bra, til glede for innbyggerne våre. Vi har ikke foreslått noen kutt der. Per i dag eier vi Oslo Nye, og det forholder jeg meg til. Inntil noe annet måtte inntreffe ønsker vi at Oslo Nye skal være det beste teatret det kan være, sier hun.

De siste årene har det vært store investeringer på hennes områder. Kulturen har fått viktige bygg som Deichman og Munch i Bjørvika. Idretten har fått mange flere kunstgressbaner. Men foreløpig ser det ut som at investeringene har bremset opp. I forrige uke fikk Leirvik North sterk kritikk av idretten, for ikke å ha prioritert nye idrettsanlegg i det nye budsjettet. Heller ikke på kultursida er det investeringer å spore.

– Man har hatt stor satsing på de store. Vi har bygget Deichman og Munch. Nå blir det antakelig at vi skal satse på kulturen lokalt. Vi trenger ikke et nytt Munch. Nå er det mer lokalt vi trenger, sier Leirvik North.

– Men hvis du hadde en milliard eller fem. Hva ville du bygd? Til kulturen?

– Alle vil jo ha et kulturbygg etter seg, og si at «dette har jeg lagd». Men jeg ville vel heller fordelt pengene på bredden. Det kan være alt mulig. Vi har snakket med Oslo musikkråd, som snakker om at det mangler gode nok lokaler for musikkutøvelse. Det er jo ikke en konserthall man ser for seg, men enklere lokaler rundt i bydelene. Dette er jo ting vi må få litt oversikt over. Vi har jo nesten ikke satt i gang ennå.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Nyeste fra Dagsavisen.no: