Nyheter

– Det er teorier om at matsvinnet er noe større for de med dårligst råd

Hver nordmann kaster årlig over 40 kilo spiselig mat. Én aldersgruppe kaster mest. I Indre Østfold er matsvinnet 51 kilo per innbygger.

– Våre spørreundersøkelser i 2022 og 2023 antyder at matsvinnet er noe redusert, særlig for de relativt dyre matvarene. Samtidig fins det teorier om at matsvinnet er noe større for de med dårligst råd, på grunn av at de i større grad er avhengig av å kjøpe mat av dårligere kvalitet, sier Aina Elstad Stensgård, forsker ved Norsk institutt for bærekraftsforskning (NORSUS).

Aina Elstad Stensgård, forsker og researcher ved Norsk institutt for bærekraftsforskning.

Usikker utvikling

Den siste oversikten på matsvinn viser at hver nordmann kaster 40,2 kilo spiselig mat. Resultatet fra 2020 sammenlignet med nasjonal måling i 2016 viste at matsvinnet ble redusert med seks prosent.

– Siden vi bare kan sammenligne 2016 med 2020, er utviklingen veldig usikker – da effekten av pandemien ikke er kjent. Mange var mer hjemme, noe som kunne tale for økt matsvinn, men samtidig rapporterte mange forbrukere at de hadde mer tid og forutsigbarhet i hverdagen under pandemien – og dermed kastet mindre mat, sier Stensgård til Dagsavisen.

51 kilo matsvinn per innbygger utgjør hele 7.000 kroner i året.

—  Renovasjonsleder Thomas Haneborg om hva matsvinn koster den enkelte forbruker.


Kaster 51 kilo mat

Indre Østfold renovasjon, eid av kommunene Indre Østfold, Marker og Skiptvet, har de siste årene registrert en markant økning i mengden matavfall. Allerede i 2006 startet kommunene henting av matavfall fra husholdningene.

– Den store økningen i matavfall de siste årene kan ergo ikke tilskrives «nyhetens interesse», ei heller stor tilflytting, sier Thomas Haneborg, daglig leder i renovasjonsselskapet – og legger til:

– Spørsmålene man kan stille seg er om vi har blitt flinkere til å kildesortere? Forbruker vi mer? Eller kjøper vi for mye mat?

Noen av svarene har renovasjonslederen selv i analyser som er gjennomført.

Thomas Haneborg forklarer:

– Når det gjelder mengden matsvinn i matavfallet, viser sammenlignbare tall fra Oslo kommune at indre østfoldingen kaster 51 kilo brukbar mat hvert år! Plukkanalyser av vårt restavfall viser også at det inneholder hele 34,5 prosent matavfall – lagt i feil beholder altså.

Pilen for mengde innlevert matavfall i Indre Østfold går rett til værs. – Økt matsvinn kan være en årsak, mener Thomas Haneborg, daglig leder i Indre Østfold renovasjon.

Matsvinn blir tusenlapper

Haneborg påpeker at snitt-tallet på matsvinn per innbygger er skyhøyt hensyntatt at dette er beregnet ut fra det totale innbyggertallet. Alle aldersgrupper og familiesituasjoner.

– Får vi ned matsvinnet reduseres klimaavtrykket, det er selvfølgelig veldig bra. Men kronene som går rett i matavfallet er også noe alle burde tenke over. Med SSBs beregning av matvarepriser som grunnlag, utgjør 51 kilo matsvinn per innbygger hele 7.000 kroner i året. Verdt å merke seg, avslutter Thomas Haneborg, daglig leder i Indre Østfold renovasjon.

Det har lenge vært kjent at de unge kaster mest. Nå er det de mellom 40 og 50 år.

—  Anne Marie Schrøder i Matvett om hvilke grupper som har størst matsvinn.

Aina Elstad Stensgård i NORSUS mener økningen i matavfall i Indre Østfold kan skyldes mer matsvinn. Gitt at mengden matavfall i restavfallet også er likt gjennom perioden.

– Samtidig er det viktig å understreke at matavfall ikke er det samme som matsvinn. Matsvinn er nemlig bare de nyttbare delene av maten, og inkluderer for eksempel ikke kaffegrut, skall og bein. Det betyr at i teorien kan matavfallet øke uten at matsvinnet øker, sier Stensgård og forklarer:

– For eksempel hvis innbyggerne blir veldig mye flinkere til å lage mat fra bunnen av, eller brått drikker mye mer traktekaffe – men det er nok mindre sannsynlig at det skal slå så hardt ut. En siste, og kanskje mer sannsynlig mulighet, er at økningen skyldes feilsorteringer av for eksempel hageavfall, tørkepapir eller lignende.

450.000 tonn mat i søpla

Årets forbrukerundersøkelse om selvrapportert matsvinn viser at vi fortsatt kaster mest brød, grønnsaker, flytende meierivarer og drikkevarer. Mesteparten av det vi kaster er ubrukt eller delvis brukt mat.

---

MATVETTREGLENE

  • Husk at all mat har en verdi og fortjener å bli spist.
  • Planlegg innkjøpene dine og bruk handleliste.
  • Rydd i kjøleskapet og fryseren, så du vet hva du har.
  • Oppbevar maten din riktig. Husk at kjøleskapet skal holde mellom 2–4 grader og fryseren -18 grader.
  • Bruk sansene dine. Ikke kast mat selv om den har gått ut på dato før du har sjekket om maten fremdeles er bra.
  • Avkjøl maten raskt og frys eller legg i kjøleskapet det du har til overs.
  • Oppbevar mat du har til overs i tett emballasje i kjøleskap eller fryser.
  • Frys brød som ikke skal spises neste dag.
  • La torsdag være «Restetorsdag». Bruk opp rester av råvarer og ferdige retter før du handler ny mat til helgen.
  • Tenk alternativ bruk av råvarer som ikke er helt ferske lenger. En bløt tomat er god i pastasausen selv om den ikke passer i salaten.

Kilde: Matvett

---

Undersøkelsen viser også at vi kaster mest mat som følge av at vi har glemt maten i kjøleskapet eller et annet sted, at maten hadde kort holdbarhet, dårlig kvalitet ved innkjøp, og at vi kjøpte for mye. Årsaken til at vi kjøper for mye mat skyldes ofte at forbrukerpakningen er for stor, at vi har feilberegnet hvor mye vi trenger – eller at vi har glemt hva vi har hjemme.

Anne Marie Schrøder, kommunikasjonssjef i Matvett, henviser til rapporten:

– Det har lenge vært kjent at de unge kaster mest, men dette bildet kan se ut til å være i endring: De unge har nemlig redusert mengde selvrapportert matsvinn fra 2022 til 2023, mens de eldre har økt sitt. Nå er det de mellom 40 og 50 år som kaster mest.

Anne Marie Schrøder, kommunikasjonssjef, Matvett.

I forhold til matsvinnet i Indre Østfold har Schrøder registrert at noen andre avfallsselskaper i landet oppgir at matsvinnet i husholdningene synker, men at det fremdeles er utfordringer med å få folk til å sortere riktig.

– Vi har ikke fylkesvise tall på matsvinn, men totalt for norske husholdninger. Totalt kartlagt matsvinn i Norge er 450.000 tonn, hvor forbrukere utgjør nesten halvparten av dette med 216.000 tonn spiselig mat som havner i søpla, avslutter Anne Marie Schrøder i Matvett.

Mengden matavfall har økt kraftig, det samme gjelder innlevert elektroavfall. Selv i en dyrtid. Thomas Haneborg er daglig leder i Indre Østfold renovasjon.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Nyeste fra Dagsavisen.no: