Krisesenter-leder ber regjeringen skjønne alvoret rundt vold

– Det er mange partnerdrap i Norge hvert år. Barn blir også drept av foreldre. Vi er nødt til å begynne å skjønne alvoret.

Det sier Wanja Jeanette Sæther, leder ved Krisesenteret i Salten.

Hun mener Norge har en lang vei å gå, og ber nå regjeringen om å skjønne alvoret.

Internasjonal dag

Lørdag 25. november er den internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinner. Siden 1981 har denne datoen markert arbeidet for å forhindre vold mot kvinner og jenter, som FN regner som et av de mest systematiske og utbredte menneskerettighetsbruddene i verden.

Også i Norge er det høye forekomster av vold mot kvinner. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress publiserte i februar en undersøkelse som viser at én av fem norske kvinner rapporterer å ha blitt voldtatt minst én gang, og halvparten av norske menn oppgir å ha vært utsatt for alvorlig fysisk vold.

Menn blir også rammet, men undersøkelsen viste en klar overvekt av kvinner som blir utsatt for vold og overgrep. Én av ti kvinner er utsatt for fysisk partnervold.

– Vi ser dessverre at mange kvinner er utsatt for gjentatte overgrep på en arena som i utgangspunktet skal være trygg, og der omverdenen har lite innsyn. Kjønnsforskjellene som er avdekket i studien understøtter at vold mot kvinner utgjør et likestillingsproblem, sa forsker ved NKVTS, Helene Flood Aakvaag, i forbindelse med publiseringen av rapporten.

[ Krigsseiler Oscar (102) kan måtte bo i campingvogn ]

Milliard-kostnad

Sæther sier flere undersøkelser det siste året viser at vold mot kvinner blir underprioritert.

I tillegg til NKVTS sin undersøkelse, har også kvinnehelseutvalget kommet med en rapport. Justisdepartementet har også vurdert de samfunnsøkonomiske konsekvensene av vold i nære relasjoner.

Det utgjorde en kostnad på 92,7 milliarder i 2021.

– Det sier noe om omfanget av vold og overgrep, og hva vi kan spare dersom vi klarer å forebygge. Vi er nødt til å tenke forebygging, dersom vi skal få ned disse kostnadene. Dette er jo penger som kan brukes på andre felt, sier Sæther.

– Men skal man få ned de kostnadene, kreves det at politi og krisesenter får de ressursene som trengs, og at vi blir rustet til å forebygge, gripe inn og ivareta. Norske myndigheter må satse. Det må rettes en innsats, det må brukes penger, sier hun.

– Så innsatsen fra regjeringen nå er ikke nok?

– Absolutt ikke. Det er bare et blikk på krisesenter-tilbudet, så er det for lite. Det er sentre som for eksempel driver med bakvakt, som ikke gir et tilbud til menn, og ikke gir et skjermet tilbud. Det er åpenbart at det ikke brukes nok penger, sier hun, og sier det må rettes mer fokus på vold i nære relasjoner i flere utdanninger – som barnevernspedagog, lærer, politi og helsepersonell.

Nå er regjeringen i gang med en revidering av krisesenterloven, som trådte i kraft i 2010.

Sæther mener krisesentrene har blitt får lite tatt med i utformingen av loven, men vil benytte muligheten i høringen til å si hva de mener. Blant annet det at kommuner nå kan tolke loven ut fra hvordan det passer dem, og deres økonomiske situasjon.

– Det krever ganske store endringer i lovverket for at vi skal kunne gi et tilbud som er tilgjengelig, faglig forsvarlig og tilpasset de voldsutsattes behov.

– En livline

Digitale samtaler er nyttige. Det forteller en kvinne som hørte på podcast hvor Sæther var gjest. Temaet var at ressurssterke kvinner ble utsatt for vold i nære relasjoner, og at kriser i samfunnet som panedmien fører til økning av vold i hjemmet.

– Dagen etter ringte jeg krisesenteret, sier hun, og forteller at hun siden har hatt digitale samtaler med senteret i snart to år.

Kvinnen ønsker å være anonym, men Dagsavisen kjenner hennes identitet. Hun sier samtalene med krisesenteret har vært en livline for at hun skulle greie å fungere igjen etter opplevelsene hun har vært utsatt for.

– Uten krisesenter hadde jeg kanskje aldri kommet ut av heldøgnspysjen, kanskje aldri fått et tilnærmet normalt hverdagsliv tilbake. Utrolig nok er jeg nå tilbake i full jobb igjen, sier hun.

Kvinnen peker på den faglige tyngden og omsorgen som avgjørende. Hun klarte å snakke om skambelagte tabu-tema, og fikk hjelp til å forstå og lære om mekanismene som skjer når man er utsatt for vold i nære relasjoner.

– Jeg lærte reaksjonene mine på de truende, skremmende og farlige opplevelsene jeg opplevde i eget hjem var helt adekvate. Jeg lærte betydningen av gaslighting, crazy-making, projeksjon og offerspill, sier hun.

I ettertid sier hun at hun fortsatt sliter med unngåelsesatferd.

– Jeg sover fortsatt dårlig og er veldig på vakt. Konsentrasjonen min er den siste tiden blitt langt bedre, og ikke minst er jeg i full jobb, sier hun.

Kvinnen sier hun ikke kjenner til kritikken fra Europarådet, men sier at et digitalt tilbud har fungert godt for henne.

– Men det er fortsatt altfor mye stigma rundt å være bruker av et krisesenter. Jeg håper i framtiden at tilbudet blir attraktivt for alle som trenger det.

Regjeringen skal vurdere endringer

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) sier regjeringen prioriterer innsatsen mot vold og overgrep høyt.

– Om kort tid legger regjeringa fram en opptrappingsplan om vold og overgrep mot barn, og vold i nære relasjoner. Regjeringa har i forslag til statsbudsjettet for 2024 foreslått over 100 millioner kroner til tiltak mot vold i nære relasjoner og vold og overgrep mot barn, sier Toppe til Dagsavisen.

Hun sier de er i gang med en gjennomgang av krisesentertilbudet, der de skal vurdere endringer i loven som kan øke kvaliteten. Hun sier det har kommet flere innspill om at tilbudet ikke er godt nok finansiert.

– Krisesentertilbudet er et kommunalt ansvar. Det er kommunene sin plikt å sikre et trygt botilbud til alle voldsutsatte, både kvinner, menn og barn. Dette gjelder også voldsutsatte med særlige utfordringer, som ikke kan bo på krisesenter. Jeg forventer at kommunene organiserer og finansierer sitt tilbud slik at det er i tråd med krisesenterloven, sier hun.

Hun sier kunnskap om vold og overgrep allerede inngår i mange av utdanningene Sæther refererer til.

-Men det er fremdeles viktig at man faktisk får kompetanse og kunnskap om vold og overgrep i utdanningene.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

[ – Vold i nære relasjoner er et stort og vedvarende menneskerettighetsproblem i Norge ]

[ Villa Lykkeberg lyssettes igjen: – Vold i nære relasjoner er aldri en privatsak ]